Er innbyggere i distriktene kunnskapsløse?

Debatten om vindkraftens plass i Norge spisser seg, og dette innlegget utfordrer premisset om at motstanden skyldes mangel på kunnskap. Tvert imot hevdes det at både lokalbefolkning og fagmiljøer besitter solid kompetanse - og at skepsisen bunner i erfaring, verdier og en mer sammensatt forståelse av kostnader, naturinngrep og konsekvenser enn det som ofte legges til grunn i den nasjonale debatten.

foto: privat

Av: Albert Berveling, Siv.ing. teknisk elektrokjemi, Årdalstangen

Dette er et debattinnlegg, skrevet at en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I “Politisk kvarter” på NRK 10. mars hører vi at NHO-sjef Ole Erik Almlid helst ønsker at kommunenes vetorett for vindkraft fjernes, og at det innføres en utredningsplikt.

Ordfører i Bygland, Runar Flåt Granheim, støtter dette med at “kraftpolitikken er for stor for små kommuner”.

Energiminister Terje Aasland uttaler at det ikke er en faktabasert diskusjon i kommunene, og vil ha en bedre prosess for å få kunnskap til lokalpolitikere, men holder fast på vetoretten.

Både Almlid og Aasland poengterer gjentatte ganger at “vindkraft er den billigste måten å få ny kraft på”, og at “vi trenger det for å holde prisene nede”.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt, talte imidlertid herrene midt imot, og påpekte at lokalbefolkningen vet hva de sier nei til.

Hydro Energis leder Kari Ekelund Thørud uttalte nylig at deres prosjektmedarbeidere må ut i distriktene og prate dialekt, for å få lokal aksept for selskapets planer om vindkraft, pumpekraftverk og effektoppgraderinger. Selskapet har altså et kommunikasjonsproblem; folk i distriktene har ikke forstått presentasjonen av deres prosjekter!

Er vi som bor i distriktene mindre begavet? Skjønner vi ikke vårt eget beste? Er ikke våre lokalpolitikere skikket til å ta et standpunkt til vindkraft?

Eller kan det hende at Aasland, Almlid, Granheim og Thørud har et litt fordreid bilde av oss?

Historisk har Vestlandets barske natur og klima tvunget fram dyktige, nøysomme og kunnskapsrike innbyggere. I moderne tid har utbyggingen av vannkraft og tilknyttet industri sikret høy lokal teknisk kompetanse. Dyktige prosessoperatører, ingeniører, lokalpolitikere og fagforeninger utgjør en helhet, og pensjonister ofrer villig fritid for å bidra med kunnskap.

Det er nettopp her vi finner bred og dyp kompetanse innen kraftproduksjon og industriens behov, samtidig som respekten for natur er høy.

Kantars Klimabarometer konstaterer at 65 % av Norges befolkning er mot utbygging av vindkraft i egen kommune. Dette er et udiskutabelt verdivalg! Fordi intakt natur verdsettes høyt av oss. Ingen utredningsplikt vil rokke ved vårt verdisyn! Og vårt verdisyn understøttes av faglig kunnskap.

Vi vet eksempelvis at ovennevnte utsagn om at “vindkraft er billigst” er direkte feil. Når Aasland og Almlid uttaler dette, så refererer de til NVEs oppgitte LCOE for landbasert vindkraft på 42 øre/kWh. LCOE er den gjennomsnittlige kraftprisen et vindkraftverk må ha over konsesjonsperioden på 25–30 år for å gå i null. Vel å merke ved en kapasitetsfaktor (utnyttelsesgrad) på 40 %, som er vesentlig høyere enn de knappe 33 % som norske vindkraftverk oppnådde siste tiår. LCOE beregnes ved tilkoblingspunktet for kraftverket, dvs. at tilhørende nettutbygginger og infrastruktur, systemkostnader og balansekraft ikke inngår.

Den reelle kostnaden som samfunn og forbrukere må betale for landbasert vindkraft, er derimot 100–110 øre/kWh ifølge UNECE (FNs økonomiske kommisjon for Europa). Tilsvarende tall for vannkraft og kjernekraft er henholdsvis ca. 30 og 80 øre/kWh. Mon tro hvorfor Aasland og Almlid ikke påpeker dette?

Videre vet vi at uttalelsen om at det nevnte behovet for snarlig utbygging av 15 TWh vindkraft ikke vil gi lavere kraftpriser. NVEs “Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025” estimerer en kraftpris i området 60 øre/kWh de kommende 25 år. Med dagens energipolitikk og utenlandskablene er det de europeiske kraftprisene som styrer prisen i Norge, ikke det norske produksjonsvolumet. Har Aasland og Almlid bedre kompetanse enn direktoratet?

Videre vet vi hva konsekvensen av utbygging av ikke-regulerbar kraft innebærer for nettstabiliteten og kraftbalansen. Når vind- og solkraft uteblir i Norge og Europa, må det umiddelbart være tilgjengelig mye regulerbar balansekraft. I Norge er dette magasinerbar vannkraft, som dermed har en langt høyere verdi enn før. Dette medfører lønnsomhet i effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk, og bygging av pumpekraftverk. Slike tiltak øker ikke den årlige kraftmengden nevneverdig, men åpner for salg av store kraftvolumer i de periodene prisene er høye.

Kraftprisen øker vesentlig grunnet investeringene, og vi får samtidig en høyere nettleie siden effektleveransene krever nettutbygging/oppgradering. Vedlikeholdskostnadene ved disse kraftverkene vil øke grunnet stadige variasjoner i vannmengde og trykk.

For kraftintensiv industri er dette alvorlig, også fordi prisnivået for langsiktige kraftavtaler vil øke, samtidig som varigheten av slike avtaler vil reduseres, og dermed svekke industriens forutsigbarhet.

For å opprettholde korrekt frekvens i nettet må Statnett kontinuerlig inngå avtaler med kraftselskaper i “aktiveringsmarkedet for kraftreserver”. I løpet av fem år har de tilknyttede årlige kostnadene økt fra 0,5 til 6,3 milliarder kroner i 2025. Igjen en kostnad vi må betale via nettleien.

Økt grad av effektkjøring av vannkraftverkene har og en annen alvorlig skyggeside. Det biologiske mangfoldet i vassdraget blir sterkt negativt påvirket. Eksempelvis har NRK dokumentert hvordan hyppige endringer i Daleelva medfører at laks ligger sprellende på tørrlagt elvegrus. Det som er mindre synlig er tørrlagt rogn, og annen flora og fauna i elvegrusen. Også oppstrøms kraftverket trues det biologiske mangfoldet av hyppige endringer av vannstanden. Vinterstid vil eksempelvis villreinen være særlig utsatt der trekkrutene krysser islagte magasiner, noe som er relevant for Hydro og Lyses planer om pumpekraftverk i Røldal-Suldal.

Vi trenger ikke konsekvensutredninger for å påpeke ovennevnte og en rekke andre negative konsekvenser av vindkraft. Konsekvensutredninger som bestilles og betales av utbygger, som velger en ny utredning fra et alternativt konsulentselskap dersom den første ikke konkluderer med “korrekte fakta”, slik det skjedde før utbyggingen av Okla vindkraftverk på Stadlandet.

Kunnskap er imidlertid alltid verdifullt, så Aasland og Almlid er selvsagt velkomne i våre distrikter for å øke sitt kunnskapsgrunnlag!