Bit for bit gir vi fra oss styringen over natur og folkestyre
- 2. juni 2025
- 3 min lesing
Fredag 13. juni skal Stortinget stemme over EUs fornybardirektiv av 2018 (RED II). På overflaten virker det kanskje teknisk og ufarlig. I realiteten åpner vedtaket for at Norge bit for bit gir fra seg kontroll over naturforvaltning og lokaldemokrati – til EU og kraftindustrien.
– Ved å si ja til 2018-direktivet gir vi i praksis fra oss styringsretten over naturen vår. Neste skritt blir enda verre, sier John Fiskvik i Motvind Norge.
Stortinget skal ta stilling til Prop. 137 S (2024–2025), der regjeringen ber om samtykke til å innlemme RED II i EØS-avtalen. Regjeringen og Høyre hevder det ikke har betydning for kommunenes vetorett.
Men det er nettopp her faren ligger, advarer Motvind Norge:
– Ved å godta dette direktivet, forplikter Norge seg til et system der vi må følge etter når EU utvikler nye og mer inngripende regler. Neste steg er RED III – og det er langt verre, sier John Fiskvik.
RED II er allerede erstattet i EU av RED III, som pålegger medlemsland å fremskynde og forenkle all saksbehandling for fornybar energi. Når Norge først har sagt ja til RED II, er det politisk og juridisk krevende å si nei til RED III.
Danmark adlyder – og blir likevel saksøkt
Danmark er eneste EU-land som har forsøkt å følge opp RED III. Likevel har EU-kommisjonen sendt formelt varsel om søksmål, fordi Danmark ifølge Kommisjonen:
ikke har gjort det lett nok å bygge ut kraft,
ikke har pekt ut hurtigområder for vindkraft,
og ikke har fjernet byråkratiske hindringer raskt nok.
– EU forventer ikke bare tilslutning, men lydighet. Norge står overfor samme krav dersom vi først takker ja, sier Fiskvik.
Vetoretten står for fall
I dag har norske kommuner i praksis vetorett mot vindkraftutbygging – et prinsipp forankret i plan- og bygningsloven og i hele det norske folkestyret. Men fornybardirektivet legger opp til at:
fornybarprosjekter får forrang i planprosesser (presumpsjon for samfunnsnytte),
kommuner som sier ja til konsekvensutredning, i praksis kan miste retten til å si nei senere,
utbyggernes rettigheter styrkes, og lokaldemokratiet svekkes.
Senterpartiets Marit Arnstad sier det slik:
– Det er underleg å presse dette gjennom i Norge uten å ta hensyn til hva slags framtidige forpliktelser som kan følge, og hvordan konflikten mellom Danmark og Kommisjonen blir løst.
– De som ønsker å innføre direktivet, må vise hva konsekvensene blir. Jeg mener de ikke har gjort det.
Ikke bare klima – men kontroll
Makt og råderett er viktige stikkord. Som Nei til EU har formulert det: "bit for bit avgir vi styring til Brussel, uten offentlig debatt, uten konsekvensutredning og uten ærlige avveiinger."
– Direktivet flytter makt fra kommunestyresaler til EU-kontorer og utbyggerselskaper. Det er en glidende overgang der vi mister retten til å bestemme over vår egen natur, sier Fiskvik.
Fredag 13. juni: En skjebnedato
Avstemningen i Stortinget dreier seg i praksis ikke bare om 2018-direktivet. Avstemmingen tar stilling til:
hvorvidt Norge skal forplikte seg til EUs energiregime,
hvorvidt vi skal godta at RED III og fremtidige utvidelser kommer automatisk,
og hvorvidt lokaldemokrati og naturhensyn skal vike for kraftkapital og EU-prioriteringer.
– Når man først har sagt ja til første trinn i en trapp, blir det vanskelig å si nei til resten. Særlig når trappen bygges i Brussel, ikke i Norge, sier Fiskvik.
Motvind Norges krav
Motvind Norge mener vedtaket 13. juni vil være et alvorlig feilgrep – miljøpolitisk, demokratisk og rettslig. Derfor krever vi:
At Stortinget stemmer nei til RED II og EØS-innlemmelsen.
At kommuner ikke lar seg presse til å åpne for konsekvensutredninger.
At lokaldemokratiet og naturen får forrang – ikke industriens krav om tempo og fortjeneste.
– Dette handler om hvem som skal bestemme i Norge. Folkestyre eller markedskrefter. Lokal kunnskap eller EU-diktat. På fredag 13. juni står det på spill, sier John Fiskvik.
Det er på tide å trekke i nødbremsen.
Nei til EU arrangerer markering mot Fornybardirektivet torsdag 12.juni, kl 16, foran Stortinget.
