PISA-fasit om havvind: Fisken kan bare flytte
Norske 15 åringer gjør det svakere enn noen gang i PISA. Samtidig viser en av naturfagsoppgavene noe oppsiktsvekkende: For å få riktig score på en oppgave om havvind må eleven velge området OECD utpekt som det beste. Fasiten belønner blant annet antakelsen om at fisken bare kan flytte et annet sted.
PISA resultatene for 2025 har skapt kraftige reaksjoner. Norge ligger nå under OECD gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. 34 prosent av norske elever ligger under nivå 2 i lesing, 38 prosent i matematikk og 29 prosent i naturfag.
For første gang siden 2006 ligger Norge under OECD gjennomsnittet i alle tre fagområdene.
Men midt i diskusjonen om hva norske elever kan og ikke kan, er det verdt å se på hva PISA faktisk ber dem svare.
Spesiell oppgave om havvind
I en naturfagsoppgave får eleven fire mulige områder for bygging av havvind.
I sone A finnes mye sjøfugl. I sone B finnes grønnalger og fisk. I sone C finnes mye fisk. Sone D er dypere og dermed dyrere å bygge ut.
Eleven skal finne det «beste kompromisset» mellom økonomi og miljø.
Men dette er ikke et åpent spørsmål.
OECD krever at eleven velger sone C.
Velger eleven en annen sone, har eleven ikke funnet svaret OECD definerer som riktig.
Enda mer oppsiktsvekkende er begrunnelsene OECD selv godkjenner:For full score brukes blant annet dette resonnementet: Fisken i sone C kan flytte til andre leveområder. Et annet eksempel sier at området ikke er kritisk for noen arters overlevelse. Et tredje legger til grunn at dyrene i sone C også finnes i sone B og derfor kan flytte dit. Ingen av disse tingene er dokumentert i informasjonen eleven får.
At det finnes fisk i både sone B og C betyr ikke at fisken uten konsekvenser kan flytte mellom områdene. Oppgaven sier ingenting om gyteområder, oppvekstområder, næringssøk, vandringsruter eller hvilken funksjon området har i økosystemet.
PISA gir til og med poeng for feil begrunnelse
Det kanskje mest oppsiktsvekkende står svart på hvitt i OECDs egen retteveiledning:
En elev som velger sone C kan få ett poeng selv med en uriktig begrunnelse.
OECD gir selv eksempler som «turbinene bør bygges på land» og at området ligger langt nok ute til at turbinene ikke vil plage noen. Begrunnelsen er feil, men fordi eleven har krysset av for sone C, gis det likevel poeng.
Oppgaven er klassifisert av OECD som en test av elevenes evne til å undersøke, evaluere og bruke vitenskapelig informasjon i beslutninger. Men riktig sone er bestemt på forhånd, uansett forklaring. Et kraftig paradoks, eller hva?
Virkeligheten er ikke så enkel
Når det vurdereres havvind i den virkelige verden, er bildet langt mer komplisert.
NVE skriver at det finnes store kunnskapsmangler om hvordan havvind påvirker naturmangfold. For mange artsgrupper mangler vi kunnskap både om utbredelse og om viktige gyteområder, beiteområder og vandringsruter. NVE sier denne kunnskapen er avgjørende for å kunne fastslå hvordan arter faktisk påvirkes. (Veileder NVE)
NVE skriver også at kunnskapen om blant annet påvirkning fra turbinestøy, elektromagnetiske felt, habitatendringer og virkninger på fisk fortsatt er mangelfull.
Motvind Norge har i flere år advart mot storstilt havvind nettopp på grunn av naturinngrepene, kostnadene, behovet for subsidier og kunnskapshullene om konsekvensene for marine økosystemer, fiskeri og fugl. (Motvind Norge)
Likevel får 15 åringen en enkel versjon servert, som de må velge for å få poeng: Bygg i sone C. Fisken kan flytte.
Når PISA skal brukes til å måle hvor gode norske elever er til å tenke vitenskapelig og kritisk, bør også PISA testen tåle den samme kritiske gjennomgangen. I denne oppgaven står PISA til stryk.
