Sivilbeskyttelsesloven, medier og vindkraft – hva er linken?

Hogne Hognset er rådgiver i Motvind Norge, og forfatter av denne kronikken.

Når mediene sover, danser lovgivere, embetsverk, (klima)politikere og kommersielle aktører på bordet! Resultatet kan bli rene katastrofer.

Dette er en kronikk, og gir uttrykk for skribentens holdninger. Skrevet av Hogne Hognset, rådgiver i Motvind Norge, Aure

Stortinget stoppet 2. gangs behandling av den etter hvert betente saken om «sivilbeskyttelsesloven», etter oppslag i mediene. Men det var ikke mediene selv som løftet saken først! Dessverre!

Det nesten uvirkelige i saken er at regjeringen ville ha Stortinget til å frasi seg den makten Stortinget i en krisesituasjon har ifølge Grunnloven. Ved første gangs behandling sa Stortinget ja til dette, med 80 mot 20 stemmer. Det tjener dette flertallet til liten ære.

Saken eksploderte ikke i mediene før etter at et Facebook-oppslag ble et innlegg på Norsk Debatt, og at Nettavisens politiske redaktør Erik Stephansen så flesket til med et slakt av den sjeldne sorten. Det som så langt knapt har vært satt lys på, er hva bakspillerne i den saken, les: embetsverket i justisdepartementet, har bidratt med!

I Stephansens avsløring av det bortimot politisk kriminelle i saken, la han også inn en selvkritisk kommentar på egne og medias vegne, under denne overskriften: «Vi er flere som har sovet i timen.» Og han la til i teksten: «Hvordan har vi kunnet la det skje?»

For, som Stephansen også påpekte, advarslene var mange uten at mediene reagerte. Både Juristforbundet, LO, KS, Virke, NHO og flere advarte mot lovvedtaket! Saken ble tema i NRK Debatten 24.4.

Sett i lys av det som skjedde (og ikke skjedde) i saken, - det er en annen sak som mediene i alt for stor grad har behandlet med silkehansker. Det er raseringen av det vi har igjen av urørt natur med vindkraftverk. Heller ikke i denne saken har det manglet på advarsler! I seks år har det grodd fram et stadig voksende folkeopprør mot mer vindkraft, etter at Erna Solberg i 2019 ble tvunget til å skrote hennes regjerings store plan med navnet «Nasjonal ramme for vindkraft».

Noen få modigejournalister er på saken, både i Nettavisen og til og med i NRK. Men redaksjonelt og på kommentarplass har det stort sett vært stille i de sentrale mediene, med et hederlig unntak for Stavanger Aftenblad. Vindkraftbonanzaen ble drevet fram av den kommersielle vindkraftbransjen, nå organisert i NHOs interesseorganisasjon «Fornybar Norge», ledet av tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga.

Vindkraftaktørene, og faktisk med ulike regjeringer som aktive pådrivere, fikk lenge ture fram med en så brutal rasering av norsk natur at det savner sidestykke. Det fikk skje i ly av monomant gjentatte påstander fra vindkraftbransjen om at dette var nødvendig for at Norge skulle kunne oppfylle sine selvpålagte klimamål!

Organisasjonen Motvind Norge, som ble etablert som reaksjon på Solberg-regjeringens «nasjonale «ramme», har nå nærmere 24.000 betalende medlemmer. Hvis Motvind Norge hadde vært et politisk parti, ville det målt i antall medlemmer være det tredje største i landet. Motvind Norge har da også, sammen med lokalbefolkning landet rundt, maktet å stoppe nye vindkraftkonsesjoner siden 2019! Og vindkraftmotstanden øker hos velgerne, ref siste meningsmåling i Finansavisen.

Denne kampenfor å stanse raseringen av urørt natur har altså pågått i mange år, uten at de aller fleste mediene redaksjonelt har brydd seg med saken. Det går an å spekulere på hvorfor.

Saken når et slags indirekte klimaks 6. mai. Da skal Stortinget avgjøre om Equinor får gjennomføre prosjektet med å støvsuge Troms og Finnmark for 80 % av strømmen i fylkene. I så fall kan Equinor stenge ned gasskraftverket som nå gir strøm til LNG-anlegget på Melkøya.

Den mest kraftfullepådriveren for at dette skal defineres som et klimatiltak, er nettopp «Fornybar Norge». Ikke så rart, når vi ser regjeringens og Høyres plan for å sikre «lys i husan» i nord, hvis det vedtas 6. mai at 80 % av strømmen som nå produseres på land i Troms og Finnmark skal sendes til Melkøya. For da skal vindkraftaktørene i «Fornybar Norge» få bygge ned store deler av spesielt Finnmark med nye vindkraftverk. I innstillingen til Melkøya-saken referer regjeringen og Høyre i sine kommentarer hele 10 ganger(!) til «Fornybar Norges» høringsinnspill.

Hvor folk i Troms og Finnmark skal få strøm fra når vinden stilner, synes ikke energiministeren å bry seg med!

KrFs stortingsgruppevar innstilt på å gi regjeringen og Høyre flertall i saken, men fikk pålegg av partiets landsmøte om å snu. Det er fortsatt uklart hva resultatet blir i Stortinget 6. mai. For selv om det nå er flertall for å nekte det, kan partitaktikkeri gjøre at saken fortsatt ender med at Equinor får bruke det meste av tilgjengelig strøm i Troms og Finnmark til å drive LNG-anlegget.

Equinor var selv lenge en sterk motstander av å hente strøm fra land for å drive sokkelindustrien. Selskapet hevdet med rette at dette ikke gav noen positiv klimaeffekt, samtidig som det var ekstremt kostbart.

Men så bestemte Stortinget tidlig på 2020-tallet at den særnorske CO2-avgiften skulle trappes opp til 2000 kr pr tonn i 2030. Da skiftet Equinor mening, og det å hente strøm fra land ble mirakuløst og over natten omdefinert til å være et klimatiltak! For med fortsatt gassdrift ville avgiften i 2030, bare for Melkøya, gi Equinor nærmere 2 milliarder kroner årlig i særnorsk CO2-avgift.

I dag er det knaptnoen som seriøst hevder at strøm fra land for å drive olje-og gassproduksjon reduserer de globale utslippene av CO2. I en fersk artikkel i E24 hevdes det at denne «elektrifiseringen» tvert imot øker de globale utslippene av CO2. Likevel kan altså saken ende med at Equinor får bruke 80 prosent av all strøm som i dag produseres på land i Troms og Finnmark, for å unngå den særnorske CO2-avgiften! Fordi et flertall imot dette kanskje ikke klarer å være flertall. Det vil i så fall gi noen klare føringer for hva vindkraftmotstandere bør stemme ved høstens valg!

NVE har satt foten ned for det største vindkraftprosjektet i Finnmark, Davvi. Men Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti inviterte i Melkøya-innstillingen Stortinget til å overkjøre NVE, og kreve Davvi tatt til snarlig behandling. Dette var godt skjult og pakket inn i nettopp Melkøya-saken, og uten at Davvi i det hele tatt ble nevnt.

Saksordfører for Melkøya-saken, Høyres Bård Ludvig Thorheim, sa imidlertid dette i et intervju med E24 13. april: «Slik jeg ser det, betyr dette at Energidepartementet må sikre at det blir fremdrift og realitetsbehandling av vindkraftprosjektet Davvi.»

Melkøya-saken viser oss allerede en direkte dysfunksjonell klimapolitikk. Dette har lenge vært klart! 6. mai kan vi dessverre også komme til å oppleve et Storting med noen partier uten ryggrad.

Redaktørene må nødvendigvis skjønne at dette dreier seg om penger, ikke om klimaeffekt! Likevel har de aller fleste av dem til nå sett andre veier. Kan vi håpe på en Stephansen-effekt, også her?