Milliardtap for strømkundene – mens Norge eksporterer mer kraft enn vi får fra regnet
- eivindsalen
- 10. aug.
- 4 min lesing
Så langt i år har Norge nettoeksportert mer strøm enn nedbøren har gitt oss i enkelte regioner, samtidig som magasiner tappes midt på sommeren og prisene skyter i været. Motvind Norge krever at kraftprodusenter og politikere slutter å bortforklare problemene og innrømmer hvordan det dysfunksjonelle strømsystemet faktisk fungerer.
Av Eivind Salen
Vi vil at kraftselskapene skal innrømme at den eneste måten de kan holde igjen på eksporten, er å sette prisen høyere enn Europa er villig til å betale.
Norge har så langt i år (10. august) nettoeksportert 14,3 TWh ut av landet, 15,6 TWh har gått ut fra strømregion NO2 (Sørvest-Norge) alene. Disse tallene er å finne hos Statnett. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har tall som viser at til og med uke 31 (3. august), så falt det 15 TWh med brukbar nedbørsenergi i samme strømregion, NO2, altså mindre enn det vi har eksportert ut av landet. NO2 har denne sommeren hatt mye høyere strømpriser enn andre regioner i Norge, Sverige og til og med Finland, og vi har også begynt å tappe vannmagasinene våre allerede nå i juli. Det lover ikke godt, verken for strømpriser eller forsyningssikkerhet inn mot høsten og vinteren.
Nå vil vi at kraftprodusentene, politikerne og lobbynettverk som fremmer dette dysfunksjonelle systemet, skal innrømme problemene og snakke sant om hvordan problemet fungerer.
200 milliarder i økte utgifter for strømkundene
Nettavisen har med tall fra Motvind Norge vist at de samlede ekstra kostnadene for kjøp av strøm i Norge årene 2021-2024 beløper seg til hele 200 milliarder kroner, når strømstøtten på cirka 50 milliarder kroner er trukket fra. Dette øker kostnadene ved å leve og drive virksomhet i de høye strømprisområdene, med NO2 som en versting. Det rammer hardt, og det rammer urettferdig.
Det er heller ikke sånn at økte priser leder til redusert forbruk, slik enkelte gjerne vil tro. Økte priser fører heller til press om mer produksjon, noe Sør-Norge sliter med, med vindkraftutbyggere som ser mer til pengene de vil tjene, enn utslippene de vil redusere. Tok de utslippsreduksjon alvorlig, ville de ikke drevet med vindkraft.
Effektkjøring og nedtapping belaster naturen
Strømprisene er ikke bare mye høyere nå enn før, de svinger også mye mer fra time til time. Dette vil vannkraftprodusentene forsøke å tjene penger på, ved å selge mest mulig når prisene er høye. Det kalles effektkjøring, og går ut over naturen, for den er selvfølgelig ikke tilpasset sånn brå nedtapping av vannstanden i vann og vassdrag, og heller ikke at det fylles opp, uten å få renne vekk.
Stavanger Aftenblad har en utmerket reportasje om dette lørdag 9. august, der de besøker folk som lever i og bruker naturen rundt et av vannene som inngår i Sira Kvina kraftverkene. Det er også et økonomisk tap for dem, for verdien på eiendommen og næringsvirksomheten reduseres, når de er prisgitt vannstanden i det oppdempede magasinet, og dette igjen følger de svingende prisene i et dysfunksjonelt strømmarked.
Nå må kraftprodusentene forklare ordentlig hvordan systemet virker
Når kraftprodusenten Sira Kvina DA, med eierne Statkraft, Lyse, Skagerak og Å Energi, skal fortelle sin versjon av hvorfor vannstanden er så varierende, og problemene det gir dem som er avhengig av dette vannet, så svarer de - sitat: «Vår oppgave er å stille maskineriet vårt til disposisjon, sørge for at konsesjonskrav blir oppfylt og ivareta totaloptimalisering av systemet». Totaloptimaliseringen er at de skal tjene mest mulig penger. Det er slik systemet er laget, og kraftprodusentene og interessegruppene deres har vært sterkt påvirkende i å lobbe dette frem.
Når kommunikasjonssjef for Fornybar Energi i Lyse skal forklare, blir det enda verre, for han svarer på vegne av selskapet sånn at det kan gi inntrykk av at de ikke helt skjønner hvordan systemet de er en del av fungerer. Han sier, sitat: «… at det ikke er kraftselskapene selv, men Statnett som avgjør om kraften skal eksporteres eller ikke».
En kraftprodusent som forvalter viktige deler av naturressursene våre, og sørger for elforsyningen i samfunnet vårt, skal selvfølgelig vite hvordan systemet er innrettet, og selvfølgelig snakke forståelig og sant. Statnett kan ikke avgjøre noe eksport, kraftflyten blir ikke bestemt av mennesker, men gjennom algoritmene på kraftbørsen NordPool, der de er optimalisert for at krafta ska flyte dit den kan selges dyrest mulig. Det eneste Statnett gjør, er å sette eventuelle begrensninger på norsk side i overføringskablene, og da etter tydelige krav om at kapasiteten skal være mest mulig, minst 70 %, og det eneste som kan legitimere lavere kapasitet, er at det er fare for ubalanser i nettet.
Kraftprodusentene har innvirkning på hvor kraften skal flyte, med det at det er de som setter inn priser på tilbudssiden i prisauksjonen på NordPool. Det er denne auksjonen som gir input til algoritmene på NordPool. Den høyeste prisen som får solgt kraft, setter prisen for alle. For at kraftprodusentene skal «holde på vannet» eller «redusere eksporten», som er ord som gjerne blir brukt, så er de nødt til å sette prisene her i NO2 høyere enn vår europeiske motpart i Danmark, Tyskland, Nederland og England. Hvis prisen er lavere, flyter krafta fra oss til dem. Hvis prisen er høyere, flyter den fra dem til oss.
Systemet åpner ikke for at man kanskje skulle spare svinnet i overføringene (ca 3,5 %), og forsøke å produsere krafta nærmest der den skal brukes. Det er optimalisert for høyest mulig pris, og svinnet betaler konsumentene for. Kraftprodusentene får betalt for krafta de produserer, ikke krafta som kommer frem.
Dette vet Lyse og andre kraftprodusenter veldig godt. Nå er det på tide å høre det fra dem.
