Ville Sokrates vært vindkraftmotstander i dag?

I en tid der kraftbransjen hevder å redde både klima og natur med store inngrep, er det kanskje nettopp Sokrates tankegang vi trenger mest. Han stilte spørsmål der andre nikket. Avslørte selvmotsigelser der andre talte i store ord. Over 2400 år senere er Sokrates’ metode fortsatt en utfordring for makta. Dette er et skråblikk om hvordan Motvind Norge bærer arven etter filosofen – og hvorfor frustrasjon blant utbyggere kan være det tydeligste tegnet på at Motvind Norge og folket har rett.

Illustrasjon generert med hjelp av kunstig intelligens (ChatGPT, OpenAI)

Av John Ivar Liverød.

Har vi glemt hva Sokrates´ filosofi gikk ut på? Hva betyr den sokratiske metode i dag? Sokrates regnes som den første i rekken av de store filosofene i vitenskapshistorien vår. Hans lære gikk ut på at vi ikke ukritisk skulle godta og ta for god fisk allmenn oppfattelse og mening. Hans kritikere og motstandere, var retorikere og politikere som Sokrates mente var mer opptatt av å vinne oppslutning enn sannhet.

Sokrates' metode, også kalt sokratisk dialog, er en måte å lære og utforske kunnskaper og idéer på gjennom spørsmål og samtale. Filosofien Sokrates utviklet, brukes den dag i dag for å fremme kritisk tenkning og selvrefleksjon.

Mye tyder på (fra Platons skriftlige arbeider) at Sokrates var pågående og til dels ironisk i sine spørsmål. Sokrates later ofte som om han ikke vet svaret, for å få den andre til å forklare og deretter avsløre svakheter eller selvmotsigelser i deres tanker.Han gransker en persons uttalelser for å avsløre motsetninger, noe som fører til klarere og mer presise tanker. I stedet for å fortelle folk hva som er sant, stilte Sokrates dem spørsmål slik at de selv kunne tenke seg fram til innsikt.

Sokrates måte å følge opp uttalelser med nye spørsmål, ligner litt på mange kritiske journalisters metode i dag, og undersøkelser viser at folk står fast etter cirka fire kritiske runder, og at de da blir enten irritert eller oppgitt. Sokrates ble til slutt ansett som en folkefiende, og ble dømt til døden i år 399 f.Kr. Han stod støtt i egen selverkjennelse og godtok dødsdommen framfor å oppgi sannheten han stod for.

Hvordan ville Sokrates stilt seg til dagens polariserende kraft- og klimapolitikk? Det er rimelig å anta at hans metode med å stille spørsmål ville blitt brukt. Han ville ikke ukritisk akseptert retorikken fra makteliten og bransjene som tjener på kraftpolitikken. Sokrates tilnærming ville antagelig vært ganske lik vindkraftmotstandernes.

Til sammenligning opptrer Fornybar Norge og kraftbransjen på samme vis som Sokrates’ motstandere. De kommer med retorikk uten refleksjon og sannheten taper. Spørsmålene fra vindkraftmotstanderne er blitt så påtrengende at de ikke har andre motsvar enn irritasjon og fastlåste tanker. Til å hjelpe seg har de nåtidens sofistersom er PR-bransjen. Sofistene var betegnelse på retorikerne som tok seg betalt for å tale kundens sak. Det var en annen gruppe som Sokrates hadde lite til overs for.

Åslaug Haga poengterer ganske godt, i DN den 20. mai, hvor indignert hun er på vindkraftmotstanderne når hun sier: «Vi bor i et raust land som deler ut millioner til en organisasjon som arbeider så aktivt mot ett av de beste tiltakene vi har for å få ned klimautslippene og redde natur – nemlig mer fornybar energi».

I innlegget konstaterer hun at sannheten, er den hun sitter med på samme vis som Sokrates’ anklagere. Det er null refleksjon eller tvil. Hva med å innføre Sokrates’ metode i Fornybar Norge?

Det fleste som jobber med vindkraftproblematikken, var og er forkjempere for energiløsninger med nullutslipp. Men hovedgrunnen til at folk ble motstandere av å bygge ned norsk natur og meldte seg inn i Motvind Norge (etabl. 2019), er at de stilte seg spørsmål om dette virkelig var fornuftig, og om vindkraft virkelig er fornybart. Hvorfor er naturkonsekvensene så store? Er virkelig gevinsten så stor at naturen kan ofres? Skal vi ofre naturfolks/ urfolks rettigheter? 

Motvind Norge bruker kulturarven etter filosofen Sokrates´ metode hver eneste dag. Sokrates’ filosofi er fortsatt helt sentralt i dannelsesreisen i utdanningen vår. Husk at ingen husker navnet på Sokrates´ anklagere 2425 år etter hans død. Det samme vil trolig også gjelde for Fornybar Norge.