Det er ikke slik det skal være: Kommuner presses til å rasere naturen for å få råd til velferd
- Gaute Grøtta Grav
- 6. juni
- 4 min lesing
Oppdatert: 7. juni
NRK meldte nylig at «neste runde med vindkraft på land er i gang». For regjeringen, NHO og vindkraftindustrien er dette en gledelig nyhet. Men for mange lokalsamfunn betyr det nye trusler: mot naturen, mot helsa, mot folkeviljen og mot demokratiet.
Det fremstilles som om dette er en grønn bølge av nødvendige tiltak for klimaet. I realiteten er det en bølge av sentralstyrt press og økonomisk utpressing – rettet mot kommuner som er satt under så hardt press at de ikke lenger har et reelt valg.
– Dette er ikke bare dårlig politikk. Det er rett og slett umoralsk og uakseptabelt, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge. – Vi er et av verdens rikeste land, men mange kommuner står på konkursens rand. Og så skal vi redde dem med vindturbiner? Dette er ikke fremtiden. Det er forfall – forkledd som grønn omstilling.
Staten blir rikere – kommunene taper
Norge har eksportert olje og gass for over 5.000 milliarder kroner de siste tre årene. Oljefondet eser ut. Samtidig viser tall fra KS at tre av fire kommuner i 2024 ligger an til merforbruk. Mange kutter i helse, skole og velferd. Da banker vindkraftselskaper på døra med milliontilbud – og plutselig fremstår et nei som uansvarlig.
– Det er ofte de fattigste kommunene som har den mest verdifulle naturen. Det er nettopp disse utbyggerne retter seg mot, sier Fiskvik. – Dette handler ikke om klima. Det handler om penger. Og når natur blir valuta for å sikre minimum velferd, er vi virkelig på ville veier.
Et ferskt eksempel er Bygland kommune. Etter først å ha sagt nei til vindkraft, fristet utbygger med 70 millioner kroner årlig – og plutselig var nei blitt til kanskje. Identitet, landskap og livskvalitet står på spill. Og det er ikke unikt.
Utredningsindustriens bestillingsverk
Vindkraftbransjen forsvarer utviklingen med mantraet «Konsekvensutredningene vil gi oss fakta». Men ifølge geolog og energirådgiver i Motvind Norge, Sveinulf Vågene, er det ikke fakta – men kjøpte versjoner av fakta – som kommer fram:
– Utbyggerne velger selv konsulenter, og de konsulentene som leverer de «riktige» svarene, får oppdraget. Det er de som finner færrest rødlistede arter, bagatelliserer inngrep og tilpasser virkeligheten etter behov. Dette er ikke fag. Dette er faktafiksing, sier Vågene.
På Stadtlandet ble det i 2007 dokumentert at Okla hadde svært høye naturverdier. Da det ikke passet utbygger, bestilte de en ny rapport i 2013 – fra mindre kvalifiserte folk – og naturverdien ble nedgradert. Dermed fikk de konsesjon. I dag er landskapet ved Vestkapp rasert.
Og det skjer fortsatt. I Bjerkreim forsøker Statkraft å gjenopplive gamle planer for Moifjellet – en sak som OED allerede har avslått i 2012 grunnet hensyn til rovfugl og naturmangfold. Nå kommer 2.000 sider med dokumentasjon og en liste over "avbøtende tiltak" som visstnok skal løse alt – fra forsvarets radar til landskapspåvirkning.
– Dette er systematisk manipulering av kunnskapsgrunnlaget. Og myndighetene ser gjennom fingrene, sier Fiskvik. – Vi har mer enn nok erfaring nå til å si nei. Utredningene er ikke objektive. De er verktøy i en industriell kampanje.
Statnett – en skjult pådriver
Statnett er ment å være en nøytral forvalter av kraftsystemet. I stedet legger de til rette for storstilt vindkraftutbygging – lenge før prosjektene er behandlet politisk i kommunene.
– Statnett bidrar til å skape forventninger og press som fratar lokaldemokratiet makt. De er ikke nøytrale. De opptrer som vindindustriens beste allierte, sier Torbjørn Lindseth. – Samtidig selger vi vannkraft til utlandet og betaler dyrt for strøm hjemme. Dette henger ikke sammen.
Et forurenset demokrati
Når selskaper kan kjøpe seg utredninger, og når statlige etater som NVE og OED godtar rapporter tilpasset utbyggernes ønsker, forsvinner grunnlaget for reell, opplyst demokratisk debatt.
– Vi overlater verdivurderingen av våre mest kjære natur- og friluftsområder til et gjennomkorrumpert system. Det er en voldsom trussel mot både folkestyret og naturforvaltningen, sier Fiskvik. – Det er også en hån mot FNs naturavtale og bærekraftsmålene. Politikerne snakker om bærekraft og vern av natur – men legger til rette for ødeleggelse.
Hva er neste kommunale behov?
Når en ordfører til NRK sier at vindkraft allerede har gitt dem midler til sykehjem, må vi spørre: Hva blir neste kommunale behov som skal løses med vindturbiner? Skal vi bygge ned resten av landet bit for bit for å få nok penger til en ny barnehage? En svømmehall? Hvor skal dette ende?
– Vi trenger kommune- og distriktspolitikk igjen – ikke kolonisering. Staten må slutte å presse kommuner inn i en avhengighetsrelasjon til kraftutbyggere. Vi må betale kommunene for å verne natur, ikke for å rasere den.
Vi vet mer enn nok til å si nei
– Det er nok nå, sier Lindseth. – Vi vet hva som skjer. Vi vet hva som tapes. Vi vet hvordan systemet fungerer. Vi trenger ikke flere runder med utredninger som skjuler realitetene. Vi trenger ærlighet, ansvar – og politisk mot.
– Om naturen er tapt og strømprisene er høye, hva har vi egentlig igjen da? Bare et oljefond og et rasert landskap, avslutter Fiskvik. – Dette er ikke bærekraft. Det er forfall og fallitt.
Kilder/lenker: Bjerkreim Kommune: Statkraft har levert planforslag for områderegulering for Moifjellet - her finner du dokumentene (ca 2.000 stk)
Kommunens dokumentoversikt er her (for info) - hvilke kommunestyrerepresentanter har kompetanse og tid/ressurser til å gå inn i dette?
Listen over avbøtende tiltak er verdt å ta en titt på - "alt kan fikses". Selv Forsvarets radar og TV-signal-senderen på det beste punktet i mange mils omkrets, utløsning av mest belastede eiendommer, rovfugltrekk, radarstyring (som ikke er levert for andre anlegg det er lovet) - alt kan tydeligvis kompenseres for.
FNF Rogaland med Naturvernforbundet i spissen har laget en webside «Bevar Moifjellet» - den gir mye bra info
Tove Rasmussen i Motvind Norge har skrevet innlegg: «Hvor mye er den siste hubroen verdt?».
Resolusjon vedtatt på Motvind Norges landsmøte, april 2025 om svak kommuneøkonomi og naturinngrep:
