NVE legger fram ny kraftanalyse: Mer edruelig, men fortsatt fastlenket til vindkraft

NVE har justert kraftforbruket ned, men holder fortsatt fast ved omfattende utbygging av vindkraft. Motvind Norge mener rapporten viser at behovet er konstruert – og at kjernekraft, energieffektivisering og smartere forvaltning burde vært med i regnestykket.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la 18.juni frem sin langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2025. Rapporten viser at forventet vekst i kraftforbruket er kraftig nedjustert sammenlignet med tidligere – et tydelig tegn på at mange luftslott innen batterifabrikker, hydrogen- og ammoniakkproduksjon er i ferd med å smuldre bort.

Illustrasjon: Motvind Norge

– Det er positivt at NVE endelig nedjusterer forbruket i takt med realitetene. Vi har lenge pekt på at mange av de planlagte prosjektene aldri vil eller bør se dagens lys. Hadde de vært enda mer realistiske, kunne man rett og slett sluppet å legge inn 17 TWh ny vindkraft for å “komme i mål” med kalkylene, sier John Fiskvik i Motvind Norge.

Nedjustert vekst – men fortsatt nye inngrep

NVE forventer i dag kun 7 TWh kraftoverskudd i 2030, og legger inn at dette skal øke noe fram mot 2050. Men dette overskuddet forutsetter at man bygger ut over 17 TWh ny vindkraft i Norge – mer enn en dobling fra dagens produksjon.

Illustrasjon: Motvind Norge

– Dette er ikke et faktisk overskudd, det er et modelloverskudd. Det oppstår fordi man antar at omstridt og arealkrevende kraftutbygging skal gjennomføres, uavhengig av lokal motstand og kostnader i form av natur og økonomi, sier Fiskvik.

Hvorfor vind, og hvorfor så mye?

Rapporten bekrefter at Norge i utgangspunktet har god kraftbalanse, og at det ikke er akutt kraftmangel. Mange av industriprosjektene som tidligere ble brukt som argument for økt kraftbehov er kansellert, utsatt eller nedskalert. Elektrifisering av oljeinstallasjoner og Melkøya er ikke skrinlagt enda, men om det legges bort, fjerner man et stort unødvendig kraftbehov.

– Når det meste av forventet forbruksvekst er borte, og vi samtidig har et fungerende kraftsystem, må vi stille spørsmålet: Hva skal egentlig all denne vindkrafta brukes til? Svaret ser dessverre ut til å være å tilfredsstille utbyggernes behov, ikke samfunnets.

Mer vind krever mer balansekraft

Et viktig poeng som rapporten bare delvis berører, er at mer uregulerbar produksjon, som vindkraft, krever mer balansekraft. Og den fleksibiliteten finnes ikke i samme tempo som vindkraften planlegges bygget ut.

– Hver nye TWh med vind må backes opp av regulerbar kraft eller energilagring. Hvis ikke, får vi mer ustabilitet, flere nullpriser, og større belastning på vannkraftsystemet gjennom belastende effektkjøring, sier Fiskvik.

Kjernekraft og realisme

Selv Fornybar Norge anslår at kjernekraft vil komme til Norge rundt 2040. Mange andre land er allerede i gang. Likevel legger ikke NVE dette inn i sine modeller.

– Det er underlig at man legger inn 17 TWh ny vindkraft i 2050, men ignorerer teknologier som er langt mer stabile og arealeffektive. Med kjernekraft, energieffektivisering samt smartere og mer bærekraftig styring av forbruk, forsvinner selvsagt dette kunstige behovet for  vindkraft, sier Fiskvik.

Kanskje det mest overraskende er at NVEs rapport ikke nevner kjernekraft som mulighet, ikke som forutsetning og ikke som relevant teknologi i noen del av analysen de neste 25 årene. Dette til tross for at kjernekraft allerede planlegges eller utvides i land vi vanligvis sammenligner oss med – og at det i 2050 vil være en etablert teknologi i store deler av Europa.

Sitat fra rapporten: "Tidshorisonten for når eventuell kjernekraft vil kunne være på plass i Norge er derfor svært usikker og en del av begrunnelsen for at vi ikke har antatt kraftproduksjon fra kjernekraft i løpet av analyseperioden, som strekker seg 25 år fram i tid."

– Når rapporten konsekvent overser kjernekraft, kan det fremstå som en ideologisk utelatelse, og noe faglig svakt. Dette svekker troverdigheten i scenarioanalysen, sier Fiskvik.

Hva med sol?

NVE peker på solkraft som et vekstområde fremover. Det kan være fornuftig – men bare der det ikke gir naturinngrep.

– Vi åpner for sol på tak og fasader da strømmen kan brukes der den produseres og ikke trenger ny linjekapasitet Men store solkraftverk i natur er like arealkrevende og i stor grad naturfiendtlige som vindkraft. Det er slett ikke fornybart om det forbruker natur, sier Fiskvik i Motvind Norge, og legger til; Klimaanalyser viser at solkraft ikke er et klimatiltak, det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt og kun bedriftsøkonomisk lønnsomt om vi fortsetter en ikke-bærekraftig energipolitikk

Motvind Norge mener NVE beveger seg i riktig retning ved å nedjustere forbruksveksten og erkjenne svakhetene i tidligere analyser. Men i stedet for å ta de logiske konsekvensene av denne erkjennelsen – og redusere behovet for ny utbygging – holder man fortsatt fast ved en plan om massiv vindkraftvekst.

– Det er på tide å forlate 2015-løsningene og begynne å planlegge for 2050 med moderne virkemidler. Fremtiden er ikke mer arealinngrep – den er smartere bruk av det vi allerede har, sier Fiskvik.