NRK peker på husholdningene. Men kraftproblemet ligger et annet sted
- for 2 minutter siden
- 3 min lesing
NRK kobler Norgespris til økt strømforbruk og press på vannmagasinene. Men mens søkelyset rettes mot norske husholdninger, står datasentre i kø for enorme kraftmengder, elektrifisering krever stadig mer strøm og Norge satte eksportrekord i fjor. Det er her den viktige kraftdebatten ligger.
NRKs sak «Prisen for billig strøm» handler i stor grad om at norske husholdninger bruker mer strøm etter innføringen av Norgespris. Økt forbruk kobles videre til press på vannmagasinene.
Det er selvfølgelig relevant å undersøke om lavere strømpris påvirker forbruket. Men NRKs vinkling,uansett om den er riktig eller ikke, overser et langt større spørsmål:
Hva er det egentlig vi bruker den norske kraften på? Mer om det straks. Men først;
Bruker folk egentlig unormalt mye strøm?
NRK viser til en egen analyse som skal vise en temperaturkorrigert forbruksøkning på over åtte prosent i deler av Sør Norge etter Norgespris.
Men, sammenheng er ikke nødvendigvis årsak. Det er stor forskjell på at folk slutter å spare unormalt mye strøm og at de plutselig har begynt å «sløse». Vi kommer fra årene etter strømprissjokket i 2021 og 2022, da mange reduserte forbruket kraftig.
Husholdninger med stort oppvarmingsbehov og høyt strømforbruk har også størst økonomisk motivasjon for å velge Norgespris.
NRK bør derfor offentliggjøre metodegrunnlaget og vise hvor mye av økningen som faktisk kan tilskrives Norgespris, og hvor mye som skyldes vær, normalisering etter ekstrem-årene og andre forhold.
En enorm datasenterkø
Motvind Norge har analysert Statnetts tilknytningskø. Tallene viser en utvikling i en helt annen størrelsesorden enn endringer i husholdningenes strømforbruk.
Per 18. april 2026 hadde 56 datasentre fått reservert kapasitet tilsvarende 21 TWh årlig kraftforbruk. Ytterligere 60 datasentre med et behov på 36 TWh sto i kapasitetskø. I tillegg fantes aktive forespørsler som ennå ikke var satt i kø, tilsvarende hele 87 TWh.
Til sammen representerer datasentersakene rundt 144 TWh i mulig årlig kraftbehov. Til sammenligning har hele Norges strømforbruk de siste fem årene ligget på rundt 137 TWh årlig.
Alle disse datasentrene kommer ikke til å bli bygget. Men tallene viser hvilket enormt press som nå legges på kraftsystemet.
På bare ett år økte det registrerte kraftbehovet fra datasentre med 84 TWh.
Samtidig kommer elektrifisering av petroleumsvirksomheten, hydrogen, ammoniakk og andre kraftkrevende prosjekter. Motvinds gjennomgang viser aktive saker innen datasentre, hydrogen og ammoniakk, batterier og petroleumselektrifisering med et samlet beregnet kraftbehov på rundt 214 TWh.
Det er dette som driver mye av diskusjonen om et framtidig norsk kraftunderskudd.
Samtidig satte Norge eksportrekord
I 2025 nettoeksporterte Norge 22,8 TWh strøm, det høyeste nivået noensinne.
Det tilsvarer mer enn halvparten av det norske husholdninger bruker på et helt år.
Det blir merkelig å problematisere husholdningenes strømbruk uten samtidig å vise størrelsen på eksporten.
Når vannmagasinene tappes, handler det dessuten ikke bare om hvor mye strøm norske familier bruker. Magasinfyllingen påvirkes av nedbør, tilsig, produksjon, import, eksport og kraftprodusentenes disponering av vannet.
NRKs egne bilder av lave magasiner endrer ikke det.
Mer vindkraft løser ikke problemet
Når prognosene viser økende kraftbehov, brukes dette igjen som argument for å bygge mer vindkraft.
Samtidig, 27. august 2026 klokken 13.15 produserte vindkraften i NO3 bare 10,5 MW, tilsvarende rundt 0,2 prosent av den oppgitte installerte kapasiteten i området.
Det er et øyeblikksbilde, men illustrerer vindkraftens grunnleggende utfordring: Når vinden uteblir, hjelper det lite hvor stor kapasitet som er installert.
Da er det den regulerbare vannkraften som må balansere systemet.
Derfor kan vi ikke først åpne døren for nærmest ubegrenset nytt kraftforbruk, og deretter bruke det selvskapte kraftbehovet som argument for å bygge ned mer norsk natur med vindkraft.
Still det riktige spørsmålet, NRK.
Det avgjørende spørsmålet er ikke om norske familier dusjer litt lenger fordi strømprisen har blitt mer forutsigbar. Det er hva vi velger å bruke kraften vår på.
Datasentre. Elektrifisering. Hydrogen. Eksport. Eksisterende industri. Eller norske hjem og arbeidsplasser.
Norge mangler ikke kraft fordi folk flest plutselig har begynt å sløse.
Problemet er at det planlegges et enormt nytt kraftforbruk, samtidig som Norge eksporterer rekordstore mengder strøm. Når dette brukes som begrunnelse for å bygge ut enda mer vindkraft i norsk natur, bør varsellampene blinke.
