Advarer mot gigantisk vindkraftprosjekt i Skien: -Dette er vindkraft i praksis
Opptil 80 vindturbiner kan bli reist i Luksefjellområdet nord for Skien. Nye illustrasjoner viser hvor omfattende inngrepene kan bli. Motvind Norge mener planene må sees i sammenheng med eksplosjonen i planlagt kraftforbruk fra datasentre i Grenland.
Skagerak Kraft AS, Cloudberry Clean Energy ASA og Løvenskiold Fossum står bak Skien Vind, som i august sendte inn planinitiativ til Skien kommune. Selskapene ønsker å utrede muligheten for et stort vindkraftverk på Løvenskiold Fossums eiendom nord i kommunen.
Dersom kommunen åpner for videre behandling, skal prosjektet gjennom en plan og konsesjonsprosess med konsekvensutredninger.
Motvind Norge viser nå et bilde av hva planene faktisk vil innebære.
Bård S. Solem har visualisert prosjektet i terrenget og satt dimensjonene opp mot kjente konstruksjoner i Grenland.
-Når det snakkes om vindkraft, brukes gjerne ord som fornybar energi, kraftbehov og grønn omstilling, men det bildene viser er vindkraft i virkeligheten. En omfattende industrialisering av store natur og friluftsområder, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.
Opptil 80 enorme turbiner
Planene omfatter områdene rundt blant annet Hortafjell og Blåfjell ved Fjellvannet.
Illustrasjonene viser et scenario med opptil 80 turbiner. Turbinene som er omtalt i prosjektmaterialet vil bli svært store, og visualiseringene viser hvordan konstruksjoner i denne størrelsesordenen vil dominere landskapet.
I denne saken viser en av illustrasjonene dimensjonene opp mot Grenlandsbrua. En annen grafikk viser turbinene over skog og vann i Luksefjellområdet.
Fiskvik mener størrelsen på inngrepet lett forsvinner når prosjektet bare presenteres gjennom kart og produksjonstall.
-Du kan skrive antall megawatt og terrawattimer i et regneark, men det forteller svært lite om hva som faktisk skjer med landskapet. Når man ser dimensjonene opp mot kjente steder, forstår man at dette ikke er noen liten “energipark”. Det er et svært stort industrianlegg midt i naturen, sier Fiskvik i Motvind Norge.
Han mener det også er viktig å være tydelig på hvem som står bak.
-Skien Vind kan høres ut som en lokalt initiativ. Bak står Skagerak Kraft, Cloudberry og Løvenskiold Fossum. Det er disse aktørene som ønsker å utrede vindkraftutbyggingen, og det er naturlig at offentligheten kjenner navnene deres, fortsetter Fiskvik.
Samtidig vokser datasentrene
Skagerak Kraft begrunner initiativet med et økende behov for kraft i Grenland og skriver at mer fornybar kraft er nødvendig dersom eksisterende industri skal bestå og nye arbeidsplasser etableres.
Motvind Norge mener dette bildet er helt ufullstendig. For samtidig som kraftmangel brukes som argument for ny kraftproduksjon, reserveres store mengder kraft til helt nytt forbruk.
Det mest kjente eksemplet ligger på Gromstul i Skien. Google bygger der et av Norges største datasentre. Selskapet har fått innvilget 240 MW effekt og har søkt om opptil 860 MW. 240 MW tilsvarer rundt 2 TWh årlig dersom kapasiteten utnyttes kontinuerlig. 860 MW tilsvarer rundt 7,5 TWh. Tallene er også gjengitt i et skriftlig spørsmål og svar på Stortinget.
Google kjøpte en tomt på rundt 2000 mål på Gromstul og startet første byggetrinn i 2024.
Rådgiver Eivind Salen i Motvind Norge mener dette er avgjørende for å forstå vindkraftdebatten i Grenland.
-Det snakkes hele tiden om at Grenland trenger mer kraft. Da må vi også snakke om hvorfor behovet øker. Bare Google har fått innvilget et effektuttak på 240 MW, tilsvarende omtrent 2 TWh i året ved kontinuerlig bruk. De har søkt om langt mer. Dette er enorme kraftmengder, sier Salen.
Seks datasenterprosjekter
Motvind Norge har kartlagt seks datasenterprosjekter i Skien, Porsgrunn og Bamble. Dersom oppgitte effektbehov omregnes til kontinuerlig årsforbruk, utgjør de samlet rundt 13 TWh.
Til sammenligning har hele den norske vindkraftproduksjonen de siste årene ligget omtrent i samme størrelsesorden.
Salen mener derfor spørsmålet ikke bare kan være hvor Norge skal finne mer kraft.
-Det første spørsmålet må være hva vi skal bruke kraften til. Hvis vi åpner for enorme mengder nytt kraftforbruk, kan vi ikke etterpå peke på det samme forbruket og si at nå har vi kraftmangel og derfor må bygge ned mer natur, sier han.
Han mener Grenland illustrerer problemet særlig tydelig.
-Her har vi et av landets viktigste industriområder. Så planlegges det datasentre med et potensielt kraftforbruk på mange terawattimer, samtidig som nye vindkraftprosjekter presenteres som nødvendige for industrien. Vi må klare å diskutere prioriteringen av kraft, ikke bare produksjonen av mer, sier Salen.
Et industriområde i naturen
Vindkraftverket vil ikke bare bestå av selve turbinene.
Et anlegg i denne størrelsen krever også omfattende intern infrastruktur. Turbindeler skal transporteres inn, det må etableres veier og oppstillingsplasser, fundamenter må bygges og kraften må samles inn og føres ut av området.
Det er summen av disse inngrepene Motvind Norge mener innbyggerne må få et realistisk bilde av før kommunen tar stilling til videre planlegging.
-En vindturbin skal bygges, transporteres, fundamenteres og knyttes til et helt infrastruktursystem. Når man snakker om opptil 80 turbiner, blir det fullstending endring og ødeleggelse av et stort landskap, sier Fiskvik.
Utbyggerne vil konsekvensutrede
Skien Vind understreker på sin side at prosjektet befinner seg på et tidlig stadium. Da samarbeidet ble presentert, sa Cloudberry at hensikten var å skaffe et kunnskapsbasert grunnlag før selskapene tar stilling til veien videre.
Motvind Norge mener en konsekvensutredning ikke endrer det grunnleggende spørsmålet om arealbruk.
-Selvsagt skal konsekvensene utredes dersom prosjektet går videre. Men vi trenger ikke en konsekvensutredning for å forstå at opptil 80 svært store vindturbiner med tilhørende veier og infrastruktur vil forandre dette naturområdet dramatisk. Spørsmålet er om vi ønsker å ofre slike områder for å skaffe stadig mer kraft til stadig mer nytt forbruk, sier Fiskvik.
En større nasjonal konflikt
Eivind Salen i Motvind Norge mener utviklingen i Grenland er et bilde på en langt større nasjonal konflikt.
Datasentre hadde et målt norsk strømforbruk på rundt 3,2 TWh i 2025, mens det i august 2026 var reservert 3 841 MW nettkapasitet til datasentre nasjonalt. Det betyr ikke at all denne kapasiteten nødvendigvis blir tatt i bruk, men viser størrelsen på prosjektene som nå ønsker tilgang til kraftsystemet.
-Vi risikerer en selvforsterkende spiral. Først slipper vi inn nytt kraftforbruk i enorm skala. Så oppstår det et argument om kraftunderskudd. Deretter brukes underskuddet som begrunnelse for nye naturinngrep. Grenland bør være et varsko om hvor denne politikken kan føre oss, sier Salen.
Les mer: Datasentre i Norge: Motvind Norge advarer mot kraftsluk, høyere priser og press på naturen Passerte 25 000 medlemmer
Illustrasjonene av Skien-prosjektet ble også vist under Dyrsku'n i Seljord i starten av september 2026, der Motvind Norge samme helgen passerte 25 000 medlemmer.
John Fiskvik mener medlemsveksten viser at motstanden mot ny vindkraftutbygging fortsatt øker i Norge.
-25 000 medlemmer er en viktig milepæl, men planene vi nå ser over hele landet viser at vi trenger å bli enda flere. Skien er bare ett eksempel. Det kommer stadig nye prosjekter. Skal vi klare å bevare naturen og samtidig få en reell diskusjon om hva norsk kraft skal brukes til, trenger vi en sterk folkelig motvekt, sier Fiskvik.
Motvind Norges neste mål er 26 000 medlemmer.
