Blir naturfagfolkene brukt som gisler?
- for 5 minutter siden
- 3 min lesing
Regjeringen setter noen av landets fremste naturfaglige eksperter til å utrede hvordan Norge skal stanse nedbyggingen av natur. Samtidig har regjeringen bestemt at utbygging av vindkraft ikke skal tas med. Hva er et mål om arealnøytralitet verdt når regjeringen på forhånd har bestemt at de største og verste naturinngrepene skal fortsette?
Regjeringen har oppnevnt et nytt offentlig utvalg som skal utrede et nasjonalt mål om arealnøytralitet. Bakgrunnen er alvorlig: Ifølge regjeringen bygger Norge ned natur tilsvarende rundt 5000 fotballbaner hvert år.
Men midt i mandatet ligger en oppsiktsvekkende forutsetning:
«Utredningen skal legge til grunn at et mål om arealnøytralitet ikke skal begrense utbygging av fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur.»
Regjeringen vil altså stanse nedbyggingen av natur, men synes vindkraftutbygging skal kunne kjøre på videre uten arealbegrensinger. Det går ikke opp.
Skjermer den største årsaken til naturtap
Miljødirektoratet slår fast at vindkraft, vannkraft, kraftledninger og tilhørende infrastruktur de siste 10 til 15 årene har påvirket inngrepsfri natur mest. De siste fem årene de har kartlagt, sto energiutbygging for hele 55 til 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur.
NVE beskriver også vindkraftverk som arealkrevende utbygginger som ofte plasseres i større, ubebygde utmarksområder, og som kan redusere og splitte opp sammenhengende naturområder.
Det er altså ikke tilfeldig hvilke inngrep regjeringen skjermer. Den skjermer en type utbygging som står bak den største delen av tapet av inngrepsfri natur.
Naturen merker ikke politiske unntak
For naturen spiller det liten rolle hvorfor den bygges ned.
Et fjell blir ikke mindre sprengt fordi veien leder til en vindturbin. Et sammenhengende naturområde blir ikke mindre fragmentert fordi kraften kalles fornybar. Myra og leveområdene til dyr og fugler får ikke mindre verdi fordi inngrepet er politisk prioritert.
Likevel er det akkurat dette skillet regjeringen legger opp til.
Noen naturinngrep skal kunne begrenses i arealnøytralitetens navn. Andre får fortsette med forsterket styrke.
Det er vanskelig å kalle det arealnøytralitet. Det ligner mer på et slags naturregnskap der regjeringen på forhånd har bestemt hvilke poster som ikke skal påvirke bunnlinjen.
Eksperter bundet til masten
Dette gjør sammensetningen av utvalget spesielt interessant. Der sitter blant andre Anne Sverdrup Thygeson, Christian Steel og Trond Simensen.
Sverdrup Thygeson har gjennom mange år vært en tydelig stemme mot den bitvise nedbyggingen av norsk natur. Steel har tidligere argumentert for at vindkraftens naturinngrep må inngå i naturregnskapet, og at viktige naturområder må kunne skjermes mot vindkraft. Simensen var med på å utarbeide det landskapsfaglige grunnlaget for Nasjonal ramme for vindkraft
Dette er personer med tung faglig autoritet i naturdebatten.
Men hva skjer når deres vurderinger kolliderer med regjeringens premiss for utredningen?
Vi trenger ikke mer kunnskap for å fastslå at vindkraft bygger ned natur, det vet vi allerede. Tallene fra både NVE og Miljødirektoratet viser omfanget.
Problemet er at regjeringen setter ned et ekspertutvalg for å finne ut hvordan naturtapet kan begrenses, samtidig som den på forhånd bestemmer at et av de viktigste utbyggingsformålene ikke skal kunne begrenses.
Da er det grunn til å spørre hvilken rolle ekspertene egentlig er tiltenkt.
Blir ekspertene brukt som alibi?
Regjeringen står fritt til å ønske mer kraftutbygging foran naturvern, om Støre og co mener det er en viktig politisk retning. Men da må regjeringen si det rett ut og stå for konsekvensene.
Det som er problematisk, er dersom et ekspertutvalg med noen av landets mest profilerte naturfaglige stemmer brukes til å gi faglig legitimitet til et system der de verste inngrepene får fortsette ufortrødent.
Det risikerer å gjøre ekspertene til gisler for en politikk de selv ikke står inne for.
Derfor må regjeringen fjerne forutsetningen om at arealnøytralitet ikke skal kunne begrense fornybar kraftproduksjon og kraftledninger.
Endrer ikke regjeringen mandatet, bør utvalgets medlemmer vurdere om de må trekke seg fra jobben. For til syvende og sist dreier dette seg om ekspertutvalgets troverdighet.
For hva er ekspertutvalg - og et mål om arealnøytralitet - verdt når regjeringen på forhånd har bestemt at de største og verste naturinngrepene skal unntas?
Gaute Grøtta Grav Leder informasjon og kommunikasjon Motvind Norge
