Takk for anerkjennelsen, WindEurope
- for 4 timer siden
- 9 min lesing
Historien om rapporten, Bellona-sporet, nettverkene og forsøket på å gjøre kritikerne til problemet
Det er nesten fristende å starte med å si takk.
Når WindEurope og deres allierte bruker tid, penger og store ord på å peke ut Motvind Norge som en synlig og effektiv aktør i Europa, er det også en indirekte anerkjennelse av noe viktig:
Vi når frem.
Vi har klart å bygge en organisasjon som kommuniserer tydelig, raskt og forståelig om saker mange mennesker bryr seg om. Vi setter fokus perspektiver som blir underkommunisert i norsk offentlighet. Kanskje er vi ganske enkelt flinkere til å nå folk enn motstanderne våre er.
Det ser ut til å irritere flere.
Den eneste landsdekkende motstemmen
Motvind Norge er i praksis den eneste landsdekkende organisasjonen som systematisk arbeider med å synliggjøre utfordringene ved vindkraftutbygging, og som jobber for natur, folks leveområder og rettigheter.
På den andre siden står store bransjeorganisasjoner, kraftselskaper, kommunikasjonsbyråer, konsulenter, myndighetspersoner, lobbyister og rådgivere med betydelige ressurser.
Likevel reageres det kraftig når vanlige mennesker organiserer seg og bygger opp egen kompetanse.
Da er det naturlig å stille spørsmålet:
Ønsker man ikke at norske innbyggere skal ha et kompetansesenter som Motvind Norge å henvende seg til når de vil forstå ulempene, risikoen og konsekvensene ved vindkraftprosjekter?
Skal all informasjon komme fra dem som tjener på utbyggingen?
Så kom rapporten
Det begynte i Madrid.
På WindEuropes årskonferanse ble rapporten Wind Energy Dis- and Misinformation lansert. Der hevdes det at motstand mot vindkraft i stor grad drives av feilinformasjon og desinformasjon, og at slike narrativer undergraver Europas sikkerhet og konkurransekraft. Rapporten ble presentert av WindEurope sammen med CASM Technology. WindEurope er ikke et nøytralt forskningsmiljø. De beskriver seg selv som:
The voice of the wind energy industry.
Det er altså vindkraftbransjens egen europeiske lobbyorganisasjon som bestiller og lanserer en rapport om sine kritikere.
Hva påstår rapporten egentlig?
Rapporten viser til et europeisk nettverk av 573 kontoer på flere sosiale medier og hevder at dette nettverket publiserte over 40.000 innlegg i analyseperioden.
Motvind Norge trekkes særskilt frem som en synlig aktør.
Det mest prinsipielle spørsmålet gjelder definisjonene.
Rapporten omfatter ikke bare påstander som kan dokumenteres som feil, men også innhold som vurderes som misvisende, manipulerende eller som støtter bestemte narrativer.
Da flyttes analysen fra å avdekke faktafeil til å tolke holdninger, vinklinger og meningsinnhold.
Når grensen trekkes slik, er risikoen stor for at legitim kritikk, politisk uenighet og skepsis til vindkraft behandles som et desinformasjonsproblem, i stedet for som en naturlig del av en demokratisk debatt.
Veien til norske medier
Rapporten fikk raskt oppmerksomhet i Norge.
Nettstedet Energi og Klima publiserte en sak skrevet av sin Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin.
Denne ble republisert i blant annet Dagsavisen og Teknisk Ukeblad. EnergiWatch (vårt tilsvar her) og Europower omtalte også rapporten.
For leseren kan dette se ut som flere separate nyhetssaker.
I praksis er det den samme rapporten, den samme vinklingen og de samme påstandene som gjentas.
Hvem er “Energi og Klima”?
Energi og Klima fremstår for mange som en ordinær nyhetsavis. Det er derfor relevant å vite hvem som finansierer og eier virksomheten.
Energi og Klima opplyser selv at publikasjonen er heleid av Norsk klimastiftelse, og at avisen deler stiftelsens formål og grunnsyn.
Norsk klimastiftelse beskriver sitt formål slik: «Stiftelsens allmennyttige formål er, gjennom egen virksomhet, herunder formidling av kunnskap og forslag fra anerkjente kunnskapsmiljøer, å bidra til tiltak – offentlige som private – som leder til rask reduksjon og stans av menneskeskapte klimagassutslipp. Tilsvarende kan stiftelsen arbeide for tiltak som svekker skadevirkningene av inntrådte eller fremtidige klimaendringer. Stiftelsen skal også fremme holdningsskapende arbeid for et bedre klima og miljø. Stiftelsen skal ikke ha erverv til formål.» Det er et legitimt ståsted, men det er også et tydelig politisk og ideologisk utgangspunkt.
I tillegg oppgir Energi og Klima en rekke støttespillere og samarbeidspartnere fra næringsliv, energisektor, finans og offentlige miljøer.
Blant navnene finner vi blant annet:
Statkraft
Hafslund
Lyse
Å Energi
Hydro
DNB
DNV
KS
KBN
Offshore Norge
Norsk Industri
NOVAP
Ruter
NBBL
PwC
Gjensidige
Dette betyr ikke at journalistikk kjøpes eller styres direkte.
Men det betyr at publikasjonen opererer i et miljø der mange av støttespillerne har klare interesser i elektrifisering, økt kraftproduksjon, nettutbygging og tempo i energiomstillingen.
Åpenhet om finansiering og nettverk er viktig. Det gjelder alle.
Når et slikt medieorgan ukritisk løfter en rapport fra vindkraftbransjens europeiske lobbyorganisasjon mot Motvind Norge, er det relevant bakgrunnsinformasjon for leserne.
Solhjell, Fornybar Norge og Fritt Ord
Bård Vegar Solhjell er leder i Fornybar Norge, den norske bransjeorganisasjonen for fornybarnæringen og sterk pådriver for mer vindkraft i Norge.
Samtidig er han styreleder i Fritt Ord.
Fritt Ord har bidratt til finansieringen av Brussel-korrespondentstillingen som Philippe Bédos Ulvin har i Energi og Klima. Vi hevder ikke at dette betyr direkte styring. Men det viser at de samme miljøene går igjen i bransjepåvirkning, finansiering og offentlig kommunikasjon.
Tre dager før publisering
Tre dager før saken om WindEurope-rapporten ble publisert i “Energi og Klima”, la Bellona ut et innlegg fra Brussel på sin LinkedIn-konto der de takket for besøk fra Norsk klimastiftelse og nettopp Energi og Klima. På bildet er blant andre journalist Philippe Bédos Ulvin.
Bellona opplyste at møtet handlet om hvordan de arbeider for å påvirke EUs klima- og energipolitikk.Bildet fra Bellonas Brussel-kontor viser en plansje med tittelen Focus Areas. Der presenteres Bellona Europas prioriterte arbeidsområder opp mot EU-politikken, blant annet industriell avkarbonisering, forskning og innovasjon samt fornybar energi.
Dette bekrefter Bellonas egen beskrivelse av møtet som en gjennomgang av hvordan de arbeider for å påvirke EUs klima- og energipolitikk.
Tre dager senere publiseres en artikkel som ukritisk løfter en rapport fra vindkraftbransjens lobbyorganisasjon mot Motvind Norge.
Leserne får selv vurdere sammenhengen.
Det viser uansett nær kontakt mellom miljøer som lenge har stått på samme side i kraftdebatten.
Bellona-sporet begynte lenge før dette
Dette er heller ikke første gang sterke aktører forsøker å ramme kritikere av vindkraft.
Bellona har i mange år vært en tydelig pådriver for økt vindkraftutbygging. Da Bellona lanserte sin vindkraftrapport allerede i mai 2013, uttalte Frederic Hauge:
«Det er viktigere enn noensinne at økt vindkraftutbygging finner sted!» og «Vi ønsker vindmøller som monument for klimakampen som må føres.»
I samme pressemelding sa han:
«Vi trenger høyere tempo i utbyggingen av vindkraft.»
Organisasjonen har aktivt ønsket mer og raskere utbygging i lang tid. Det er legitimt.
Men det er også relevant som bakteppe når samme miljø senere angriper kritikere av vindkraft.
NRK Debatten og Eivind Salen
I 2025 gikk Bellona-leder Frederic Hauge hardt ut mot Motvind-rådgiver Eivind Salen under NRKs Debatten.
I stedet for å møte argumenter om energi og natur, ble det rettet alvorlige karakteristikker og forsøk på å knytte Salen til prorussiske holdninger basert på gamle vister og løsrevne formuleringer.
Det vakte sterke reaksjoner, og mange oppfattet det som et forsøk på å ramme person fremfor sak. Motvind Norge fikk 1.000 nye medlemmer uken etter dette angrepet.
Bellonas rapport
Bellona publiserte også rapporten Klimamyter i sosiale medier, der store mengder innhold fra sosiale medier ble analysert, og kritikere av deler av klima- og energipolitikken plassert i kategorier som signaliserte myter og feilinformasjon.
Motvind Norge påpekte da flere svakheter:
uklare definisjoner
sammenblanding av kommentarfelt og offisielle innlegg
svak grensedragning mellom faktafeil og politisk uenighet
forsøk på å delegitimere meningsmotstandere
Det er påfallende hvor mye av dette som nå går igjen i WindEurope-rapporten.
Hva Motvind faktisk gjør
Motvind Norge driver ikke desinformasjon.
Vi deltar i en legitim politisk debatt om vindkraft, natur, folks leverområder og rettigheter.
Dersom noen mener konkrete utsagn fra oss er feil, må de dokumentere det presist.
Det er slik åpen debatt fungerer.
Sverige ser det tydeligere
Mens flere norske medier så langt har videreformidlet WindEurope-rapporten med lite kritiske spørsmål, møtes den langt skarpere i Sverige.
Der gikk Expressen, en av Sveriges største aviser og ofte sammenlignet med VG i Norge, ut på lederplass med et tydelig oppgjør med rapportens premisser.
Avisen omtalte rapporten som «en tunn soppa» og advarte mot at makthavere forsøker å definere sannheten ovenfra, samtidig som de mistenkeliggjør borgere, medier og politikere som stiller kritiske spørsmål til vindkraftutbygging.
Et av hovedpoengene var at det er problematisk når sterke institusjoner forklarer motstand med påvirkning, propaganda eller feilinformasjon, i stedet for å erkjenne at uenigheten ofte springer ut av reelle interessekonflikter, naturhensyn og demokratisk motstand.
Expressen pekte også på det prinsipielle: I et åpent samfunn skal ikke makthavere avgjøre hvilke meninger som er legitime, og hvilke som skal mistenkeliggjøres.
Det er et perspektiv som fortjener større plass også i Norge.
Hva dette egentlig handler om
Dette handler ikke først og fremst om Motvind Norge, men om noe mye større.
Når vanlige mennesker organiserer seg mot store naturinngrep, når lokalsamfunn protesterer, når spørsmål stilles om kostnader, makt og konsekvenser, møter de stadig oftere samme svar: De fremstilles som feilinformerte.
Men folk protesterer ikke fordi de er manipulerte. Folk protesterer fordi de ser hva som skjer.
Uenighet om vindkraft er ikke et demokratisk problem. Forsøk på å stemple uenighet som et problem er det.
Så til selve rapporten
Det er viktig å skille mellom sterke overskrifter og hva rapporten faktisk dokumenterer.
Det mest slående er at rapporten i liten grad undersøker de faktiske innvendingene mot vindkraft. I stedet rettes oppmerksomheten mot dem som fremmer kritikken: hvem de er, hvordan de kommuniserer, hvilke nettverk de inngår i og hvilke narrativer de påstås å spre.
Dermed flyttes fokus bort fra de reelle spørsmålene og over på avsenderne. Naturtap, kostnader, lokaldemokrati, nettutfordringer og konsekvenser for lokalsamfunn blir i liten grad møtt med saklige svar. Kritikken behandles i stedet som et kommunikasjonsproblem.
WindEuropes presentasjon kan gi inntrykk av at de beskriver Motvind Norge direkte. Det gjør de stort sett ikke. Rapporten bygger på et datasett av utvalgte kontoer og aktører fra flere land, som forfatterne selv har definert som del av et anti-vind nettverk. Når tall fra dette samlede materialet brukes slik at leseren sitter igjen med inntrykk av at mye gjelder Motvind Norge spesifikt, blir fremstillingen potensielt svært misvisende.
Motvind Norge avviser at vi driver desinformasjon.
Vi deltar i en legitim politisk debatt om natur, energipolitikk, lokaldemokrati, kostnader og konsekvenser av vindkraftutbygging. Dersom noen mener konkrete utsagn fra oss er feil, må de dokumentere det presist og etterprøvbart.
Rapporten gjør i svært liten grad dette. Den peker på miljøer, nettverk og narrativer, men er langt svakere når det gjelder å dokumentere konkrete faktafeil fra navngitte aktører.
Problemet ligger i definisjonene
Det mest prinsipielle spørsmålet gjelder hvordan rapporten bruker begrepene misinformasjon og desinformasjon.
Metodegrunnlaget viser at kategoriene ikke bare omfatter klart falske påstander, men også innhold som vurderes som misvisende, manipulerende eller som forsterker bestemte narrativer. Da beveger analysen seg bort fra klassisk faktasjekk. I stedet begynner man å tolke meninger, vinklinger og politiske budskap.
Når grensen trekkes slik, er risikoen stor for at legitim kritikk av vindkraft behandles som et informasjonsproblem. Datasettet har de ikke offentliggjort.
Påstanden om helse og infralyd
Rapporten forsøker å fremstille det som suspekt at Motvind Norge fokuserer på støy, søvnforstyrrelser, livskvalitet og mulige helseeffekter ved vindkraft nær boområder.
Disse utfordringene er legitime problemstillinger som diskuteres internasjonalt.
Når kunnskapsgrunnlaget ikke er endelig avklart, er føre var-prinsippet relevant. Å stille spørsmål ved mulige helsekonsekvenser er ikke desinformasjon. Det er en normal og nødvendig samfunnsdebatt.
At SINTEF nå arbeider med nye målinger og mer kunnskap på området, viser også at temaet ikke kan avfeies som innbilt eller irrelevant.
Påstanden om protestaksjoner
Motvind Norge er en demokratisk medlemsorganisasjon som arbeider gjennom:
høringer
møter
politisk påvirkning
ytringsfrihet
organisering
lovlige markeringer
Dersom rapporten viser til enkelthendelser, må det dokumenteres konkret hvem som gjorde hva, og hvilken faktisk tilknytning det hadde til organisasjonen.
Det er ikke holdbart å tillegge en organisasjon ansvar gjennom løse assosiasjoner.
Påstanden om prorussiske koblinger
Rapporten forsøker å skape skyld ved assosiasjon ved å trekke inn enkeltpersoner og gamle vitser på twitter.
Motvind Norge har absolutt ingen koblinger til prorussiske informasjonsmiljøer. Vi tar tydelig avstand fra Russlands angrepskrig mot Ukraina og fra autoritære påvirkningsoperasjoner.
Slike insinuasjoner krever tung dokumentasjon. Det leverer overhode ikke rapporten.
Det rapporten egentlig viser
Det WindEurope først og fremst dokumenterer, er ikke desinformasjon.
Den dokumenterer at motstanden mot vindkraft er blitt synlig, organisert og effektiv. Stadig flere mennesker stiller spørsmål ved naturinngrep, kostnader, lokaldemokrati, nettutbygging og prioritering av kraftressurser.
Det er dette som skaper uro.
Vår linje er enkel
Dersom noen mener Motvind Norge tar feil i konkrete saker, ønsker vi debatt om sak.
Vis oss tallene. Vis oss forskningen. Vis oss regnestykkene.
Men å stemple uenighet som desinformasjon er ikke kunnskapsbasert opplysning.
Det er kynisk politisk kommunikasjon.
Dette gir oss bare mer motivasjon
Forsøket på å delegitimere Motvind Norge får ikke den effekten avsenderne håper på. Tvert imot.
Når sterke bransjeinteresser bruker tid og ressurser på å angripe en folkelig medlemsorganisasjon, bekrefter det at arbeidet vårt merkes. Det bekrefter at sakene vi løfter treffer. Det bekrefter at stadig flere ønsker en motstemme i en debatt som altfor lenge har vært dominert av dem som tjener på utbygging.
Det gir oss bare mer motivasjon til å fortsette.
Vi skal fortsette å levere kunnskap
Motvind Norge skal også fremover arbeide for å gi innbyggere, kommuner og beslutningstakere tilgang til informasjon de ofte ikke får fra utbyggersiden.
Vi skal fortsette å jobbe for natur, folks leveområder og rettigheter. Vi tror på åpen debatt, dokumentasjon og etterprøvbare fakta.
Bli med videre
Til alle som ønsker en saklig, kunnskapsbasert og tydelig stemme i energidebatten:
Dere er hjertelig velkommen som medlemmer. www.motvind.org/bli-medlem/
Hver gang noen forsøker å tie ned kritikk eller redusere uenighet til et problem, blir behovet for Motvind Norge enda tydeligere.
Vi lar oss ikke svekke av dette. Vi lar oss inspirere!
John Fiskvik styreleder, Motvind Norge
Gaute Grøtta Grav
Leder informasjon og kommunikasjon, Motvind Norge
