Stortinget sa nei til utredningsplikt. Nå forsøker regjeringen å gå rundt vedtaket.
I juni avviste Stortinget et forslag om utredningsplikt i vindkraftsaker med 94 mot 7 stemmer. Fem måneder senere har regjeringen lagt frem et lovforslag som rett og slett ser bort fra det Stortinget har vedtatt. På Motvind Norges fagdag gikk Hogne Hongset gjennom historien bak den kommunale vetoretten og forklarte hvorfor han mener energiminister Terje Aasland nå er i ferd med å sette lokaldemokratiet til side. Hvem skal egentlig bestemme over arealbruken i norske kommuner? Er det kommunestyrene, gjennom plan- og bygningsloven, eller skal staten ha det avgjørende ordet gjennom energiloven?
Dette var spørsmålet da Hogne Hongset fra Motvind Norge holdt sitt innlegg under fagdagen «Nå avgjøres vindkraftkampen!» i Pressens Hus fredag 13. november.
Gjennom en historisk og politisk gjennomgang viste Hongset hvordan kommunenes myndighet over vindkraftprosjekter har blitt endret flere ganger, hvordan lokal motstand har påvirket norsk energipolitikk, og hvorfor han mener regjeringens ferske lovforslag er langt mer dramatisk enn det kan se ut til.
Budskapet hans var tydelig: Regjeringen vil ta fra kommunene muligheten til å stoppe vindkraftprosjekter før omfattende utredninger er gjennomført. og før konsesjnsprosessen er kommet langt.Samtidig beholder staten retten til å kunne overkjøre et kommunalt nei.
Se hele foredraget med Hogne Hongset i videoen nedenfor. (Artikkelen fortsetter under videovinduet)
Kommunenes vetorett er eldre enn 2023
Hongset begynte med å korrigere en vanlig oppfatning om at kommunenes vetorett mot vindkraft ble innført i 2023.
Kommunene hadde helt fra 1924 hatt betydelig myndighet over egen arealbruk gjennom plan- og bygningslovgivningen. Etter en lovjustering i 1985 var også større vindkraftanlegg omfattet av krav om reguleringsplan.
Dette ble endret da en ny justering av plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Konsesjonspliktige vindkraftanlegg ble da unntatt fra det ordinære kravet om reguleringsplan, og beslutningsmyndigheten ble samlet hos de statlige konsesjonsmyndighetene.
Endringen la til rette for en periode med omfattende vindkraftutbygging, samtidig som motstanden vokste i mange lokalsamfunn.
1. april 2019 presenterte NVE regjeringens forslag til nasjonal ramme for vindkraft, der 13 områder ble pekt ut som særlig egnet for utbygging. Forslaget utløste kraftige reaksjoner og over 5 000 høringssvar, før Solberg-regjeringen i oktober samme år besluttet å skrinlegge den foreslåtte planen.
For Hongset er dette et eksempel på at folkelig motstand faktisk kan endre energipolitikken.
Etter flere år med konflikter, inkludert Fosen-saken, ble plan-og bygningsloven endret igjen. Fra 1. juli 2023 fikk kommunene rett til å kunne stanse vindkraftprosjekter før det ble gjennomført konsekvensutredninger. Dermed kunne det ikke søkes om konsesjon, og prosjektet var endelig avslått.
Dermed fikk kommunene tilbake en reell “vetorett” i spørsmålet om egne arealer skulle åpnes for vindkraft.
Forskjellen mellom å si nei i starten og på slutten
Hongset brukte mye av foredraget på å forklare hvorfor tidspunktet for kommunenes beslutning er helt avgjørende.
Etter dagens regler kan altså kommunene stoppe alleplanforslag om vindkraft allerede i oppstartsfasen. Dermed kan et prosjekt normalt avsluttes før omfattende konsekvensutredninger og konsesjonsbehandling er gjennomført.
Regjeringens forslag fra 6. november innebærer et grunnleggende skifte.
Kravet om kommunal områderegulering skal fjernes. Vindkraft tas ut av plan-og bygningsloven, og skal behandles etter energiloven. Kommunen skal tilbys et oppstartsmøte, men mister muligheten til å stoppe behandlingen på dette tidspunktet.
Først etter at prosjektet er utredet og konsesjonssøknaden er under behandling, skal kommunen inviteres til et såkalt tilslutningsmøte. Først da skal kommunen få anledning til å si ja eller nei.
Forslaget innebærer riktignok at NVE som hovedregel ikke kan gi konsesjon dersom kommunen uttrykkelig sier nei. Men dersom vedtaket påklages, kan Energidepartementet likevel gi tillatelse hvis forsyningssikkerhet eller andre vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.
Det er særlig denne kombinasjonen Hongset reagerer på.
Kommunene mister muligheten til å avslutte prosessen tidlig, før en utbygger kan få gjennomført utredninger og en full konsesjonsbehandling er startet, til tross for lokal motstand. Til slutt kan departementet overprøve kommunens standpunkt, og gi konsesjon selv om kommunen sier nei til konsesjon.
«Goodbye vetorett», var Hongsets kontante oppsummering.
Stortinget avviste utredningsplikt med 94 mot 7 stemmer
Et av de mest sentrale poengene i foredraget handlet om det politiske forspillet til regjeringens forslag.
I mars 2026 fremmet Miljøpartiet De Grønne forslag om at kommunene skulle pålegges en utredningsplikt i vindkraftsaker. Kommunene ville da ikke lenger kunne avvise prosjekter før det var gjennomført en konsekvensutredning.
Forslaget hadde klare likhetstrekk med et ønske Fornybar Norge allerede hadde fremmet i sitt energipolitiske veikart fra 2024.
Da Stortinget stemte over saken 10. juni, ble forslaget omutredningsplikt avvist med 94 mot 7 stemmer. I samme sak gjorde Stortinget et annetvedtak, nummer 925:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.»
Forskjellen mellom disse to forslagene er vesentlig.
Det Stortinget avviste, var et klart formulert forslag om at kommunene måtte tillate utredning før de kunne si nei til et bprosjekt. Det Stortinget vedtok, var en (eventuell) konsekvensutredning måtte bygge på et solid kunnskapsgrunnlag.
Likevel viser regjeringen nå nettopp til vedtak 925 som begrunnelse for å ta fra kommunene retten til å stanse et prosjekt før det blir gjennomført konsekvensutredning. Hongset mener regjeringen dermed, gjennom en ny saksbehandlingsmodell, forsøker å oppnå det Stortinget med overveldenede flertall avviste gjennom å si nei til forslaget om utredningsplikt.
Han påpekte også at høringsnotatet viser til det vedtatte anmodningsvedtaket, men overhodet ikke nevnerdet nedstemte forslaget om utredningsplikt.
«Det er en spenstig politisk øvelse», kommenterte Hongset.
Kritikken fikk også støtte fra professor i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt, som senere på fagdagen stilte spørsmål ved om regjeringens forslag i realiteten bygger på det Stortinget forkastet, i stedet for det Stortinget faktisk ba regjeringen vurdere.
Regjeringen kaller det forenkling. Hongset mener det handler om makt.
Energidepartementet begrunner lovendringene med at dagens behandling av vindkraft er for omfattende og ressurskrevende, og at det er behov for raskere konsesjonsprosesser og mindre dobbeltbehandling.
Regjeringen understreker også at kommunenes rett til å si ja eller nei fortsatt skal lovfestes, og at muligheten for statlig overstyring skal være forbeholdt særlige tilfeller. Den foreslåtte unntaksbestemmelsen er formulert snevrere enn dagens adgang til å bruke statlig arealplan.
Hongset avviser likevel at dette gir kommunene en tilsvarende beskyttelse som i dag.
Etter hans syn er det ikke tilstrekkelig å beholde retten til å avgi et nei dersom kommunen samtidig mister retten til å stanse saken tidlig og må akseptere at staten kan fullføre behandlingen og i særlige tilfeller gi konsesjon mot dens vilje.
Han mener heller ikke at regjeringen har forklart hvorfor det er nødvendig å endre et system som ble innført så sent som i 2023.
Over 100 kommuner har sagt nei til vindkraft
Mot slutten av foredraget viste Hongset til en fersk kartlegging fra Europower, publisert 2. november 2026.
Kartleggingen viser at over 100 norske kommuner har sagt nei til vindkraft gjennom avslag på konkrete prosjekter eller mer prinsipielle vedtak. For hver kommune som sier ja til vindkraft, har mer enn tre kommuner sagt nei, ifølge avisen.
Dette mener Hongset er en viktig del av bakgrunnen for den politiske situasjonen.
Kommunene har benyttet myndigheten de fikk tilbake i 2023, og mange kommuner har kommet til at store vindkraftanlegg ikke er forenlige med den naturforvaltningen og samfunnsutviklingen de ønsker.
Når resultatet blir mindre vindkraftutbygging enn regjeringen og kraftbransjen ønsker, mener Hongset at svaret ikke kan være å flytte beslutningsmyndigheten bort fra kommunene.
Tvert imot ser han de mange kommunale nei-vedtakene som uttrykk for et lokaldemokrati som fungerer.
«Ikke kødd med vetoretten»
Hongset avsluttet der han begynte, med å minne om energiminister Terje Aaslands berømte uttalelse under Motvind Norges fagdag i 2024:
«Ikke kødd med vetoretten!»
Den gang reagerte statsråden kraftig på at Motvind Norge advarte mot at kommunenes myndighet kunne bli svekket.
To år senere ligger det et konkret forslag på bordet som fjerner kommunenes mulighet til å stanse vindkraftprosjekter tidlig gjennom planbehandlingen, og som samler den reelle makten over prosessen hos statlige myndigheter.
Forslaget er nå på høring. Høringsfristen er 15. januar 2027, og lovendringene må deretter behandles av Stortinget. Det betyr at utfallet fortsatt er åpent.
Men Hongsets oppfordring var klar: Kommuner, organisasjoner og innbyggere må sette seg inn i hva lovendringene faktisk innebærer, og ikke la debatten reduseres til et spørsmål om raskere saksbehandling.
For bak de juridiske formuleringene lurer et stort spørsmål:
Hvem skal ha det avgjørende ordet når norske naturområder skal tas i bruk til industriell kraftproduksjon?
Se også denne samtalen mellom Eivind Salen og Gaute Grøtta Grav, der de oppsummerer fagdagen 13. november 2026:
