Melkøya tilbake i retten: Kraftkampen i Finnmark er ikke over
Denne uken møter Sametinget staten i Borgarting lagmannsrett i striden om elektrifiseringen av Melkøya. Utfallet kan få betydning langt utover strømforsyningen til industrianlegget. Natur, samiske rettigheter og kampen om kraften i Finnmark står på spill.
Fra 15. til 18. september behandler Borgarting lagmannsrett Sametingets anke i Melkøya saken. Striden gjelder Energidepartementets vedtak fra 2023 om fullelektrifisering av Hammerfest LNG.
Sametinget mener vedtaket er ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil, og at staten brøt både konsultasjonsplikten etter sameloven og kravet om konsekvensutredning.
Staten avviser dette. Oslo tingrett ga staten medhold i juli 2025, men Sametinget anket dommen.
For Motvind Norge er saken prinsipielt viktig.
-Når staten fatter et vedtak med så store konsekvenser for kraftsystemet, naturen og behovet for ny kraftutbygging, må hele regnestykket på bordet. Man kan ikke dele opp konsekvensene i enkeltsaker og late som om de ikke henger sammen, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.
Melkøya legger beslag på ytterligere 350 MW
Melkøya har lenge fått kraft fra strømnettet, men Snøhvit Future innebærer en kraftig økning. Anleggets samlede effektbehov vil bli rundt 410 MW, i tillegg til dagens forbruk har Equinor fått reservert ytterligere 350 MW kapasitet i nettet.
Ifølge Statnett er 1040 MW reservert til hydrogen- og ammoniakkfabrikker og 476 MW til datasenter.
Dette er en enorm reservasjon for denne landsdelen. Utgangspunktet er et betydelig kraftoverskudd, men nå er det meste av kraften allerede lovet bort til framtidige industriprosjekter, da særlig datasentre, hydrogen og ammoniakk i tillegg til petroleumsindustrien
Dette gjør at kraft kan være produsert og tilgjengelig i Nord Norge, samtidig som nye bedrifter får beskjed om at det ikke er plass til dem i kraftsystemet.
I april satte Statnett nye reservasjoner til større industriforbruk nord for Svartisen på vent. I Øst Finnmark ble samtidig grensen for vanlig forbruk redusert fra 5 MW til bare 1 MW.
Statnett peker på at kombinasjonen av reservert forbruk, forventet forbruksvekst, tilgjengelig kraftproduksjon og begrensninger i nettet gjør situasjonen uforsvarlig dersom alt det reserverte forbruket faktisk blir realisert.
Motvind Finnmark mener dette viser tydelig problemet med dagens system.
-Vi har et stort kraftoverskudd i nord, samtidig som enorme mengder kapasitet bindes opp til framtidige industriprosjekter. Melkøya alene har fått reservert ytterligere 350 MW. Samtidig står datasentre og svært kraftkrevende hydrogen og ammoniakkprosjekter foran i køen. Resultatet er at eksisterende næringsliv og mer realistiske etableringer får stadig mindre handlingsrom, sier Tore-Jan Gjerpe, leder i Motvind Finnmark.
Stortinget kunne ha grepet inn
Melkøya saken skapte politisk drama på Stortinget 5. februar 2026. Rødt hadde fremmet forslag om å frigi kraften som var reservert til elektrifiseringen. Et flertall lå an til å støtte forslaget, men SV snudde før voteringen.
Energiminister Terje Aasland hevdet at det ikke fantes juridisk grunnlag for å trekke reservasjonen tilbake. SV viste også til juridiske innvendinger da partiet trakk støtten.
Men den framstillingen fikk kraftig motbør fra juridisk hold.
Professor i offentlig rett, Benedikte Moltumyr Høgberg gikk hardt ut mot den juridiske argumentasjonen. Høgberg, som har doktorgrad i statsrett, avviste at Stortinget var juridisk bundet på den måten som ble framstilt.
Om påstanden om at det ville være grunnlovsstridig å snu, var hun svært tydelig:
-Det er rett og slett ikke sant. Det er tull.
Motvind Norge mener Stortinget hadde muligheten til å ta politisk ansvar, men lot den gå fra seg.
Kraftbehovet stopper ikke på Melkøya
Et sentralt spørsmål i rettssaken er sammenhengen mellom elektrifiseringen og behovet for mer kraft og nett.
Sametinget mener Melkøya bidrar til utbygginger som kan ramme samisk naturgrunnlag. Tingretten mente derimot at framtidig kraftutbygging ikke er en nødvendig konsekvens av vedtaket om elektrifisering.
Motvind Norge mener det blir kunstig å skille disse spørsmålene fra hverandre.
Ytterligere 350 MW må komme et sted fra. Når store deler av dagens kraftoverskudd samtidig reserveres til nytt forbruk, øker presset for mer kraftproduksjon og nye kraftlinjer.
-Finnmark er ikke en kraftreserve staten fritt kan forsyne seg av. Her bor mennesker, her drives næring og reindrift, og her finnes noen av landets største sammenhengende naturområder. Da må hele konsekvensen av Melkøya fram i lyset, sier Gjerpe i Motvind Finnmark.
For Motvind Norge er kravet enkelt: Konsekvensene må vurderes samlet, samiske rettigheter må respekteres og naturen i Finnmark kan ikke bli salderingsposten i elektrifiseringen av petroleumsindustrien.
Kampen om Melkøya er ikke over. Nå fortsetter den i retten.
