top of page

Riksrevisjonen advarer mot unødvendig kraftutbygging. Regjeringen svarer med å ville kutte ytterligere 403 millioner i energitiltak

for 2 timer siden
3 min lesing

Regjeringen roper etter mer kraft, mens Riksrevisjonen slår fast at myndighetene gjør altfor lite for å spare strømmen vi allerede har. Likevel foreslår regjeringen å kutte bevilgningene til energieffektivisering og energiomlegging med hele 26,6 prosent. Kanskje er det på tide at Energidepartementet begynner å lytte til Riksrevisjonen og Motvind Norge, fremfor vindkraftutbyggere og lobbyister som stadig vil bygge ned mer norsk natur?

Riksrevisorkollegiet frå 2021 til 2025: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Tom-Christer Nilsen,Helga Pedersen, Anne Tingelstad Wøien og Arve Lønnum. Foto: Mathias Fossum /Riksrevisjonen
Riksrevisorkollegiet frå 2021 til 2025: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Tom-Christer Nilsen,Helga Pedersen, Anne Tingelstad Wøien og Arve Lønnum. Foto: Mathias Fossum /Riksrevisjonen

Den 7. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Der reduseres bevilgningen til energieffektivisering og energiomlegging fra 1,513 milliarder kroner i 2026 til 1,110 milliarder i 2027.

Det er et kutt på hele 26,6 prosent.

Bare 13 dager senere, 20. oktober, offentliggjorde Riksrevisjonen sin omfattende gjennomgang av norske myndigheters arbeid med energieffektivisering.

Konklusjonen er at Norge ikke ligger an til å nå Stortingets mål med dagens virkemidler. Energidepartementets styring har heller ikke vært tilfredsstillende.

-Regjeringen vil bygge ned mer natur for å produsere strøm, samtidig som den kutter kraftig i tiltakene som kan redusere behovet. Motvind Norge har pekt på dette i årevis, og nå får myndighetene den samme beskjeden fra Riksrevisjonen. Kanskje energiminister Terje Aasland snart burde lytte litt mindre til utbyggingskåte lobbyister og litt mer til dem som faktisk ønsker å ta vare på både kraften og naturen vår, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge. Advarer mot unødvendig kraftutbygging

Stortinget har vedtatt at Norge innen 2030 skal redusere strømforbruket i bygninger med 10 TWh sammenlignet med 2015. I tillegg skal energiintensiteten i norsk økonomi reduseres med 30 prosent.

Riksrevisjonen konstaterer at Norge ikke ligger an til å nå noen av målene med dagens virkemidler. Riksrevisjonen advarer også om konsekvensene. Manglende energieffektivisering kan føre til høyere strømpriser og at Norge bygger ut mer kraftproduksjon og strømnett enn nødvendig.

Rapporten viser at mange av hindringene for energieffektivisering er de samme som for ti år siden. Økonomiske barrierer, manglende informasjon og utilstrekkelige virkemidler gjør at tiltak ikke blir gjennomført.

-Når vi sparer strøm, frigjør vi kraft som kan brukes andre steder. Den trenger vi ikke bygge nye kraftverk for å produsere. Det burde være noe av det første vi satset på, ikke noe som kommer i skyggen av stadig nye utbyggingsplaner, sier Fiskvik.

Kuttene rammer både husholdninger og kommuner

Regjeringens budsjettforslag innebærer blant annet at overføringen til Klima og energifondet under Energidepartementet reduseres med 200 millioner kroner.

I tillegg foreslår regjeringen å fjerne den nye bevilgningen på 200 millioner kroner til energioppgradering av kommunale bygg.

Denne ordningen har blant annet vært rettet mot kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem.

Regjeringen foreslår riktignok fortsatt bevilgninger til Enova, og 390 millioner kroner er øremerket energitiltak i husholdningene. Men den samlede budsjettposten for energieffektivisering og energiomlegging under Energidepartementet reduseres altså med over en fjerdedel.

-Energieffektivisering gir lavere forbruk år etter år, og kan samtidig redusere behovet for nye kraftverk og kraftlinjer, sier Fiskvik.

Motvind Norge dokumenterte mulighetene allerede i 2021

Motvind Norge har i flere år pekt på at Norge kan dekke betydelige deler av fremtidens kraftbehov gjennom energieffektivisering og bedre utnyttelse av eksisterende energiressurser.

Allerede i 2021 presenterte organisasjonen utredningen Energipolitikk på naturens premisser, utarbeidet på bakgrunn av 30 faglige innspill.

Der ble det beregnet et potensial for å redusere strømforbruket med 16,9 TWh innen 2030, sammenlignet med 2020. Hele 13 TWh var knyttet til energieffektivisering i bygninger.

Rapporten foreslo blant annet sterkere støtteordninger gjennom Enova, bedre energiledelse, energisparesertifikater og mer målrettede tiltak i både næringsbygg og boliger.

-Vi har i årevis pekt på at det finnes store muligheter for å frigjøre kraft uten å ødelegge natur. Det er frustrerende at myndighetene fortsatt ikke klarer å følge opp sine egne mål, sier Fiskvik.

Må prioritere kraften vi allerede har

Motvind Norge mener kraftdebatten i for stor grad handler om hvordan Norge skal produsere mer strøm, og i for liten grad om hvordan vi kan redusere og prioritere forbruket. Samtidig planlegges det store nye kraftbehov til blant annet datasentre og elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.

-Vi må diskutere hva vi faktisk trenger strømmen til. Skal vi bygge ned store naturområder for å dekke et nærmest ubegrenset kraftbehov, eller skal vi først sørge for at strømmen vi allerede produserer, blir brukt så effektivt som mulig, spør Fiskvik.

Han mener Riksrevisjonens rapport bør få direkte konsekvenser for behandlingen av statsbudsjettet.

-Regjeringen kan ikke fortsette å si at vi trenger mer kraft, samtidig som den nedprioriterer tiltak som kan redusere behovet. Stortinget bør styrke satsingen på energieffektivisering og kreve konkrete resultater. Vi må ta vare på både strømmen og naturen vår, avslutter Fiskvik.

Kilder

bottom of page