Hvor mange boligers strømforbruk eksporterer vi egentlig ut av landet?

Norge har så langt i år nettoeksportert ekstreme 13,3 TWh, og det går stadig oppover. Få har en ordentlig forestilling av hvor mye kraft dette egentlig er. Dette innlegget er dedikert til å vise det opp mot hvor mye norske husholdninger bruker. Vær klar til å bli sjokkert.

Ett minutt før kl seks i dag morges (22 juli) nettoeksporterte Norge hele 5138 MW strøm. Det tilsvarer strømforbruket til godt over 2,2 millioner norske husholdninger! (kilde: Svenska Kraftnät)

Av Eivind Salen, Motvind Norge

Vi har omlag 2,7 millioner boenheter i Norge. Strømforbruk til husholdninger i Norge ligger rundt 40 TWh i året, i det er regnet både boliger og fritidsboliger. Tar man et grovt overslag på forbruk per boenhet får man ca 15 000 kWh, men man må ta høyde for at ikke alle boenheter er i bruk. Statistisk Sentralbyrå opererer med cirka 16 000 kWh strømforbruk per boenhet, og 20 000 kWh for enebolig, men dette er selvfølgelig tall som kan variere. Vi kan imidlertid bruke tallene til overslag hvor mange husholdninger som kunne vært forsynt for strømmen vi eksporterer ut av landet.

Finfordeling etter dager, timer og måneder

Når vi har tallene for hele året er det enkelt å finne forbruket for timer, dager og måneder også. Det er bare å dele på 8760, 365 og 12, altså antall timer, dager og måneder i året. Timesforbruket for en boenhet blir 1,8 kWh, for en enebolig på årsforbruk 20 000 kWh blir det 2,3 kWh. For dager blir tallene henholdvis 43,8 kWh og 54,8 kWh. Og for måneder 1333 kWh og 1667 kWh.

Jeg har satt opp en tabell med litt flere tidsenheter, og tatt med hus med stort forbruk (24000 kWh).

Tabellen viser gjennomsnitlig strømforbruk for ulike tidsenheter basert på gjennomsnitlig årsforbruk for boliger, eneboliger og eneboliger med stort forbruk, etter tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Hvor mange boligers strømforbruk eksporterer vi?

Nå er vi klare til å finne hvor mange boligers strømforbruk vi eksporterer ut av landet til enhver tid. Vi finner eksporten på nettsidene til Norske Statnett og Svenska Kraftnät, der Statnett er best på selvbestemte tidsintervall og Svenska Kraftnät er mer detaljert på øyeblikkseksporten.

Både Statnett og Svenska Kraftnät oppgir kraftflyten i Megawatt (MW) og Megawattimer (MWh), det vil si tusen kilowatt og tusen kilowattimer. Det er dermed bare å legge til tre nuller for tallene som står. Kl 0559 i dag morges (22 juli) var krafteksporten ut av Norge 5 138 MW, eller 5 138 000 KW. Norske hus (eneboliger) med årsforbruk 20 000 kWh bruker 2,3 kWh i timen. Deler vi 5,1 millioner på 2,3 får vi 2,2 millioner, hvilket altså vil si at vi nettoeksporterte strømforbruket tilsvarende 2,2 millioner eneboliger dette øyeblikket.

Deler vi på strømforbruket til en generell boenhet, 1,8 kWh i timen, blir tallet 2,8 millioner boliger - faktisk flere enn vi har i Norge!

Mellom 1.1 og 21.7 i 2025 nettoeksporterte Norge 13,2 TWh elektrisk kraft. Det skjedde etter at det gikk 19,0 TWh ut, og kom 5,7 TWh inn. Krafta ut går til den europeiske forbindelsene med NO2, krafta inn kommer fra Sverige. Det er svinn på cirka 3,5 % i begge retninger. (Kilde: Statnett)

Sjekker vi nettoeksporten frem til og med 21 juli, får vi 13,2 TWh, eller nøyaktig 13 228 796 MWh. 21 juli er den 202 dagen i året. En enebolig bruker omtrent 55 kWh hver dag. Ganget med 202 dager blir det 11 110 kWh. Vi har nettoeksportert 13 228 796 000 kWh. Deler vi de to tallene på hverandre, nettoeksporten mot eneboligforbruket i 202 dager, blir det 1,2 millioner eneboliger. En gjennomsnitlig boenhet på 16 000 kWh i årsforbruk vil bruke cirka 8 850 på 202 dager. Da blir tallet halvannen million eneboliger - så mye strøm har vi nettoeksportert ut så langt i år!

Hva med svinnet?

Kablene går med omtrent 3,5 % svinn i overføringen, sånn at når det står oppgitt at 1400 MW blir overført fra Norge til England gjennom Englandskabelen, så er det 1449 MW som går ut av Norge, 1400 MW som kommer frem. 49 MW blir borte på veien. Det er 49 000 kWh. Vi kan enkelt dele det på timesforbruket til norske husholdninger. Det er kjapp hoderegning å dele på cirka 2, så er vi et sted mellom gjennomsnittet for alle boligtyper og gjennomsnittet for hus. Vi ser det er 24 000 husholdninger som kunne vært forsynt av strømmen som går tapt i denne overføringen.

På kartet er det 951 MW som flyter fra Norge til England. Tar vi 3,5 % av det, så får vi svinnet på 33,25 MW, og 33 250 kWh. Det er 18500 husholdninger. Egentlig viser kartet overføringene etter svinnet, så vi må gange med vekstfaktoren 1,035 for å få den egentlige overføringen på 984 MW. Mellomlegget mellom 984 og 951 MW er svinnet.

Englandskabelen er bare 1 av 4 mellomlandsforbindelser mellom Sørvest-Norge (NO2) og Europa. I skjermdumpen over er overføringen 3716 MW. Vi legger til svinnet, og får at det ut av regionen egentlig gikk 3846 MW (men 3716 MW kom frem til andre siden). 130 MW gikk vekk i svinn. Det er over 50 000 eneboliger med ganske stort forbruk, over gjennomsnittet for eneboliger. Dette er strømforbruk som går tapt i overføringen.

Strømforbruk for husholdninger i Norge og elforbruk per boligenhet fra 2020 til 2024. Når vi regner 16 000 kWh per boenhet holder vi oss på den sikre siden, og overdriver ikke antall husstander som hver time kunne vært forsørget av strømmen vi sender ut av landet, og strømmen som går tapt i overføringen. (kilde: SSB 14092 og SSB 06265)

Hva må gjøres?

Dette er sløsing, og sløsing lønner seg aldri. Det er politisk bestemt at kraft skal overføres mellom land, og regelverket er sånn at giverlandet plikter å levere så lenge motsatt side betaler mer. På norsk side er marginalkraften vannkraft fra gratis regnvann, som alltid vil være billigere enn europeiske varmekraftverk med brensel som koster penger og har CO2-avgift på toppen. Det er ingen land og ingen regioner som har så stor overføringskapasitet til land vi nettoeksporterer til som Norge og NO2, sammenlignet med vår egen produksjon og eget forbruk, og det gjør at krafta flyter ut av landet styrt av prisauksjonen på kraftbørsen NordPool, og algoritmene som styrer det slik at krafta flyter dit den kan selges dyrest mulig.

Dette tjener kraftprodusentene store penger på. De har derfor økonomisk interesse av at systemet opprettholdes, selv om det innebærer sløsing med verdifull kraft og en nettoeksport som tapper vannmagasinene våre, og presser prisene opp. Det innebærer også en verdioverføring fra konsumentene til produsentene, fra resten av samfunnet til kraftselskapene.

Den fremprovoserte kraftknappheten som oppstår blir brukt som pressmiddel til å bygge vindkraft og solkraft (!) i vannkraftlandet Norge. Når man skjønner hva som egentlig foregår, og hvor mye kraft vi egentlig sender ut av landet, og hvor mye som forsvinner på veien, hvor mye det koster og hvem som må betale, så skjønner man også at det er systemet det er noe i veien med. Det er det som må endres.