Retten er tydelig: Norges største vindkraftverk bygget på ugyldig vedtak
- for 12 minutter siden
- 5 min lesing
Lagmannsretten slår fast at både konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket for Øyfjellet vindkraftverk er ugyldig. Dommen er en kraftig kritikk av myndighetenes behandling av saken og en viktig seier for reindriften. Samtidig avdekker den et grunnleggende problem i norsk vindkraftpolitikk: Utbyggingen ble gjennomført lenge før de juridiske spørsmålene var avklart.
Hålogaland lagmannsrett har slått fast at både konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket for Øyfjellet vindkraftverk er ugyldig. Dommen er et nederlag for både utbygger og myndighetene, og gir samtidig medhold til dem som gjennom mange år har advart om at konsekvensene for reindriften ikke var tilstrekkelig utredet før utbyggingen ble godkjent.
Lagmannsretten konkluderer med at flyttleia gjennom planområdet i juridisk forstand må anses som stengt, at dette skyldes mangelfulle utredninger som er så alvorlige at konsesjonsvedtaket ikke kan opprettholdes. Dermed får Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt medhold på et sentralt punkt de har kjempet for gjennom en lang og belastende prosess.
For Motvind Norge kommer ikke dommen overraskende.
Helt siden planene om vindkraftutbygging på Øyfjellet ble kjent, har reindriften, samiske organisasjoner, naturvernorganisasjoner og lokale motstandsgrupper advart mot konsekvensene. I 2020 gikk elleve organisasjoner og aktører sammen i et felles opprop der de krevde at anleggsarbeidet måtte stanses mens de rettslige og faglige spørsmålene fortsatt var uavklarte. Blant disse var Motvind Norge, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.
Advarslene ble ikke tatt til følge. Utbyggingen fortsatte, turbinene ble reist og vindkraftverket ble satt i drift. Nå, flere år senere, slår lagmannsretten fast at kritikken var berettiget.
- Dette er først og fremst en viktig seier for Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, som har stått i en enorm belastning gjennom mange år. Samtidig er det en bekreftelse på at de mange advarslene som kom fra reindriften, Motvind Norge, flere miljøorganisasjoner og lokalt engasjerte mennesker ikke var grunnløse. Retten har nå slått fast at kritikken av konsesjonsbehandlingen var berettiget, sier styreleder John Fiskvik i Motvind Norge.
Utredningsplikten er brutt
Staten gjentar det de bruker å si i disse sakene: «Saken er veldig godt utredet». Dette tilbakevises grundig her. Feil faktum er ikke bare en “teknisk saksbehandlingsfeil”, men selve grunnlaget konsesjonen og ekspropriasjonen gis på.
Retten fastslår at Nordconsults utredning om reindrift «ikke er i tråd med kravene til forvaltningens utredningsplikt». Konsekvensutredningen inneholder «ikke vurderinger av kumulative virkninger», det er «ikke gitt noen kvalitative vurderinger av vindkraftverkets virkninger sett i sammenheng med øvrige arealinngrep», og «gir samlet sett inntrykk av i liten grad å bygge på en reell forståelse av reinbeitedistriktets bruksmønster».
I tillegg fastslår lagmannsretten at det i tillegg til kravene i konsekvensutredningsforskriften, er skjerpet utredningsplikt i saker om ekspropriasjon, i saker som er særlig inngripende, og i saker som grenser til grunnleggende rettigheter beskyttet i internasjonale konvensjoner og grunnloven.
Retten viser konkret til at forvaltningen var kjent med risikoen for at tiltaket kunne komme i konflikt med reindriftslovens forbud mot stenging av flyttleier. Likevel ble ikke spørsmålet tilstrekkelig utredet før konsesjonen ble gitt. (Spørsmålet ble derimot overlatt til avtale mellom reindrifta og utbygger, mens Landbruksmyndighetene, som har den formelle kompetansen, ikke ble involvert.)
Lagmannsretten legger til grunn at en grundigere utredning ville ført til en mer forsvarlig vurdering av hvilke tiltak som var nødvendige for å sikre at flyttleia kunne opprettholdes, samt at reindrifta kunne inngått en mer rettferdig avtale på egne vegne.
Når manglene hadde så stor betydning som i denne saken, ble vedtakene kjent ugyldige. Dette har overføringsverdi til andre saker.
Da dommen kom, var inngrepene allerede gjennomført
Nå som lagmannsrettens avgjørelse er kjent, har vindkraftverket allerede vært i drift i flere år. De 72 turbinene er på plass, naturinngrepene gjennomført og veiene bygget. Først etter at prosjektet var realisert, kom altså den rettslige avklaringen som fastslår at konsesjonsvedtaket var ugyldig.
For mange er dette den mest oppsiktsvekkende delen av saken.
Hva hjelper det å få rett når naturen allerede er bygget ned? Hva hjelper det å vinne i retten når konsekvensene allerede har skjedd?
Flere av de som engasjerte seg mot prosjektet tidlig i prosessen har gitt uttrykk for nettopp denne følelsen. Mange opplever dommen som en viktig anerkjennelse, men samtidig som en påminnelse om hvor vanskelig det er å reparere skadene når store inngrep først er gjennomført.
- Det mest alvorlige er at Norges største vindkraftverk ble bygget ferdig før lovligheten var endelig avklart. Dersom dette ikke fører til en grundig gjennomgang av hvordan slike saker behandles, har man ikke tatt lærdom av det som nå har skjedd, sier Fiskvik i Motvind Norge.
Dommen gir i tillegg staten og utbygger mulighet til å reparere vedtakene. Etter 15 års rettsbrudd får de altså lov til å reparere vedtakene. Det er ganske uforståelig for en legperson, men det gjenstår å se hvordan de løser dette, og om landbruksmyndighetene endelig blir involvert, og først da blir det mulig å vurdere menneskerettighetsbrudd, brudd på reindriftslovens § 22 og erstatning. Dette kan føre til nyrunde i retten.
Det gjenstår også å se om reindrifta vil anke selv nå.
En stor innsats gjennom mange år
I Motvind Norge har medlemmer og tillitsvalgte fulgt Øyfjellet-saken tett gjennom flere år. Vi har deltatt i arbeidet med å dokumentere konsekvenser, samle inn penger til rettssak, snakke om saken offentlig og støtte dem som har stått midt i konflikten.
- Mange mennesker har lagt ned et enormt arbeid i denne saken gjennom mange år. Noen har stått svært synlig i offentligheten, mens andre har gjort en uvurderlig innsats i kulissene. Vi ønsker å takke alle som har bidratt. Dette er resultatet av et bredt engasjement fra mennesker som nektet å gi opp selv når motstanden virket overveldende, sier Fiskvik.
Han trekker samtidig fram at flere personer har vært sentrale i arbeidet med å følge saken over lang tid.
- Anne Baardvik, Tor-Lasse Evensen, Torbjørn Lindseth og Jørund Nygård og mange andre har bidratt med kunnskap, dokumentasjon og et utrettelig engasjement. Samtidig ville det vært umulig å nevne alle som fortjener anerkjennelse. Dette har vært en dugnad der svært mange mennesker har bidratt over flere år, sier han.
Advarsel til utbyggere
Selv om dommen gjelder Øyfjellet, vil konsekvensene forhåpentligvis gi ringvirkninger langt utover Helgeland.
Signalet fra lagmannsretten er at konsekvensene for reindrift og andre berørte interesser må utredes grundig før eventuelt nye konsesjoner gis. Dommen aktualiserer også spørsmålet om forhåndstiltredelse, altså ordningen som gjør det mulig å starte utbygging før alle rettslige spørsmål er endelig avklart.
Norske Reindriftsamers Landsforbund har allerede pekt på behovet for å styrke rettssikkerheten på dette området og advart mot at irreversible naturinngrep kan bli gjennomført før domstolene har fått sagt sitt.
Motvind Norge mener derfor Øyfjellet-dommen er en vekker for hele landet.
- Dersom myndighetene kan bygge først og få den juridiske avklaringen flere år senere, har vi et system som setter rettssikkerheten under press. Det bør bekymre langt flere enn dem som har fulgt denne saken, sier John Fiskvik.
Lagmannsrettens avgjørelse er foreløpig ikke rettskraftig, og det gjenstår å se om saken blir anket. Uavhengig av det videre prosessforløpet står én ting fast: Norges største vindkraftverk ble bygget på grunnlag av et konsesjonsvedtak som lagmannsretten nå har kjent ugyldig.
Last ned dommen fra lagmannsretten her:
