Varsellampene blinker i Grenland
I Luksefjell planlegges et svært stort vindkraftanlegg, samtidig som nye datasentre i Grenland kan utløse et kraftbehov i en helt annen størrelsesorden enn det regionen har i dag. To nye videoer viser hva dette kan bety for natur, arealer og friluftsliv.
Cloudberry Clean Energy, Skagerak Kraft og Løvenskiold Fossum ønsker å etablere vindkraft i Luksefjell nord i Skien kommune, midt i et stort og mye brukt friluftsområde, tett på verneområder og nabokommuner. Det er skissert inntil 80 vindturbiner innenfor et planområde på rundt 36 kvadratkilometer.
Men det er langt mer enn disse 36 kvadratkilometerne som vil bli berørt dersom planene realiseres. Beregninger som er visualisert i to nye filmer laget av Bård S. Solem i Motvind Norge, viser at området innenfor beregnet støynivå på 45 dB kan bli rundt 95 kvadratkilometer, mens området innenfor 40 dB kan bli rundt 180 kvadratkilometer. Trekker man en influenssone på fem kilometer rundt anlegget, snakker vi om rundt 330 kvadratkilometer.
Det betyr at konsekvensene vil merkes langt utenfor selve planområdet, både gjennom støy, visuelle virkninger, veibygging, sprenging, oppstillingsplasser og andre inngrep.
-Når utbyggerne snakker om et planområde på 36 kvadratkilometer, gir det et altfor snevert bilde av hvor stort område som faktisk blir berørt, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge og forsetter:
-Utbyggerne har oppgitt en mulig årsproduksjon på rundt 2 TWh. Med de moderate vindressursene i området er det grunn til å spørre hvor stor installert effekt som må til, hvor store turbinene må være og hvor tett de må stå.
Med rundt 2600 brukstimer tilsvarer 2 TWh en installert effekt på om lag 770 MW. Fordelt på mellom 60 og 80 turbiner betyr det svært store turbiner, samtidig som de må plasseres tett. Det vil igjen kunne føre til betydelige vaketap, fordi turbinene påvirker vindforholdene for turbinene som står bak.
Motvind Norge mener derfor at produksjonsanslagene må granskes nøye.
-Når det presenteres så store produksjonstall innenfor dette området, må kommunen og offentligheten få vite nøyaktig hvilke forutsetninger som ligger bak. Vindressurser, turbinstørrelser, plassering og vaketap må dokumenteres skikkelig, sier Fiskvik.
Områdene rundt blant annet Fjellvannet, Blåfjell og Hortafjell er viktige natur og friluftsområder. Dersom prosjektet blir realisert, vil store deler av dette landskapet bli preget av turbiner, anleggsveier, sprenging og permanente inngrep.
Se hva vindkraftplanene kan bety for Luksefjell
Datasentrene kan øke kraftpresset kraftig
Samtidig skjer det noe annet i Grenland som gjør vindkraftdiskusjonen enda mer aktuell. I Skien, Porsgrunn og Bamble er det foreslått seks datasentre med et samlet effektbehov på rundt 1886 MW, og flere er på vei.
Dersom en stor del av datasenterplanene blir realisert, vil det øke presset på både kraftproduksjon og strømnet kraftigt, samtidig som klassisk industri også ønsker tilgang på den samme energien.
Det er nettopp denne problemstillingen Motvind Norge mener blir diskutert for lite. Nye datasentre blir gjerne presentert som næringsutvikling og investeringer, mens spørsmålet om hvor kraften skal komme fra ikke får like stort fokus.
-Vi kan ikke diskutere stadig nye kraftsluk uten samtidig å diskutere konsekvensene. Hvis forbruket skal økes kraftig, må noen produsere mer strøm, og ny kraftproduksjon krever både arealer, nett og naturinngrep, sier Fiskvik.
Den andre videoen bruker Grenland som eksempel og viser hvilken størrelsesorden vi snakker om dersom et tilsvarende kraftbehov skulle dekkes med ny vindkraft, basert på faktisk produksjon fra eksisterende norske vindkraftanlegg.
Beregningen tilsvarer rundt 520 kvadratkilometer planareal, omtrent 920 kvadratkilometer innenfor beregnet 45 dB støysone og rundt 1600 kvadratkilometer innenfor 40 dB. En influenssone på fem kilometer vil samlet dekke rundt 4700 kvadratkilometer.
Dersom det samme kraftbehovet i stedet skulle dekkes med bakkemontert solkraft, viser beregningen et arealbehov på rundt 130 kvadratkilometer.
Det betyr selvsagt ikke at datasentrene vil få strøm direkte fra vindkraft eller solkraft i Grenland, til det er vindkraft alt for ustabilt. De produserer som kjent ikke strøm når det er vindstille.
Se hvilke arealkonsekvenser datasentrenes kraftbehov kan få
-Vindkraftplanene i Luksefjell og datasenterplanene i Grenland er to forskjellige saker, men de henger tett sammen. På den ene siden planlegges stadig mer kraftkrevende virksomhet, på den andre siden brukes behovet for mer kraft som argument for nye kraftverk og nye naturinngrep.
Det er derfor varsellampene blinker i Grenland.
MOTVIND NORGE VARSLET ALLEREDE I APRIL I en rapport fra april 2026 advarer Motvind Norge mot en utvikling som kan presse opp strømprisene, svekke eksisterende industri og utløse nye, omfattende naturinngrep. Norge risikerer å bruke enorme mengder kraft og natur på datasentre som gir få arbeidsplasser tilbake. Les mer her og se presentasjonen til Kaare Finbak under.: https://www.motvind.org/post/datasentre-i-norge-motvind-norge-advarer-mot-kraftsluk-h%C3%B8yere-priser-og-press-p%C3%A5-naturen
