Aasland vil ta vindkraften ut av plan- og bygningsloven
- for 1 time siden
- 3 min lesing
Regjeringen bekrefter at de vil fjerne plan- og bygningsloven ved utbygging av vindkraft på land. -Regjeringen vil med dette reverserer en av de viktigste demokratiske forbedringene som ble innført etter vindkraftopprøret, sier Motvind Norge.
Energiminister Terje Aasland bekrefter overfor EnergiWatch at regjeringen vil skrote det såkalte dobbeltsporet for behandling av vindkraft på land.
-Vi fjerner altså bruken av plan og bygningsloven for å bygge vindkraft på land, sier Aasland til nettstedet.
For Motvind Norge er dette mildest talt oppsiktsvekkende. Etter det massive norske vindkraftopprøret og stansen i konsesjonsbehandlingen ble regelverket endret. Det skulle gi kommunene større kontroll over egen arealforvaltning.
Nå vil regjeringen fjerne ordningen.
- Dette avslører hva regjeringens såkalte avbyråkratisering egentlig handler om. Da vindkraften møtte motstand, fikk kommunene større innflytelse gjennom plan- og bygningsloven. Når denne innflytelsen nå stopper utbygging av vindkraft over hele landet, vil regjeringen fjerne ordningen igjen. Dette er ikke avbyråkratisering, men avdemokratisering, sier styreleder John Fiskvik i Motvind Norge.
Problemet er at systemet faktisk virker
- Regjeringen fremstiller det som et problem at vindkraftprosjekter ikke kommer raskt nok gjennom systemet. Vi mener det er et sunnhetstegn at industrialisering av enorme naturarealer ikke behandles som en formalitet. Hvis et prosjekt er så konfliktfylt, dyrt eller dårlig at det ikke tåler en ordinær kommunal planprosess, er ikke plan- og bygningsloven problemet, sier Fiskvik.
Regjeringens svar er at kommunene i stedet skal få en lovfestet rett til å si ja eller nei til vindkraft. Men regjeringen har ennå ikke bestemt når i prosessen kommunens samtykke skal kunne gis. Det skal først avklares gjennom det kommende lovarbeidet.
Det er dessuten en vesentlig forskjell mellom å få svare ja eller nei en gang, og å behandle et stort arealinngrep gjennom det ordinære plansystemet.
- Et kommunalt ja eller nei kan aldri uten videre erstatte en fullverdig demokratisk planprosess. Regjeringen reduserer kommunens rolle fra å være arealmyndighet til i større grad å bli en instans som skal samtykke eller avslå. Det er en vesentlig forskjell, sier Fiskvik.
EUs ønsker følges
Fiskvik mener endringen også må sees i sammenheng med utviklingen i europeisk energipolitikk. EU arbeider målrettet for vesentlig raskere konsesjonsbehandling av fornybar energi og strømnett. Energi og nett gis sterkere prioritet, behandlingstidene skal ned og hindringer for utbygging skal reduseres.
Regjeringens nye kraftpakke følger den samme politiske logikken.
- Det er påfallende hvor tett regjeringens nye politikk følger utviklingen i EU: raskere konsesjoner, færre utredningskrav, svakere innsigelsesmuligheter og sterkere prioritering av kraft og nett. Regjeringen må være åpen om hvor denne politikken kommer fra og hvordan den henger sammen med regelverket Norge forventes å forholde seg til gjennom EØS, sier Fiskvik.
Vindkraft må fortsatt behandles som arealinngrep
Motvind Norge mener utgangspunktet er enkelt: Et vindkraftverk er et omfattende arealinngrep.
Det bygges kilometervis med veier. Turbinfundamenter sprenges og støpes. Myr, skog og fjell påvirkes. Landskap endres og mennesker, natur og dyreliv kan bli berørt i flere tiår - eller for alltid.
Da er det vanskelig å forstå hvorfor nettopp vindkraft skal tas ut av det ordinære kommunale plansystemet.
- Plan- og bygningsloven gjelder når vi bygger boliger, hyttefelt, industriområder og veier. At regjeringen nå mener den samme loven blir for tungvint når enorme vindkraftverk skal industrialisere norsk natur, forteller egentlig alt. Problemet for regjeringen er ikke at systemet ikke virker, men at det virker for godt. Folk vil ikke ha vindkraft i kommunene sine, avslutter Fiskvik.
