Statkrafts milliardsatsing i utlandet: Ideologi, imperiebygging – og strømregningene våre i pant

En ny analyse fra First Fondene stiller et betimelig spørsmål: Brukes norske kraftinntekter til å bygge et statlig imperium ute i verden, uten reell lønnsomhet – mens regningen sendes tilbake til oss?

Foto: statkraft.no

I årene etter at eksportkablene til Storbritannia og Tyskland åpnet i 2021, har Statkrafts inntekter økt dramatisk. Nå investeres overskuddene, og mer til, i omfattende vekst utenfor Norden. Over 110 milliarder kroner er allerede brukt, og over halvparten har gått til nye prosjekter i Sør-Amerika, Asia og Kontinentet.

Problemet er at avkastningen ute forsvinner i høye kostnader og svak drift. Internasjonal virksomhet står for mindre enn en fjerdedel av Statkrafts produksjon, men har like høye driftskostnader som hele Norden. Resultatet i 2023 var røde tall – samtidig som selskapet har tatt opp 52 milliarder kroner i gjeld.

-Dette begynner å ligne på ren ideologisk industribygging, ikke nøktern energipolitikk. Og det er ikke fond eller private eiere som tar risikoen – det er den norske staten. Det vil si oss, sier John Fiskvik i Motvind Norge.

Faktaboks: First Fondenes funn

• Statkrafts internasjonale kraftverk produserer 14 TWh, mot 53 TWh i Norden

• Likevel har de omtrent like høye kostnader: 10 milliarder kroner i året

• Kostnad per kWh: 77 øre internasjonalt – 21 øre i Norge

• Avkastning på kapital: 3,8 % globalt – 29–56 % i Norden

• Statkraft gikk med underskudd på utenlandsvirksomhet i 2023

• Gjeld økt fra 16 mrd til 52 mrd på seks år(Kilde: First Fondene)

– Vi har sett dette før

John Fiskvik i Motvind Norge mener satsingene vekker minner om tidligere statlige industrieventyr der ekspansjon ble viktigere enn regnskap. Equinors kjøp i canadisk oljesand og modne amerikanske leteområder ble forsvart som fremtidsrettet – før milliardene rant ut og engasjementene ble avviklet i stillhet.

–Den gangen satt vi og ristet på hodet over hvordan Statoils ledelse ble hyllet i Norge, mens de ble sett på som naive og klønete i det internasjonale oljemiljøet. Nå ser vi noe av det samme igjen – men med strøm i stedet for olje, sier Fiskvik.

Han mener Statkrafts strategi bærer preg av symbolpolitikk: en statlig aktør som skal være grønn verdensleder, koste hva det koste vil.

–Det er ingen kommersiell aktør som ville satset på disse prosjektene med slike marginer. Men Statkraft kan gjøre det fordi kraftmarkedet i Norge nå overfører milliarder til staten via høyere strømpriser. Det gir inntrykk av lønnsomhet – men er i realiteten en tvangsoverføring.

Paralleller til Statnett og Finnmark

Også Statnetts utbygging i Øst-Finnmark viser liknende tendenser, mener Fiskvik. Der planlegges og bygges det høyspentnett for flere milliarder – uten samfunnsøkomisk reelle behov, og med svak lokal forankring.

–Det man kaller “framtidsrettet infrastruktur” viser seg ofte å være topptunge prosjekter med tynn lønnsomhet, som kun gir mening i et sentralistisk regneark. Det gir en illusjon av handlekraft, mens regninga sendes til fellesskapet, sier han.

Nok er nok!

First Fondene er ikke et ideologisk miljø – men en kommersiell aktør med nøktern analyse av lønnsomhet. At de nå slår alarm, bør vekke oppmerksomhet.

–Når en av Norges mest rasjonelle finansmiljøer går så tydelig ut og peker på at Statkrafts internasjonale vekstprosjekt er basert på høy risiko og lav lønnsomhet, da bør det ringe kraftig i alle tilgjengelige bjeller. First Fondene har ikke som hovedfokus å redde norsk natur, men å forvalte økonomiske verdier. Og de ser at regnestykket ikke går opp, sier Fiskvik.

Les hele analysen fra First Fondene her: Statkraft: Imperiebygging på din strømregning