top of page

«Kompetansesenter» på tynn juridisk is

  • for 5 timer siden
  • 3 min lesing

Stortinget endret i 2023 plan-og bygningsloven (pbl) slik at kommunene fikk rett til å si nei til nye vindkraftverk. Stadig flere kommuner bruker «vetoretten», og MDG vil derfor at Stortinget skal be regjeringen fremme forslag som vil fjerne den.

MDGs forslag om utredningsplikt kan gjøre kommunenes "vetorett" langt svakere i praksis. Hvis kommunen tvinges inn i prosessen, kan staten til slutt overstyre bremsen. (illustrasjon: Motvind Norge / sora)
MDGs forslag om utredningsplikt kan gjøre kommunenes "vetorett" langt svakere i praksis. Hvis kommunen tvinges inn i prosessen, kan staten til slutt overstyre bremsen. (illustrasjon: Motvind Norge / sora)

Skrevet av Hogne Hongset, rådgiver Motvind Norge MDG ville neppe få flertall i Stortinget for å reversere endringen i loven. Det ville bli svært demonstrativt om kommunene formelt fratas vetoretten, knapt tre år etter at de fikk den. Så MDG vil fjerne den indirekte, ved at kommunene får såkalt «utredningsplikt» i vindkraftsaker. Det vil i praksis gi samme resultat.

Dette er et lett gjennomskuelig politisk «grep», for slik er situasjonen i dag: Hvis en kommune sier nei til et såkalt «planinitiativ» fra en utbygger, så er vindkraftprosjektet lagt dødt. Kommunens «vetorett» er da reell, og beslutningen kan ikke ankes til statsforvalter eller regjeringen.

Får kommunene «utredningsplikt», kan de ikke si nei til et planinitiativ. De mister i realiteten også retten til å kunne stanse prosjektet senere. Fram til at NVE eventuelt gir prosjektet konsesjon, kan kommunen riktig nok vedta å stanse en igangsatt utredning. Men et slikt vedtak i kommunen, når prosessen først er startet, kan settes til side av Kommunal-og distriktsministeren! Og vips, så er «vetoretten» ikke lenger reell, og det uten at loven er endret.

Energiminister Aasland sier at dette er feil. Han hevder at «vetoretten» består, helt fram til at NVE eventuelt har gitt konsesjon. Så hva skal kommunene tro?

Aasland etablerte i 2025 «Norsk kompetansesenter for landvind». Senteret, der LNVK (Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner) er en av partnerne, har fått som oppgave å benekte at «utredningsplikt» i realiteten tar fra kommunene den vetoretten de fikk av Stortinget pr 1.7.2023. Det er her «kompetansesenteret» beveger seg på faglig tynn is!

Alle kommuner bør merke seg et illustrerende eksempel på dette. Det har utspilt seg i Kongsvingerområdet. Der utarbeidet 6 kommuner i 2025 rapporten «Regional Energistrategi for Kongsvingerregionen 2025-2040». I utredningen, som Klosser Innovasjonvar konsulent for, står det på side 33 at kommunene har « - - totalveto politisk og administrativt i løpet av konsesjon- og planleggingsprosessen for vindkraftverk.»

Denne påstanden ble utfordret av Motvind Norge, og da ble Kompetansesenteret mobilisert. Og advokatene der leverte. I et 13 sider langt notat konkluderte de med at formuleringen «totalveto politisk og administrativt i løpet av konsesjon- og planleggingsprosessen» var fullt ut holdbar!


I et oppslag i Europowerhar Kompetansesenterets leder også hevdet at kommunene når som helst kan stanse en igangsatt prosess, helt fram til konsesjon er gitt. Problemet for Kompetansesenteret er at dette er feil, og det vet advokatene der.

I sitt 13 sider lange notat om «Kongsvinger-strategien» viser nemlig Kompetansesenteret selv til statens egen veileder «Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land». Men senteret siterer ikke den relevante og helt sentrale bestemmelsen i denne veilederen. For der står dette i grei klartekst på side 34, etter henvisning til selve lovteksten i pbl § 6-4:

«Som det framgår av lovteksten, skal statlige planbehov i første omgang søkes ivaretatt gjennom henstillinger til kommunale planmyndigheter. Men av andre ledd framgår at departementet selv kan utarbeide og vedta en slik plan. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet, som øverste planmyndighet, som beslutter om statlig plan skal benyttes. Beslutningen bør tas i samråd med berørte kommuner, men det er ingen forutsetning for bruk av statlig plan at det er enighet med kommunen. Beslutning om statlig plan kan tas når som helst i planprosessen. Beslutningen kan ikke påklages.»


Artikkelforfatter Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge (foto: Privat)
Artikkelforfatter Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge (foto: Privat)

Kompetansesenterets leder, advokat Espen A. Volden, tror ikke at bestemmelsen vil bli brukt, og sier dette til Europower: «Dette er etter vår vurdering helt usannsynlig!»

Men det advokat Volden «tror» i saken, er faktisk ikke interessant. Det er også uinteressant at sittende energiminister sier at «statlig plan» ikke vil bli brukt. Realiteten er at bestemmelsen er der, og at «statlig plan» kan bli brukt. Det har skjedd i vindkraftsaker tidligere.

Advokat Margrethe Stang Lund i Wahl Larsen advokatfirma har i Nordnorsk Debatt oppsummert gjeldende rett slik, når en kommune har akseptert et planinitiativ:

«Kommunen har ingen vetorett overfor staten ved det nye ansvaret for å behandle områdeplaner for vindkraftverk på land etter lovendringen i 2023. Staten kan fortsatt gripe inn med en statlig arealplan dersom gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings, anleggs eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det.»

Stortinget skal behandle MDGs forslag 9. juni. Da får vi vite hvilke partier som vil frata kommunene den «vetoretten» de fikk i vindkraftsaker i 2023. 

Det kan være nyttig informasjon for velgerne ved lokalvalget neste år.

bottom of page