Jusprofessor advarer mot Aaslands vindkraftforslag: -Regjeringen går for langt.
En jusprofessor som mener regjeringen går langt utover Stortingets bestilling, en Ap-ordfører som advarer mot å overkjøre lokaldemokratiet, og en kraftbransje som hevder at kommunenes rettigheter tvert imot blir styrket. Motsetningene var tydelige da Motvind Norge samlet politikere, fagfolk og kraftbransjen til fagdag i Pressens Hus fredag 13. november. Nå kan du se hele arrangementet i opptak.
Det var både temperatur, sterke faglige argumenter og tydelig politisk uenighet da Motvind Norge arrangerte fagdagen «Nå avgjøres vindkraftkampen!» i Oslo. Bakgrunnen er regjeringens ferske forslag om å endre lovverket for vindkraft på land, der kommunenes mulighet til å stoppe vindkraftprosjekter tidlig i prosessen står sentralt.
Spørsmålet er hvem som skal ha makten over norske naturressurser, hvor mye lokaldemokratiet egentlig er verdt, og om behovet for stadig mer kraftproduksjon er godt nok begrunnet.
Se hele fagdagen i videoen nedenfor. Gjennom helgen publiserer vi også kortere klipp fra de enkelte innleggene.
Jusprofessor: -Regjeringen går lenger enn Stortinget ba om
Et av dagens mest oppsiktsvekkende innlegg kom fra professor i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt ved Universitetet i Innlandet, som deltok digitalt.
Tvedt gjennomgikk regjeringens lovforslag og pekte på flere rettslige problemstillinger knyttet til kommunalt selvstyre. Han var særlig kritisk til at regjeringen vil flytte store deler av behandlingen av vindkraftprosjekter fra kommunene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Det kanskje mest alvorlige poenget gjaldt likevel forholdet mellom regjeringens forslag og Stortingets egen beslutning fra juni i år.
Den 10. juni avviste Stortinget med 94 mot 7 stemmer et forslag om å innføre utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunene ikke skulle kunne avvise prosjekter før de var tilstrekkelig utredet. I stedet vedtok Stortinget at regjeringen skulle vurdere hvordan kommunale beslutninger kunne sikres et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.
Tvedt mener regjeringen nå har gått vesentlig lenger enn denne bestillingen:
-Det departementet har gjort, er å svare på det vedtaket som ble nedstemt, og ikke på den anmodningen de fikk av Stortinget, sa han.
Professoren stilte også spørsmål ved at konsekvensene for det kommunale selvstyret knapt er drøftet i høringsnotatet. Han viste til at kommunenes rett til å bestemme over egne arealer er en sentral del av det grunnlovsforankrede lokaldemokratiet.
-Kommunenes selvstyre reduseres med dette forslaget, slo Tvedt fast.
Han understreket at kommunene etter forslaget ikke lenger vil ha den samme muligheten til å stoppe behandlingen av et vindkraftprosjekt før utredningene begynner. Et eventuelt nei vil først komme senere i prosessen, samtidig som departementet i bestemte tilfeller skal kunne overprøve kommunen.
Ap-ordfører utfordret sin egen regjering
Et annet av dagens tydeligste budskap kom fra Linda Stubsveen, Arbeiderpartiets ordfører i Rendalen.
Hun fortalte hvordan kommunen gjennom mange år bevisst har valgt å satse på natur, reiseliv, jakt, fiske og friluftsliv fremfor store industrielle naturinngrep.
For henne handler motstanden mot vindkraft ikke om manglende kunnskap eller motvilje mot utvikling, men om gjennomtenkte politiske prioriteringer.
Stubsveen reagerte kraftig på forestillingen om at kommuner som sier nei til vindkraft skal vise at noe er galt med beslutningssystemet.
-Er det egentlig det, eller er det et tegn på at lokaldemokratiet fungerer akkurat slik det skal? spurte hun.
Ordføreren understreket at kommunene selv kjenner naturverdiene, næringsmulighetene og konsekvensene av utbyggingene de blir bedt om å godta. Hun advarte også mot at regjeringens forslag kan føre til langvarige og ressurskrevende prosesser i kommuner som allerede har tatt et tydelig standpunkt.
Avslutningen hennes oppsummerte mye av det som står på spill:
-Et lokaldemokrati kan ikke bare ha verdi når vi sier ja. Det må også ha verdi når vi sier nei. For når lokaldemokratiet svekkes, så svekker vi hele demokratiet.
At advarselen kom fra en ordfører i samme parti som energiminister Terje Aasland, ga innlegget en særlig politisk tyngde.
Fornybar Norge: Ser et helt annet bilde
Motvind Norge hadde også invitert en representant fra kraftbransjen til å utfordre organisasjonens egne standpunkter.
Robert Kippe, leder for samfunnskontakt i Fornybar Norge, benyttet muligheten til å presentere en vesentlig annerledes virkelighetsbeskrivelse.
Han fremhevet kommuner der vindkraftutbygging etter hans syn har bidratt til arbeidsplasser, kommunale inntekter, næringsutvikling og nye utdanningstilbud. Kippe mente at denne delen av vindkrafthistorien får for liten plass i offentligheten.
Han var også grunnleggende uenig i Motvind Norges tolkning av regjeringens lovforslag.
Kippe argumenterte for at regjeringen vil lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei, samtidig som adgangen til statlig overstyring etter hans vurdering blir snevrere.
-Det er ikke et angrep på lokaldemokratiet. Det er en innstramming, sa Kippe.
Han viste dessuten til behovet for mer kraft i klimaomstillingen og argumenterte for at vindkraft kan bygges samtidig som naturhensyn ivaretas.
Innlegget hans synliggjorde en av de sentrale motsetningene i debatten:
Der Fornybar Norge ser forenkling, tydeligere lovregulering og muligheter for ny verdiskaping, mener Motvind Norge at regjeringen svekker kommunenes reelle mulighet til å bestemme over egne arealer.
Kippe innledet for øvrig med å rose Motvind Norge for vår evne til å mobilisere og påvirke vindkraftsaker over hele landet.
-Jeg er imponert over Motvind og hva dere får til, sa han, før han la til at han naturligvis ikke var like begeistret for resultatene av organisasjonens arbeid.
Hogne Hongset: «Goodbye vetorett»
Hogne Hongset fra Motvind Norge tok forsamlingen gjennom historien bak kommunenes myndighet i vindkraftsaker og forklarte hvorfor han mener dagens lovforslag representerer et alvorlig tilbakeslag.
Han minnet om at kommunenes innflytelse over arealbruken har lange historiske røtter, og at endringene i 2023 gjeninnførte en kommunal myndighet som tidligere var blitt svekket.
Hongset gikk også detaljert gjennom Stortingets behandling av utredningsplikt i juni og hvordan regjeringen nå foreslår å flytte kommunenes avgjørelse til et senere tidspunkt i konsesjonsprosessen.
Etter hans vurdering blir det meningsløst å omtale dette som en kommunal vetorett dersom et nei både kommer sent og kan overprøves av staten.
«Goodbye vetorett», var Hongsets korte oppsummering.
Han trakk også frem at stadig flere norske kommuner har sagt nei til vindkraftplaner, og at dette etter hans syn er en viktig forklaring på hvorfor regjeringen nå ønsker å endre regelverket.
Hva koster egentlig vindkraft?
Fagdagen handlet ikke bare om juss og lokaldemokrati.
Ingeniør Martin Benoni Flyvholm, med lang erfaring fra fornybarbransjen og organisasjonen Energi for alle, utfordret måten kostnadene ved ny kraftproduksjon vanligvis presenteres på.
Flyvholm mente det er misvisende å sammenligne kraftteknologier utelukkende ut fra produksjonskostnaden ved det enkelte anlegg. I stedet må man se på kostnadene for hele kraftsystemet, inkludert strømnett, balansering, reservekapasitet og levetid.
Han rettet særlig kritikk mot ukritisk bruk av LCOE, et mye brukt mål på gjennomsnittlige produksjonskostnader over et kraftverks levetid.
-Det sier ingenting om verdien for samfunnet. Det sier ingenting om systemkostnadene, understreket Flyvholm.
Han presenterte også et alternativt scenario basert på en langsiktig og trinnvis utbygging av kjernekraft, og argumenterte for at Norge må vurdere energipolitikken ut fra samlede samfunnskostnader, ikke bare hva den neste kilowattimen koster å produsere.
Rødt varsler politisk kamp om kraften
Stortingsrepresentant Terje Kollbotn fra Rødt tok debatten videre til Stortinget, der han for tiden sitter i energi- og miljøkomiteen.
Han argumenterte for en grunnleggende omlegging av norsk kraftpolitikk med sterkere nasjonal kontroll over vannkraften, omfattende energieffektivisering og prioritering av rimelig kraft til norsk industri og norske husholdninger.
Kollbotn koblet også den pågående datasenterdebatten direkte til presset for mer vindkraftutbygging.
Han fortalte at energi- og miljøkomiteen har samlet seg om en rask behandling av datasentersaken, med åpen høring 24. november og videre stortingsbehandling i desember.
Etter hans vurdering må Norge få bedre kontroll over hvem som får tilgang til kraften, før stadig høyere etterspørsel brukes som begrunnelse for nye naturinngrep.
Kollbotn sluttet seg til kritikken av regjeringens vindkraftforslag, som han karakteriserte som en alvorlig svekkelse av lokaldemokratiet.
Motvind Norge varsler mobilisering
Styreleder John Fiskvik åpnet fagdagen med å trekke linjene fra organisasjonens tidligere advarsler til dagens politiske situasjon.
I april satte Motvind Norge søkelyset på ukontrollert datasentervekst og behovet for å prioritere bruken av norsk kraft. Denne uken varslet regjeringen arbeid med en konsesjonsordning og sterkere styring av datasenternæringen.
Fiskvik mener utviklingen viser at organisasjonens arbeid nytter, men advarte mot å tro at kampen dermed er vunnet. Han viste til at Motvind Norge har passert 25 000 medlemmer, og varslet en kraftig mobilisering mot regjeringens foreslåtte lovendringer.
-Vi kommer til å jobbe for at regjeringen i denne saken skal gå på tidenes smell, sa Fiskvik.
Han varslet samtidig at organisasjonen vil rette betydelig oppmerksomhet mot kommunevalget i 2027, der sammensetningen av kommunestyrene kan bli avgjørende for en rekke nye vindkraftprosjekter.
Energiminister Terje Aasland og representanter for Energidepartementet var invitert til fagdagen, men takket nei, opplyste Fiskvik.
«Kampen er ikke tapt»
Avslutningsvis samlet rådgiver Eivind Salen og møteleder Gaute Grøtta Grav trådene i en samtale om norsk energipolitikk, strømpriser, utenlandskabler, kraftbransjens innflytelse og regjeringens håndtering av både vindkraft og datasentre.
Salen mente situasjonen i norsk energipolitikk er enda mer alvorlig enn det innleggene hadde fått frem, men understreket samtidig at det finnes betydelige muligheter for å påvirke den politiske utviklingen.
Både kommunevalget i 2027 og stortingsvalget i 2029 ble trukket frem som viktige milepæler.
-Kampen er ikke tapt. Den kan ikke bli tapt. Så lenge vi ikke har vunnet, er denne kampen fortsatt i gang, sa Salen.
Det neste viktige slaget står imidlertid langt nærmere i tid.
Regjeringens forslag til lovendringer er nå sendt på høring, med frist 15. januar 2027. Motvind Norge vil arbeide for at kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner bruker muligheten til å si fra før forslaget skal behandles politisk.
Se hele fagdagen, med alle innleggene og diskusjonene, i videoen øverst i saken her, eller i linken under. Gjennom helgen vil Motvind Norge publisere utvalgte klipp fra foredragene som egne nyhetssaker.
