Vi gir bort krafta. Og får toll tilbake.
- Gaute Grøtta Grav
- 28. juli
- 3 min lesing
Norge har lenge blitt fortalt at vi må bygge ut mer kraft for å nå klimamålene. At vi må elektrifisere, eksportere og integrere oss tettere i det europeiske energimarkedet. At dette er «det grønne skiftet».Men i lys av EUs nylig innførte toll på norske industriprodukter laget med ren, norsk vannkraft, fremstår denne fortellingen mer og mer som et selvbedrag
- Vi gir bort råvaren – og får tollmur i retur.
Krafta er vår – men EU vinner
Norsk vannkraft er en av de reneste, mest stabile og billigste energikildene i verden. Den har vært ryggraden i vår industriutvikling i over hundre år. Nå brukes den som lokkemat i et europeisk energimarked der vi har lite å si, men mye å tape.
Samtidig som EU nå påfører norske ferrolegeringer straffetoll, til tross for at de er produsert med utslippsfri energi, flyter kraften ut av landet gjennom kabler vi har bygget på bekostning av fellesskapet og naturen.
Dette er produkter laget i Norge, med norske ressurser, av norske arbeidere – og som nå straffes av det samme markedet vi har lagt til rette for å forsyne.
Naturen taper
For å møte det påståtte “kraftbehovet”, som i realiteten handler om eksport og elektrifisering av olje- og gassproduksjon, ønskes det utbygd vindkraftverk i stor skala – i sårbar natur, på fjell, i urørte skoger, i reinbeiteland og ved drikkevannskilder.
Og mens naturen raseres, og lokal motstand ignoreres, forteller regjeringen oss at dette er nødvendig for å sikre fremtiden. Men for hvem?
For norske husholdninger og industri er det i hvert fall ikke. De får høyere priser og usikre leveranser – og i verste fall tollmurer.
Melkøya – symbolet på en feilslått politikk
På Melkøya utenfor Hammerfest ser vi det kanskje mest absurde eksempelet:
Norge skal bruke store mengder strøm fra det allerede pressede norske nettet til å elektrifisere gassanlegget – slik at vi kan selge mer gass til EU.
Det betyr at vi bruker vår egen kraft for å øke fossil eksport, samtidig som vi må bygge ned natur for å «frigjøre» mer kraft til oss selv.
Dette henger ikke sammen. Det er ikke grønt. Det er ikke rettferdig. Og det er ikke bærekraftig.
Fornybardirektivet og ACER – råderetten ryker
Samtidig ønsker regjeringen å innføre den nyeste versjonen av EUs fornybardirektiv. Dersom det skjer, vil utenlandske selskaper kunne kreve tilgang på norsk kraft på lik linje med norske aktører – uten at vi kan prioritere egne behov. Direktivet legger også til rette for at vindkraft kan bygges ut raskere, blant annet ved å redusere muligheten til lokal motstand og forsinke demokratiske prosesser.
Selv om ACER og EUs energipolitikk i dag ikke direkte instruerer norske kommuner, forplikter Norge seg gjennom EØS til å etterleve målsettingene i EUs energiunion. Det legger et økende press på nasjonale myndigheter, som igjen legger press på kommunene – og flytter maktbalansen i energi- og arealpolitikken bort fra lokaldemokratiet.
Allerede nå har regjeringen foreslått at kommunene kan få plikt til å utrede vindkraftprosjekter, selv om de lokalt har sagt tydelig nei i sine samfunnsplaner eller arealdeler. En slik utredningsplikt, uavhengig av lokalpolitisk vilje, vil tvinge kommunene til å bruke tid og ressurser på prosjekter de ikke ønsker, og dermed uthule det lokale selvstyret.
Det åpner i neste omgang for at staten kan ta over planprosessen med statlig plan, som gjør kommunen til høringspart, ikke beslutningstaker. Når dette kobles med presset fra EU, er det ikke lenger bare krafta vi mister kontroll over – men også retten til å bestemme over vår egen natur og fremtid.
Vi ser konturene av et system der Norge reduseres til en råvareleverandør, uten evne til å beskytte verken verdiskapingen, naturen eller industrien.
Og nå viser EU oss hvordan de egentlig tenker: Kraften vår skal flyte fritt. Produktene vi lager med den – den kan de godt legge toll på.
Nå må vi ta ansvar
Vi må:
Stanse nye eksportdrevne kraftkonsesjoner
Si nei til fornybardirektivet og ACER
Sikre norsk kraft til norsk industri, ikke europeisk spekulasjon
Styrke lokal kontroll og verne den naturen vi fortsatt har igjen
Fremtiden vår skal ikke bygges på å gi bort kraft og natur til et marked vi ikke har kontroll over. Den må bygges på selvråderett, fornuft og respekt for fellesskapets verdier.
Vi må rett og slett ta krafta tilbake. Nok er for lengst nok.
John Fiskvik
Styreleder, Motvind Norge
