top of page

Kommunene får mindre - løfter om vindpenger holder ikke

Flere kommuner har i årevis fått presentere vindkraft som en lukrativ inntektskilde. Myndigheter og utbyggere har lovet at vindkraft vil gi kommunene faste, gode inntekter. Men nå kommer fasiten: gevinstene er langt mindre enn forventet, og framtidige inntekter kan endres med et pennestrøk.


ree

Et ferskt debattinnlegg hos Nordnorsk Debatt viser at kommuners kraftinntekter har blitt redusert etter forandringer i regelverk og avgiftsstrukturer: Eiendomsskatt-grunnlaget for kraftanlegg reduseres betydelig i 2026.


Årsaken er en regelendring som gir selskapene større fradrag for grunnrenteskatt til staten. Noe som igjen betyr at staten styrker sine inntekter, mens alle kraftkommunene i landet sitter igjen med regningen.


Kommuner som trodde de hadde sikret seg langvarige inntekter, står skuffet igjen. Når produksjonsavgift, eiendomsskatt og kraftpriser svinger så voldsomt, viser det seg at de økonomiske fordelene er langt mer usikre enn lovet.


Ifølge en gjennomgang av kommunale regnskaper og sektor­analyser, avhenger størstedelen av kommunenes inntekter fra kraftsektoren av kraftprisene og konsesjons-/produksjonsavgifter. Når prisene faller, eller avgiftene endres - slik regelverket kan justeres av myndighetene - reduseres inntektene tilsvarende. For noen kommuner kan det bety en reell inntektsnedgang på sikt. 


Det betyr at mange av mytene som ble brukt for å overtale kommuner og innbyggere til å akseptere vindturbinerr - om stabile, langvarige økonomiske fordeler - er nettopp det; myter. I verste fall kan kommuner oppleve at forventet framtidig inntekt forsvinner «med et pennestrøk».


Derfor kan ikke kommunene stole på vindkraft-løftene

  • Avhengighet av kraftpris: Mange kommunale inntekter fra kraft - særlig konsesjonskraft - er avhengig av markedsprisene. Når prisene faller, faller kommunens inntekter også.

  • Usikkert regelverk for avgifter og skatter: Produksjonsavgift, naturressursskatt, eiendomsskatt - alt kan endres. De som trodde de hadde «sikret inntekt» gjennom slike avgifter, kan miste store deler av beløpet hvis satser eller fordeling justeres.

  • Vindkraft er uansett liten del av kommunenes samlede inntekter: For de fleste kommuner utgjør kraftinntektene en relativt liten andel av totalkommunebudsjettet. Dermed blir svingninger i kraftinntektene en risiko, ikke en garanti. 

  • Langsiktig usikkerhet: Prognoser for kommunale inntekter fra kraftsektoren fram mot 2035 - selv under optimistiske scenarier - viser at inntektene kan falle med opptil omtrent 18 prosent sammenlignet med dagens nivå, hvis kraftprisene stabiliseres lavere enn toppnivå. 


-Motvind Norge har lenge advart mot selgere av vindkraft. Ideen om store, stabile kommunale inntekter er i praksis er basert på ustabile forutsetninger. At kommuner får mindre enn lovet, eller at framtidige inntekter kan forsvinne, viser at vi har hatt rett hele tiden, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge og fortsetter:


-Denne utviklingen underbygger vår grunnleggende skepsis: Vindkraft bør ikke bygges ut med påstanden om at det gir solide kommunale inntekter. Det er et økonomisk lotteri. 

- Advarelsen fra Motvind Norge er tydelig: ikke stol på myndighetene eller kraftselskaper når de sier at kommuner er «tjent med» vindkraft. Og da har vi ikke en gang begynt å snakke om alle de andre negative aspektene ved vindkraftutbygging. 

bottom of page