Mai måned viser tydelig hva som er gått galt i norsk energipolitikk

Den lyse vårmåneden mai er over, den illustrerer det meste som er galt i norsk strømpolitikk.

Strømprisene er skyhøye og svingende i Norge. Verst er prisene i NO2 (Sørvest-Norge), der kraftproduksjonen og kraftoverskuddet er størst.

Av: Eivind Salen, Motvind Norge Gjennomsnittsprisen i Sørvest-Norge med Stavanger og Kristiansand ble 74,7 øre/KWh. Det er over det dobbelte av den såkalte Norgesprisen, som Arbeiderpartiet prøver å vinne valget med, men i realiteten er at staten sier fra seg noe av inntektene kraftselskapene betaler i utbytte og skatt, og heller lar kraftprodusentene beholde pengene selv. Østlandet med Oslo betalte for øvrig 71,1 øre/KWh i snitt, og Vestlandet med Bergen betalte denne måneden 50,5 øre/KWh. Alle hadde vi priser godt over Norgesprisen.

Høyest priser morgen og kveld

Gjennomsnittsprisen er av liten verdi når prisene svinger så mye som de gjør i markedet kraftprodusentene har fått lobbet frem. Prisene er høyest morgen og kveld, når folk har bruk for strømmen. De lave prisene midt på dagen ser folk lite til, fordi de er på jobb eller ute på tur i fridagene. Jeg har illustrert fordelingen av strømprisene i denne figuren.

Mellom klokken 0600 og 0900 om morgenen og 1900 og 2300 i helgene er prisene på sitt høyeste. Det er når folk har mest behov for strømmen.

Denne figuren kjenner kraftprodusentene utmerket godt, selv om de ikke viser den frem like godt og forklarer den slik vi gjør i Motvind Norge. Kraftprodusentene har tenkt å pumpe vann opp fjellene midt på dagen, til 40 øre/KWh, og så selge den igjen for 1 kr/KWh på kvelden. Det forsvinner 20-25 % energi på veien, men det bekymrer ikke kraftprodusentene som med dette får bedre betalt. Tenk litt etter hvor sykt systemet er, om dagen skal vannkraft brukes til å pumpe vann opp fjellene igjen, og så skal det samme vannet slippes ned på ny noen timer senere. Systemet er så skrudd, at kraftprodusentene tror dette blir lønnsomt, og risikerer milliarder på milliarder av våre felles verdier på å investere i sånt energisluk.

I dette innlegget skal jeg la solkraften være i fred. Norge har så lite solkraft at det er ikke verdt bryet å ta den med i visuelle fremstillinger, den er ikke synlig. Men det er veldig lett å tenke hva ytterligere solkraft vil gjøre med prisene midt på dagen når solen skinner, og at den ikke vil hjelpe noen ting morgen og kveld før den står opp, og går ned.

Helt ekstrem eksport

Mørkeblå, oransje, grå og gul er krafteksport fra Sørvest-Norge (NO2) med Stavanger og Kristiansand. I 2025 har eksporten vært helt ekstrem, mye større enn noen tidligere år.

I mai måned nettoeksporte vi i Norge 1,2 TWh alt i alt, hvorav 0,7 TWh til England, 0,4 TWh til Tyskland, 0 til Nederland (kabelen NORNED er ute av drift) og 0,2 TWh til Danmark. Bare i Englandskabelen der går det månedsforbruket til en halv million husholdninger. Hittil i år har vi nettoeksportert hele 10,6 TWh til utlandet, hvorav hele 11,2 TWh har forlatt Sørvest-Norge. Dette er rundt 75 % av forbruket til samtlige husholdninger i Norge.

I løpet av året har Norge gjennom sørvest sendt 4,1 TWh til England, 2,9 TWh til Tyskland, 1 TWh til Nederland og 3,2 TWh til Danmark. Til sammenligning har Danmark i samme periode produsert 4,1 TWh landvind, 3,5 TWh havvind, 1,7 TWh solkraft og 2,1 TWh fra avfall og biomasse.

Svak hydrologisk balanse

Det har vært ganske bra tilsig i vannmagasinene i Sør-Norge, noe som gjør at fyllingsgraden har sett bra ut og vært godt over medianen. Dette skjuler imidlertid at denne vinteren har hatt uvanlig lite snø, og det vil være lite å hente fra snøsmeltingen. Den hydrologiske balansen - summen av magasinfyllinger og snømengde - har vært godt under normalnivåene, og etter 21 uker ser det faktisk verre ut enn det gjorde i 2022. Det var det året Sør-Norge hadde et halvt år med stram forsyningssituasjon, med fare for strømrasjonering, og vann og vassdrag lå knusktørre rundt om. Det er bare tre år siden, og noe mange husker.

Den hydrologiske balansen i Sør-Norge er skummel, med lavere nivå nå enn i året 2022, hvor det gikk galt, og vi fikk stram forsyningssituasjon med fare for strømrasjonering. I år er det ikke bare NO2 (Sørvest) som har dårlig balanse, men også NO5 (Vest-Norge) som er det andre store overskuddsområdet i sør.

Alt dette skjedde mens kraftprodusentene tappet og tappet av vannmagasinene, for å eksportere rekordmengder av elektrisk kraft til utlandet. Systemet er så dårlig satt sammen, at om dette går galt, og vi på ny får alvorlig mangel på vann i kraftverkene våre, så vil de ansvarlige kraftprodusentene bare tjene på det, for prisene vil bli skyhøye.

Hva må gjøres?

Kraftprodusentene og deres interesseorganisasjoner vil forsøke å bruke de høye prisene og den dårlige hydrologiske balansen for å presse på for mer kraftutbygging og mer nettutbygging. Kraftutbyggingen vil i all hovedsak være vindkraft, som ikke vil løse problemet, siden det bidrar med veldig lite kraft og ikke er i stand til å levere ved behov. Alle de negative konsekvensene med vindkraft, med naturtap, verdifall for eiendom og alt det andre kommer i tillegg.

Det er også veldig spesielt at vi skal bygge mer kraft i norsk natur for å dekke kraftunderskuddet i Danmark, Tyskland og Storbritannia, og ellers på kontinentet. Vi har et enormt overskudd i Norge, og vi har de høyeste prisene i to av områdene som har aller størst overskudd. Forbruket i Norge øker ikke, det har for perioden januar til mai i Sør-Norge ligget jevnt mellom 32 og 37 TWh, i år var det 34, i fjor 35,1. Det er produksjonen og eksporten som øker, sammen med prisene.

Hva vi trenger, er altså ikke mer kraft og mer nett, men mer vilje og mer evne, og en bedre energipolitikk. Det nytter ikke med mer kraft, når det er systemet det er noe i veien med.