Professor Nøland ved NTNU: Finsk vindkraft kan bli verdiløs innen 2035

for 24 timer siden
2 min lesing

I den svenske næringslivsavisen Affärsvärlden kommer professor Jonas Kristiansen Nøland med en kraftig advarsel om utviklingen i det finske kraftmarkedet. Ifølge Nøland er Finland nå blitt Europas dårligste marked for vindkraftprodusenter.

Han peker på at vindkraftens markedsverdi har falt dramatisk de siste årene, samtidig som negative strømpriser blir stadig vanligere.

«Kannibaliseringseffekten er tydelig», skriver Nøland, og advarer om at finsk vindkraft kan bli «helt verdiløs allerede i 2035» dersom utbyggingen fortsetter i samme tempo.

Rekordmange timer med negative strømpriser

Artikkelen viser til at Finland i 2024 hadde hele 725 timer med negative strømpriser. Det tilsvarer over åtte prosent av året.

Bakgrunnen er at svært mye vindkraft produserer strøm samtidig når det blåser kraftig. Resultatet blir perioder med kraftig overskudd av strøm, der prisene presses ned mot null eller under null.

Ifølge Nøland ble finsk vindkraft i 2025 solgt til bare rundt halvparten av den gjennomsnittlige markedsprisen på strøm. Mens gjennomsnittsprisen lå rundt 45 øre per kWh, fikk vindkraftprodusentene bare rundt 24 øre per kWh.

Samtidig skal kontraktsnivåene for nye vindkraftprosjekter ligge rundt 54 øre per kWh. Nøland mener dette ga tap på mellom seks og sju milliarder kroner i løpet av 2025 alene.

Advarer om markedskollaps

Professoren viser til analyser som antyder at vindkraftens markedsverdi faller jo større andel vindkraften får i kraftsystemet. Ifølge artikkelen har vindkraftens markedsverdi i Finland så langt falt med omtrent 1,5 prosent for hvert prosentpoeng markedsandelen øker.

Dersom denne utviklingen fortsetter samtidig som Finland bygger ut enda mer vindkraft, mener Nøland at markedsverdien i praksis kan falle mot null innen 2035.

Vindkraftens salgspris relativt til den gjennomsnittlige markedsprisen, som funksjon av vindkraftens markedsandel. Den stiplede linjen viser hvordan markedsverdien utvikler seg ved ulike andeler dersom den lineære trenden fortsetter og den prognostiserte utbyggingen blir realisert. Kilder: Boston Consulting Group og Fingrid.

Ved en forventet produksjon på 95 TWh i 2035 anslår han at de årlige tapene kan komme opp mot 50 milliarder kroner.

Hydrogen og batterier løser ikke problemet

Nøland mener også at mange av løsningene som ofte trekkes frem for å håndtere ustabil vindkraft, ikke fungerer godt nok økonomisk.

Han peker blant annet på at batterier har for kort lagringstid til å håndtere lange perioder med vindvariasjoner, mens hydrogenlagring både er dyrt og ineffektivt.

Artikkelen viser til at den finske hydrogenutvikleren eTehdas stoppet virksomheten i 2025 på grunn av svake økonomiske forutsetninger.