Midtnorsk vindkraft kan drepe over 1100 havørn
- for 7 timer siden
- 8 min lesing
Les artikkelen som viser at samlet belastning fra vindkraftverk i Møre og Romsdal og Trøndelag er langt større enn tidligere synliggjort. Bare dagens anlegg kan føre til over 750 drepte havørn. Med planlagte utvidelser på Smøla, Hitra og Ytre Vikna kan tallet øke til mellom 1100 og 1200 havørn.
Hvor mange havørn kan vi akseptere å miste til vindkraftindustrien?
Spørsmålet blir stadig mer aktuelt og alvorlig etter hvert som konsekvensene fra norske vindkraftverk dokumenteres. I en ny gjennomgang publisert i Vår Fuglefauna viser biolog Espen Lie Dahl at vindkraftverkene i Midt-Norge kan føre til at over 1100 havørn dør i løpet av anleggenes levetid dersom nye planer realiseres.
Dahl har i en årrekke forsket på konflikten mellom vindkraft og havørn, blant annet på Smøla. Han peker på at kollisjoner med vindturbiner bare er én del av problemet. Vindkraftverkene beslaglegger leveområder, fortrenger fugl, reduserer hekkesuksess og skaper langvarige inngrep i natur som fra før har stor verdi for fugleliv og biologisk mangfold.
I rapporten skriver Dahl:
«Den samlede belastningen er altså langt større enn vi liker å tenke over.»
Det er en formulering som bør få både politikere, konsesjonsmyndigheter og utbyggere til å stoppe opp.
19 vindkraftverk i Midt-Norge
Gjennomgangen omfatter 19 vindkraftverk i Møre og Romsdal og Trøndelag. Samlet utgjør disse om lag 35 prosent av all norsk vindkraft.
Ifølge artikkelen består anleggene av 516 turbiner, med en samlet installert effekt på 1766 MW. Arealbeslaget er på om lag 190 kvadratkilometer midtnorsk natur.
Dahl peker på at den første bølgen med vindkraftutbygging i Norge i stor grad ble lagt langs kysten. Dette er områder der havørn og andre fuglearter har viktige leveområder. Nå er flere nye planer meldt inn til NVE, og flere av dem er lokalisert i fjellområder lenger inne i Trøndelag.
Med andre ord: Presset flyttes ikke bort. Det utvides.
Smøla, Frøya og Ytre Vikna peker seg ut
Tre kraftverk vurderes i rapporten som særlig risikofylte for havørn: Smøla, Frøya og Ytre Vikna.
Disse tre anleggene står for rundt 14 prosent av den installerte vindkrafteffekten i materialet, men kan ifølge beregningene stå for nær halvparten av den estimerte havørndødeligheten. Det tilsvarer rundt 375 havørn.
Dersom Nye Smøla og Ytre Vikna 2.0 bygges ut, kan ytterligere over 300 havørn bli drept i disse høyrisikoområdene.
Dette viser hvor misvisende det er å snakke om hvert vindkraftverk som om det er et avgrenset enkeltprosjekt. For naturen, fuglene og bestandene er summen avgjørende.
Over 200 havørn kan dø på Smøla alene
Smøla vindkraftverk har lenge vært et av de mest kjente eksemplene på konflikt mellom vindkraft og fugl.
Rapporten viser at det i perioden 2005 til 2023 ble funnet 133 kollisjonsdrepte havørn på Smøla gjennom hundesøk. Det tilsvarer rundt sju havørn i året. Når dette ses i sammenheng med konsesjonens varighet, kan man forvente at over 200 havørn blir drept i løpet av kraftverkets levetid.
Dette er altså tallene over døde fugl som er funnet og registrert. Kadaver som åtseletere har tatt før man rakk å finne dem, er ikke tatt med. Mørketallene kan derfor være store. At så mange havvørn blir tatt, er svært dramatisk, fordi dette er en art med lang levetid, sen reproduksjon og stor sårbarhet for økt dødelighet blant voksne individer.
Dahl peker på at en stor andel av havørnene som kolliderer med turbinene, langt over 50 prosent, er voksne fugler. Det gjør tapene mer alvorlige for bestanden. Når voksne hekkefugler forsvinner, rammes ikke bare enkeltindividet. Hele reproduksjonen i området påvirkes.
Bestandene svekkes også uten direkte kollisjon
Vindkraftens skadevirkninger er ikke bare om fugler som blir funnet døde under turbinene.
Studier fra Smøla har vist at tetthet og hekkesuksess hos havørn ble betydelig redusert nær turbiner etter utbygging. Senere studier har ifølge rapporten bekreftet at de negative effektene på bestanden er større 20 år etter utbyggingen enn de var i årene rett etter at vindkraftverket ble etablert.
Det betyr at konsekvensene ikke nødvendigvis er størst idet anlegget bygges, men kan bli verre over tid.
Vindkraftverkene blir stående gjennom tiår. Veier, turbiner, trafikk, drift og forstyrrelser blir en permanent del av leveområdet. For arter som havørn er det ikke nok å vurdere om noen fugler overlever de første årene etter bygging. Spørsmålet er hva som skjer med bestanden over en hel konsesjonsperiode.
Frøya har enda høyere kollisjonsrate enn Smøla
Også Frøya peker seg ut i rapporten.
På Frøya ble det registrert 20 kollisjonsdrepte havørn over fem år. Det tilsvarer fire havørn i året. Ifølge Dahl innebærer dette at om lag 100 havørn kan bli drept i løpet av anleggets levetid.
Kollisjonsraten per MW er rundt 40 prosent høyere enn på Smøla. Rapporten peker på at dette muligens kan skyldes større turbiner. Områdene er ellers sammenlignbare, med svært høy tetthet av havørn.
For Motvind Norge er dette et viktig poeng. Utbyggerne hevder ofte at færre, større turbiner skal redusere belastningen. Men større turbiner betyr ikke nødvendigvis mindre risiko for fugl. Tvert imot kan det, i enkelte områder, gi alvorlige konsekvenser.
Planer om nye og større anlegg
Flere eksisterende vindkraftverk nærmer seg utløpet av konsesjonsperioden. Da må eierne enten rive kraftverket og tilbakeføre området, eller søke om fornyet konsesjon.
Ifølge rapporten gjelder dette blant annet Nye Hitra 1, Ytre Vikna 2.0 og Nye Smøla vindkraftverk.
På Hitra har planene kommet lengst. Konsesjonssøknad var allerede oversendt NVE i april 2026. Dersom Nye Hitra 1 realiseres, vil det ifølge rapporten bli ett stort kraftverk på Hitra, trinnvis utbygd til rundt 180 MW installert effekt. Det vil være mer enn tre ganger større enn det opprinnelige vindkraftverket fra 2004.
På Ytre Vikna innebærer planene en betydelig utvidelse både i areal og installert effekt. Prosjektet Ytre Vikna 2.0 ligger an til å bli et av de største vindkraftverkene i landsdelen.
På Smøla arbeides det med planer om å erstatte dagens anlegg med færre, men større turbiner innenfor dagens effektgrense på 150 MW og innenfor samme areal.
Hoveddelen av dødeligheten ligger foran oss
Et av de mest alvorlige funnene i gjennomgangen er at hoveddelen av den estimerte dødeligheten fortsatt ligger frem i tid.
Figuren i rapporten viser både årlig og akkumulert antall kollisjonsdrepte havørn for vindkraftverk i Midt-Norge. Den sorte linjen viser dagens anlegg. Den oransje stiplede linjen viser hva som skjer dersom de tre nye foreslåtte anleggene inkluderes.
Konklusjonen er tydelig: Dagens vindkraftutbygging i Midt-Norge kan føre til over 750 drepte havørn. Med Nye Smøla, Nye Hitra 1 og Ytre Vikna 2.0 kan tallet øke til 1100 til 1200 individer.
Dette er minimumsanslag. Rapporten understreker at datagrunnlaget er ufullstendig flere steder. Ved mange anlegg er det ikke gjort systematiske søk etter døde fugler. Tilfeldige funn og lokale rapporteringer gir trolig ikke et fullstendig bilde av den faktiske dødeligheten.
Mangel på systematisk kunnskap
Dahl peker på en påfallende mangel på systematiske data om fuglekollisjoner ved norske vindkraftverk. I rapporten skriver han at det som et minimum bør stilles krav om grundige og standardiserte søk etter døde fugler ved alle vindkraftverk. Funnene bør samles i en felles nasjonal database, slik at det reelle omfanget kan dokumenteres og vurderes på et faglig forsvarlig grunnlag.
Dette er svært alvorlig. Norge har bygget ut store vindkraftverk i viktige fugleområder uten å ha et godt nok system for å dokumentere konsekvensene.
Når kunnskapen er mangelfull, blir også konsesjonsbehandlingen mangelfull. Uten systematiske data kan verken NVE, politikere eller offentligheten få et reelt bilde av skadeomfanget.
Samlet belastning må tas på alvor
Et sentralt poeng i rapporten er at samlet belastning fra flere vindkraftverk kan påvirke en art langt mer enn hvert enkelt anlegg isolert sett.
Dahl skriver at samlet belastning ofte bare omtales kort i vindkraftutredninger, fordi det er et formelt krav. Den reelle vurderingen av hva mange anlegg over tid betyr for arter, naturtyper og økosystemer, får for liten vekt.
Dette samsvarer med Motvind Norges erfaring. Vindkraftsaker behandles ofte stykkevis og delt. Ett fjellområde. Én kommune. Ett anlegg. Én konsesjon. Men naturen fungerer ikke slik.
Havørna forholder seg ikke til konsesjonsgrenser. Fuglene bruker store leveområder. De påvirkes av summen av turbiner, kraftlinjer, veier, ferdsel, habitatendringer og forstyrrelser.
Når stadig flere anlegg bygges i samme region, øker belastningen på bestander som allerede er utsatt.
BirdLife Norge: Smøla bør legges ned, restaureres og vernes
I samme utgave av Vår Fuglefauna skriver Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge, at Smøla vindpark bør avvikles når konsesjonen utløper. Han mener også at planene om Nye Smøla vindkraftverk må stanses.
Artikkelen viser til at forskere og BirdLife Norge advarte mot konsekvensene allerede da Smøla vindpark ble bygget tidlig på 2000-tallet. Vindkraftverket ble likevel plassert midt i et av verdens tetteste områder for havørn.
Eggen forteller at rundt 140 havørn registrert drept av vindturbinene siden oppstarten. I tillegg er flere andre rovfugler og om lag 250 liryper funnet døde. Totalt er nær 50 arter dokumentert drept i anlegget.
BirdLife Norge mener mørketallene trolig er store.
Eggen skriver også at enkelte havørner er funnet med avrevne vinger, og gjør saken til en alvorlig dyrevelferdssak.
Fra 11 hekkende par til ett
Konsekvensene på Smøla er dramatiske.
Forskningsprosjektet BirdWind har dokumentert at vindkraftverket påvirker havørnbestanden negativt. Ifølge BirdLife Norge er bestanden innenfor planområdet redusert fra 11 hekkende par til ett. Økt voksendødelighet er påvist i territorier opptil fem kilometer fra anlegget, mens redusert hekkesuksess er registrert nær turbinene.
Lokale tap kan dessuten skjules ved at territorier fylles opp av havørner fra nærliggende områder. Det kan gi inntrykk av at bestanden tåler mer enn den faktisk gjør. Men etter hvert som flere vindkraftverk bygges langs kysten, blir denne dynamikken stadig mer problematisk.
Døde havørner og kongeørner rapporteres nå fra flere vindkraftverk, blant annet på Fosen.
Bernkonvensjonen advarte Norge
Smøla-saken ble meldt inn til Bernkonvensjonen, som arbeider med å ivareta europeiske planter og dyr. Etter en befaring i 2009 konkluderte konvensjonens ekspert med at Smøla vindpark hadde hatt uakseptabelt store negative konsekvenser for fuglelivet, særlig for havørn.
Rådene til norske myndigheter var tydelige: Videre utbygging i verdifulle naturområder burde stanses. Konfliktområder med viktige trekkorridorer og leveområder for fugl måtte unngås. Skadeomfanget på Smøla måtte reduseres.
Ifølge BirdLife Norge anbefalte eksperten også at konsesjonen for Smøla vindpark ikke burde fornyes etter 2026, og at myndighetene burde vurdere restaurering av området.
Nullalternativet er restaurering
BirdLife Norge kritiserer også måten Statkraft omtaler nye planer på Smøla.
Ifølge Eggen forsøker selskapet å definere dagens vindkraftverk som «nullalternativet» i planleggingen av et nytt anlegg. BirdLife Norge mener dette er misvisende.
Dersom et nytt vindkraftverk ikke bygges, er alternativet ikke at naturødeleggelsen bare skal fortsette. Alternativet er at dagens anlegg kan avvikles og at området tilbakeføres til mest mulig opprinnelig tilstand.
Dette er et viktig prinsipp. Når en konsesjon løper ut, må samfunnet kunne si stopp. En utløpt konsesjon skal ikke automatisk bli en inngangsbillett til nye tiår med naturbelastning.
Motvind Norge: Dette må få konsekvenser
For Motvind Norge viser rapporten hvor galt det blir når vindkraft behandles som et klimatiltak uten at naturkostnaden tas på alvor.
- Vi kan ikke fortsette å bygge ned leveområdene til sårbare arter og samtidig late som Norge tar naturkrisen på alvor. Når en art som havørn rammes over tid, i viktige leveområder, gjennom både kollisjoner, fortrengning og redusert hekkesuksess, må det få konsekvenser for politikken, sier styreder i Motvind Norge, John Fiskvik.
Rapporten bør føre til minst fire konkrete endringer:
Nye vindkraftplaner i viktige fugleområder må stanses.
Konsesjoner som nærmer seg utløp må vurderes reelt, med avvikling og restaurering som faktisk alternativ.
Det må stilles krav om standardiserte søk etter døde fugler ved alle vindkraftverk.
Samlet belastning må vurderes på tvers av anlegg, arter, naturtyper og økosystemer før nye inngrep i det hele tatt kan vurderes.
Last ned PDF av hele artikkelen her
