Første vindkraftkonsesjon på ni år: Naturen taper igjen i Sokndal
Norges første vindkraftkonsesjon på ni år er et faktum. I Sokndal får utbyggerne grønt lys til å reise åtte nye, enorme vindturbiner, til tross for at deres egen konsekvensutredning dokumenterer store negative konsekvenser for naturmangfoldet. - Først ødela de naturen i forrige runde, og så bruker de ødeleggelsene som argument for å ødelegge enda mer nå. Dette er naturpolitikk på sitt aller verste. Vi må sørge for at kommunevalget i 2027 blir et oppgjør med politikerne som er villige til å ofre norsk natur for noen kroner, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge
For første gang på ni år har Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) gitt konsesjon til et nytt vindkraftverk på land. Utbyggers egen konsekvensutredning advarer om store negative virkninger for naturmangfold. Likevel har NVE gitt konsesjon, bare to dager etter kommunens endelige ja.
Det skjer i Sokndal kommune i Rogaland, hvor Eviny og Norsk Vind har fått tillatelse til å bygge Moldalsknuten vindkraftverk med inntil åtte turbiner på opptil 200 meters høyde. Prosjektet er en utvidelse av vindkraftområdet ved Tellenes, som allerede har 50 turbiner.
-Dette er en trist dag for naturen, sier Motvind Norges leder John Fiskvik.
Allerede ødelagt natur blir argument for mer utbygging
Hovedargumentet fra utbyggerne er at Moldalsknuten ligger mellom eksisterende vindkraftanlegg og Titanias gruveområder. Eviny omtaler prosjektet som en effektiv måte å produsere mer kraft på ved å utnytte infrastrukturen som allerede finnes.
Men her ligger også en farlig logikk. Når naturen først er blitt belastet av store tekniske inngrep, skal det altså være lettere å godkjenne enda flere.
Problemet er at naturen mellom industrianleggene ikke nødvendigvis er ødelagt.
Konsekvensutredningen beskriver faktisk at det er lite tegn til menneskelig aktivitet i store deler av selve planområdet.
Området er ikke uten naturverdier bare fordi det ligger mellom eksisterende inngrep.
-Dette er nettopp det vi har advart mot. Først får utbyggeren ja til ett prosjekt, deretter blir det eksisterende anlegget brukt som begrunnelse for enda mer utbygging. De får en finger og tar hele hånda. Derfor er det så viktig å si nei med en gang, sier Fiskvik.
Utbyggers egen utredning avslører naturkostnadene
Det kanskje mest oppsiktsvekkende i saken finnes i konsekvensutredningen som følger søknaden, der det konkluderes med at tiltaket får stor negativ konsekvens for naturmangfold.
Store deler av området består av sterkt truet kystlynghei. I tillegg finnes en rekke truede og nær truede arter. Blant artene som kan påvirkes, er hubro, kongeørn, og myrhauk.
Hubroen er særlig utsatt. Utredningen vurderer konsekvensene for denne sterkt truede arten som middels negative, svært nær grensen til alvorlig konsekvens.
Det er dessuten planlagt rundt 4,6 kilometer internt veinett, med veibredder som i gjennomsnitt kan komme opp mot 6,5 meter. Med skjæringer, fyllinger, turbinfundamenter og oppstillingsplasser er det direkte arealbeslaget anslått til rundt 100 dekar.
NVE mener ulempene nå er akseptable, og har blant annet stilt krav om skjøtsel av kystlynghei, beskyttelse av mulige hekkeområder og undersøkelser av flaggermus.
Motvind Norge mener slike “avbøtende tiltak” på langt nær er tilfredstillende:
-Vi kan ikke bygge ned truet natur og deretter late som problemet er løst gjennom skjøtsel et annet sted. Naturen har en verdi i seg selv. Den kan ikke bare flyttes eller erstattes, sier Fiskvik.
Hva er egentlig naturen verd i Sokndal?
Sokndal kommune har økonomiske utfordringer. Ifølge Stavanger Aftenblad anslår kommunen rundt 5,2 millioner kroner i årlige inntekter fra eiendomsskatt og produksjonsavgift etter dagens regler.
Utbygger Eviny har dessuten tilbudt en engangsutbetaling på 2,5 millioner kroner dersom det blir besluttet å bygge. Pengene er tenkt brukt til å sette i stand Aktivitetshallen.
Det er forståelig at kommuner ønsker penger til lokale tjenester og anlegg. Men spørsmålet er om dette er en akseptabel måte å finansiere dem på. Hvor mye truet natur skal en kommune være villig til å bygge ned for noen millioner kroner i året?
-Vi forstår at kommunene ønsker inntekter, men vindkraft gir kommunene småpenger tilbake for uerstattelige verdier. Og dette handler om mer enn neste års kommunebudsjett. Naturen tilhører også kommende generasjoner, og de får aldri anledning til å stemme over beslutningene som tas i dag, sier Fiskvik.
Strøm til 5.800 husstander, men hvem skal egentlig bruke den?
NVE opplyser at Moldalsknuten kan produsere inntil 92,8 gigawattimer strøm årlig.
Det tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 5.800 husstander. Men det betyr ikke at strømmen faktisk skal leveres til 5.800 husstander. På sine egne nettsider opplyser Eviny at all strøm fra det eksisterende Tellenes vindkraftverk selges til Google.
Norge står overfor en kraftig vekst i planlagt strømforbruk fra blant annet datasentre. Motvind Norge mener det er nødvendig med en langt tydeligere diskusjon om hvilke formål som skal prioriteres før enda mer natur bygges ned.
-Vi får stadig høre at vi må ofre mer natur for å skaffe kraft. Men hvem er denne kraften egentlig tiltenkt? Skal vi bygge ned stadig mer norsk natur for å tilfredsstille ethvert nytt ønske om kraftforbruk? Det er ikke en ansvarlig energipolitikk, sier Fiskvik.
18 politikere sa ja. Tre sa nei.
Mandag 19. oktober stemte kommunestyret i Sokndal over reguleringsplanen. Resultatet ble 18 stemmer for og tre imot. De tre som stemte nei, var én representant fra Fremskrittspartiet og to fra Venstre.
To dager senere kom konsesjonen fra NVE.
Prosjektet er det første som får konsesjon etter at kommunene fikk lovfestet vetorett i vindkraftsaker i 2023, og Sokndal viser igjen hvor stor betydning lokalpolitikerne har for norsk naturforvaltning.
Et kommunestyre er i praksis forskjellen mellom vern og ødeleggelse av nærnaturen til folk.
Kommunevalget i 2027 kan avgjøre hvor mye natur som går tapt
Neste høst skal innbyggerne i alle landets kommuner velge nye kommunestyrer. Det kan vise seg å bli et av de mest avgjørende valgene for norsk natur på mange år. I en rekke kommuner arbeides det allerede med nye vindkraftplaner. Sokndal viser hva som kan skje når et kommunestyre sier ja.
-Nå må det bli langt tydeligere hvilke politikere som vil beskytte naturen, og hvilke som er villige til å åpne for nye, omfattende inngrep. Kommunevalget i 2027 vil bli ekstremt viktig for naturen i mange kommuner, sier Fiskvik.
Motvind Norge mener alle kandidater må svare tydelig på om de vil støtte nye vindkraftprosjekter.
-Vi har kjempet i mange år for at kommunene skal fortsette å si nei. Nå ser vi hvorfor det er så viktig hvem som sitter i kommunestyrene. Naturen er avhengig av politikere som er villige til å sette grenser, avslutter Fiskvik.
