Finnmarks natur og reindrift raseres for politisk prestisje

I går lå Finnmark i potten, med natur, friluftsliv og reindrift, med folk, næringsliv og nok kraft til en rimelig pris. - Nei, sa Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre.

Johan Isak Eira, leder i Skuohtanjárgga siida, med reindrift i et av distriktene som vil bli hardest rammet om Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre får det som de ønsker med elektrifisering av Melkøya med strøm fra vindkraft og vannkraft. (Foto: Eivind Salen).

Av Eivind Salen, Motvind Norge Finnmark har omtrent 350 MW vannkraft, de har et gasskraftverk på Melkøya, som gir 227 MW elektrisk kraft og 197 MW varme, og til slutt har de noe vindkraft som ikke virker etter behov, men etter hvordan det blåser. Når gasskraftverket rives ned, som planen er, så er det ikke nok kraft til å forsyne de 410 MW anlegget på Melkøya trenger for å opprettholde driften.

Når Equinor demonterer gasskraftverket på Melkøya, og anlegget tar ner all kraft som nå produseres i Finnmark, så blir det ikke noe igjen til resten av samfunnet. Vannkraften i Finnmark produserer 1,5 TWh, Melkøya vil kreve godt over 3 TWh. Fra Troms kan det komme støtte gjennom litt under 3 TWh vannkraft, men da er det tomt der også. Det blir ingenting igjen til resten av samfunnet, med mennesker, næringsliv og offentlige tjenester. De føler også at de har livets rett.

Men i Finnmark, der skal all kraft gå til å forsyne et anlegg som henter gass opp av havbunnen, kjøler det ned til litt over 160 grader minus sånn at det blir flytende, og i komprimert form kan fraktes til Europa. Der blir den tint opp til gassform igjen, og kan brennes i gasskraftverk mindre effektivt enn det Norge nå har tenkt å demontere på Melkøya.

Hensikten er å flytte norske utslipp ned til europeisk regnskap. Det blir gjort til en pris som ikke ligner noen ting i penger, naturtap og konsekvenser for energiforsyningen i Finnmark. Gevinsten er sånn at man må finregne på det, om den blir positiv eller negativ, de globale utslippene risikerer å gå opp på grunn av denne jippoen vi driver med på Finnmarks bekostning.

Det er så ekstremt, at gasskraftverkene som står der nå egentlig ikke kan rives, for de som er ansvarlige for at energiforsyningen fungerer og Equinor som slik systemet fungerer ikke skal tape penger for aksjonærene, de kan ikke risikere at det går i stå, og Finnmark går i blackout. Det er nødt å være reservekraft når det ikke blåser. I Finnmark finnes ikke annen balansekraft enn disse gassturbinene på Melkøya. Hvis de rives, er det en vindstille dag ikke mulig å levere kraft til anlegget, og resten av samfunnet skal jo ha kraft i tillegg.

Markeringen utenfor

Det var dette som stod på spill. Og det var derfor Motvind Norge markerte utenfor Stortinget, for alle som hadde anledning til å komme en vanlig arbeidsdag. Det var mange representanter fra reindrifta, og samiske organisasjoner. De har ikke glemt Fosen-saken, og ikke glemt rapporten fra forsoningskomiteen, som kom samtidig som den største trusselen mot samiske leveområder noensinne. Vi som står der og hører på dem, hører alvoret, og kan formidle det videre.

Her var også politikere og snakket, fra alle parti, utenom Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre. Man kan lure på hvorfor de partiene manglet.

Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet var og snakket, med offisielle representanter fra Stortinget, eller vara, og de sa klart og rent fra hvorfor saken var viktig fra deres ståsted, og hva det gjaldt om. De var også forbilledlige i å holde lite grann igjen på partimarkeringen, saken var overordnet, de skulle finne kompromiss, og de skulle jobbe.

Den politiske behandlingen

Den store vanskeligheten i saken var at det lå så mange forskjellige forslag til grunn. Det var knapt flertall, med en stemmes overvekt, å si nei til videre elektrifisering av Melkøya-anlegget ved å demontere gasskraftverket, og bygge ut vindkraft i Europas siste villmark. Men det var uenighet om hvordan vedtaket som skulle stoppe dette, skulle lyde.

Skillet gikk mellom Fremskrittspartiet og delvis Senterpartiet, og de andre. De andre partiene ville kreve CO2-rensing av gasskraftverk, mens Fremskrittspartiet ikke ville ha det, og Senterpartiet ville undersøke muligheten for det.

Gitt alt som står på spill, er det nesten utrolig at det ikke gikk an å finne noe kompromiss. Da Fremskrittspartiet, med Marius Nilsen, var ute og snakket, lå det godt an, for et felles forslag fra Rødt, Pasientfokus og utbryter Tybring-Gjedde fra Frp, kunne få flertall. Dette er godt politisk håndverk, når forslaget kommer fra de tre, er de mest usikre vippestemmene inne, og Rødt viser tydelig at de mener alvor når de sier saken er viktigst.

Forslaget gikk ut på at Stortinget ber regjeringen finne andre måter å elektrifisere anlegget på. Med det forslaget blir det dårligste forslaget av alle, det som gjelder, satt på vent, og man får tid til å sondere andre muligheter, som ikke ødelegger Finnmark, og som er gjennomførlige.

Det elendige utfallet

Fra den midlertidige gleden og glimtet av håp, gikk det i svart, da Venstre brøt ut av partiene som egentlig ville stanse elektrifiseringen av Melkøya med storstilt kraftutbygging i Finnmarksnaturen, en sak de har kjempet mot siden starten. Nå ble det plutselig andre ting som ble viktigere, og partilederen presterte vel faktisk å kalle det politiske arbeidet som hadde funnet sted mellom partier som vanligvis samarbeider ganske dårlig, for «gjørmebryting».

Argumentet var at Norge ikke kan gå tilbake på en gitt konsesjon, en enkel redningsplanke for de som synes det blir for komplisert at villmarka er beskyttet av rettigheter og at vindkraft ikke virker når det ikke blåser. Det gjeldende vedtaket om elektrifisering, forutsetter at det blir bygget ny kraft tilsvarende den Melkøya skal ta, det vil ikke være mulig.

Høyre skjemmet seg også med å uttale at vindkraftverket Davvi vil levere tre ganger så mye som Melkøya trenger. Det er en kortslutning på linje med å si at en seilbåt vil seile like fort som en motorbåt, for maksfarten i optimal vind er så grei. Når hele Finnmark står på spill, og folk der oppe skjønner de vil få for lite kraft og må betale for dyrt for den, så må man forvente at politikerne som vedtar skjønner mer av sakskomplekset.

Konsekvenser for Finnmark

Stortingsflertallet med Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre gir nå klarsignal til å ødelegge naturen i Finnmark, reindrifta i Finnmark og de lave kraftprisene i området fra Ofoten, og nordover. Der blir det fremprovosert en kunstig knapphet, som vil drive kraftprisene opp og koste samfunnet dyrt. For å late som om man kompenserer på det, vil det bli et enormt press om å bygge ut uønsket og naturødeleggende vindkraft, og det vil bli en forferdelig kamp å få alt dette stoppet.

Reindrift og natur er ikke forenlig med storstilt vindkraftutbygging. Det trengs ingen utredning for, det vet vi nok om. Og at den norske stat med partiene Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre ønsker dette her, det er sånn som mobiliserer til motstand. I hele Nord-Norge finnes ikke nok vindkraft til å forsyne anlegget med strøm, selv ikke om man på umulig vis lar den ujevne vindkraften fordele produksjonen stabilt gjennom året.

Det vil bli brent nøyaktig samme mengde gass som det uansett ville blitt brent. Forskjellen er at den ikke vil bli brent i norske gasskraftverk og på norsk regnskap.

For dette er vi villige til å ofre Finnmarksnaturen med Europas siste villmark. Det vil si, Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre er villige til det. Vi andre sier nei, og vi vil vinne.