Nå er det grunn til å spørre om dumheten gjentar seg

Kan elektrifiseringen av Melkøya bli et nytt «Ormen Lange» i Finnmark, bare med enda alvorligere konsekvenser, spør Sverre Siversten, rådgiver i Motvind Norge.

Sverre Sivertsen, rådgiver i Motvind Norge Foto: Privat

Regjeringens plan for å elektrifisere Melkøya med landstrøm ligner mye på situasjonen som oppsto da regjeringen Bondevik i sin tid vedtok å bygge ut Ormen Lange - prosjektet på Nyhamna i Møre- og Romsdal. I sin iver etter å realisere et stort gassprosjekt, glemte regjeringen en vesentlig ting. Anlegget trengte store mengder kraft som ikke fantes.

Situasjonen førte til en kraftkrise i hele Midt-Norge som blant annet gjorde at strømprisene til alminnelig forsyning i perioder fløy til himmels og på det verste nådde 14 per kWh. Man fryktet for at arbeidsplassene i hjørnesteinsbedrifter som Hydro Aluminium på Sunndalsøra og Hustadmarmor i Fræna var truet.

Panikken rådde, og det haglet med beskyldninger mot politikere og energimyndigheter for dumskap og tjenesteforsømmelse.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge ble stabilisert først mange år senere ved at det måtte bygges en ny kraftledning fra Sogn til Møre og ved at strømforbindelsen mellom Midt-Norge til Sverige ble forsterket.

Nå er det grunn til å spørre om dumheten gjentar seg og at vi får et nytt «Ormen Lange» i Finnmark, bare med enda alvorligere konsekvenser.

Regjeringens Kraft – og industriløft for Finnmark har mange likhetstrekk. Man vedtar å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya uten at det er utsikt til nok strøm til å drifte anlegget.

Men ikke bare det. Vedtaket forutsetter at det skal bygges vindkraft i et omfang som vil ødelegge den arktiske naturen i Finnmark, true urbefolkningens næringsgrunnlag, og skape alvorlige sosiale konflikter. Det er forbausende at myndighetene ikke ser at de er i ferd med å manøvrere seg inn i det samme farvannet som utløste den historiske Fosen-dommen.

Hele kraft- og industriløftet til regjeringen er en politisk bløff som i tillegg kommer med milliardkostnader for fellesskapet. Strøm-fra land-prosjektet lar seg vanskelig realisere. Det er ikke en gang et ordentlig klimaprosjekt. Utslippene skal bare flyttes til utlandet for å pynte på Norges klimagassregnskap.

Planen kom i sin tid som lyn fra klar himmel. Den var ikke skikkelig utredet. Ei heller var den politisk forankret lokalt og ikke drøftet med Sametinget og reindrifta, slik loven krever.

Hvis prosjektet gjennomføres som planlagt, vil Finnmark mangle betydelig mengder kraft og effekt, noe som vil føre til at strømprisene i landsdelen kan stige til høyder vi aldri tidligere har sett. Samtidig vil det ikke være strøm til eksisterende og nytt næringsliv som Finnmark er avhengig av for sysselsettingen. Strømmangelen vil også svekke den sikkerhetsmessige situasjonen i nord.

Regjeringens plan er siden blitt grundig utredet og slaktet av Thema Consulting i en rapport for stiftelsen European Greentable.

Statnett slår også fast at Melkøya ikke kan få sikker strømforsyning (N-1) slik kraftsystemet i Troms og Finnmark er i dag. Anlegget kan kun tilkobles på vilkår

(Statnett: Områdeplan Nord 2025). Det betyr at gassanlegget risikerer utkoblinger ved feil og revisjoner i nettet. Det skjer hyppig, særlig om vinteren.

Til tross for dette går Stortingets flertall inn for at elektrifiseringen skal fullføres. Med referanse til situasjonen rundt Ormen Lange-utbyggingen synes det politiske minnet å være veldig kort.

Men slik blir det når man drives av ambisjonen om å være flinkest i klassen til å nå symbolske klimamål.

Resultatet blir i alle fall at gassturbinene på Melkøya vil måtte gå i årevis etter 2030 - i strid med målet om store utslippskutt. Og det kan komme flere turbiner dersom Equinors plan om nytt strømbehov på 150 MW skal realiseres.

For vindkraft fra Øst-Finnmark vil ikke komme på mange år, hvis det i hele tatt kommer noe særlig derfra. Kraftledningen østover er enda ikke vedtatt og de 11 aktuelle vindkraftanleggene er fremdeles under utredning. Konfliktene er mange, motstanden stor og investeringsviljen usikker. Det største prosjektet, Davvi, er nettopp nektet konsesjon av NVE.

Krafta vil i alle tilfeller være ustabil. Andre kilder til å realisere store mengder med nødvendig stabil kraft (balansekraft) finnes heller ikke.

Stortingets flertall har begått en stor tabbe ved å tillate at Equinor får lov til å tappe Finnmark for strøm med alle de negative konsekvensene det medfører for landsdelen.

Men det er ikke for sent å snu. Saken skal opp igjen for siste gang i begynnelsen av februar.

Da må Stortingets flertall ta til fornuft og pålegge Equinor å skaffe sin egen strøm selv om det er påløpt kostnader som kan være tapt. Tapene kan bli enda større og mer skjebnesvangre ved å la være.

Politikernes oppgave er ikke å fortelle Equinor hvilke kraftkilder de vil anvende for driften framover. Det må Equinor selv finne ut ved vurdering av lønnsomhet, hensyn til sikker drift og innenfor gjeldende klima – og kvotepolitikk. Alternativer finnes.

Oppgaven nå er å få stoppet galskapen og finne en fornuftig vei videre.