Vindkraftens cornerflagg - kan det stemme at vindkraftutbygging i Finnmark vil ta kun 0,2 % av arealet?

«Dette tilsvarer et cornerflagg på en fotballbane», sier Sigurd Rafaelsen, som nå er i permisjon fra stillingen som ordfører i Lebesby kommune, og sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, som erstatning for Marianne Sivertsen Ness, som ble fiskeriminister. Rafaelsen tenker da på arealbeslaget vindkraften vil gjøre i Finnmark for å skaffe kraft til Equinors anlegg på Melkøya, og mener det er sammenlignbart med arealbeslaget cornerflagget gjør på en fotballbane.

Storheia vindkraftverk på Fosen i Trøndelag. Et menneske med hund og et menneske lenger unna er ringet inn. Så kan hver og en tenke for seg selv: Er landskapet utenfor planarealet upåvirket av vindkraftverket? (Foto: Eivind Salen)

Av Eivind Salen, Motvind Norge

Denne sammenligningen kom først til uttrykk i et leserinnlegg i Finnmarkdebatten, og baserer seg på at planarealene til vindkraft nødvendig for å levere kraft til Melkøya trenger 0,2 % av Finnmarks arealer. Leserinnlegget er skrevet av Per Jørgen Sørbø, fra Kjøllefjord, kommunesenteret i Lebesby. Han angriper Motvind Norge i innledningen, før han legger følelsene til side, og spør: «Hva sier fakta?»

Vi tar ham på ordet med den, og hilser en faktabasert diskusjon om vindkraftens arealbeslag velkommen. Når folk skjønner hva arealbeslagene til vindkraften egentlig gjør, og hvilke konsekvenser det får for naturen og andre rettighetshavere, så er vindkraften sjanseløs. Det er derfor alle miljøpartiene stemte nei til elektrifisering av Melkøya med vindkraft.

Så skal vi i ro og mak se hvilke arealkonsekvenser vindkraft i Finnmark har, faktabasert.

Hvordan kommer Sørbø frem til tallet 0,2 %?

Skreller vi av ordene fagmiljø, teknologi, erfaring og planprogrammer kommer vi ned til en påstand om at er «fullt mulig å bygge ut denne kraften innenfor et planområde på cirka 100 km2». Deler man 100 km2 på Finnmarks totale areal, 48 631 km2, så får man 0,0021, som ganske riktig er 0,2 %. Dette er hele utregningen.

Behovet til Melkøya vil være cirka 3,5 TWh, vannkraft i Finnmark produserer cirka 1,5 TWh og forbruk i Finnmark utenom Hammerfest er litt over 1,4 TWh. Hammerfest skiller seg ut med mye høyere forbruk, siden det er der Melkøya ligger, og anlegget der får nå sin kraft fra gasskraftverket som ligger der. Når gasskraftverket rives, som planen er, så må krafttilførelsen til anlegget komme fra andre steder.

De tre største vindkraftanleggene i Norge nå, er Øyfjellet, Storheia og Roan. Alle tre er bygget ut i reindriftsområder og tilnærmet urørt natur, planarealet er samlet litt over 100 km2. De produserte samlet 2,6 TWh i 2024.

Hvor store areal beslaglegger vindkraft per TWh produsert kraft?

Arealbeslag ved et vindkraftanlegg kan sammenlignes med arealbeslag av en flyplass. Man har planarealet, det som i kommuneplanene og i offentlig sammenheng blir satt av til tiltaket. Her kan tiltakshaver bygge. Så er det ikke hver kvadratmeter som faktisk blir nedbygd, for eksempel vil det gjerne være gress mellom rullebanen og gjerdene som ringer inn flyplassen. På samme måte er det gress og forskjellig mellom anleggsveiene og oppstillingsplassene i et vindkraftverk. Men ingen vil finne på å kalle dette inntakt natur.

Det er heller ingen som vil finne på å si at når man står noen meter fra flyplassen, så er man upåvirket av den. Sånn er det også med vindkraftverk. Tiltaket påvirker områder langt utover selve planarealet. Disse arealene blir uegnet til annen virksomhet. Dette er grunnleggende lærdom, alle vet det og er enige, men av en eller annen grunn skal vindkraftpolitikere få lov til å si at med vindkraft er det kun planarealet som teller. Og trekke det videre til at kun 0,2 % av Finnmarks arealer trengs. Det er grovt misvisende.

Noen måter å regne på

Det er Bård Solem som har gjort hovedarbeidet med arealberegninger i Motvind Norge. Det er vanskelig å regne helt nøyaktig på produksjon fra vindkraft, siden produksjonen er så upålitelig, og avhenger av hvor turbinene er plassert, og hvor stor oppetid de klarer å holde. Så her må man være litt omtrentlig, og sette et forholdstall på hvor mye vindkraften klarer å produsere ut av hver installert MW. Vi bruker her NVEs forholdstall på 3,4 GWh/MW, som gir en forventet produksjon på 3,2 TWh for vindkraftverkene Øyfjellet, Storheia og Roan. Som vist over var reell produksjon i fjor 2,6 TWh. Så når vi nå legger frem våre arealberegninger, er vi på den snille siden for vindkraftens del. Med de reelle tallene ut i fra faktisk produksjon må arealvurderingene bli cirka 15 % høyere.

Arealberegninger for vindkraft. Totaldominans er der man må bevege blikket for å fange hele objektet, ytre visuell dominans er dit turbinen ikke lenger er alene om å dominere det visuelle inntrykket. Dette er begrep det ikke er strid om. (Illustrasjon: Bård S. Solem)

Disse beregningene ligger tett på de Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) opererer med. Siden figuren ble laget, har NVE justert ned prognosene for vindkraftens middelproduksjon med 6 %, så i stedet for 35 km2 skal det da stå 37 km2, mens vi i Motvind Norge mener de reelle tallene ut i fra faktisk produksjon betyr at det er 40 km2.

Dette er imidlertid flisespikking. Den er faglig fundert, ikke følelsesbasert, men det store poenget er ikke om det er 35, 37 eller 40 km2 som er riktig arealbeslag per TWh. Det viktige ar alt arealtapet som går med i tillegg til planarealet, og hvor fullstendig arealtapet er der vindkraften blir bestemt bygget.

Vindkraft-tilhengerne bruker tallet 0,2 % fordi det høres lavt ut

Når Sigurd Rafaelsen fra Stortingets talerstol bruker tallet 0,2 % av Finnmarks arealer om vindkraftutbygging for Melkøya, og sammenligner det med et cornerflagg på en fotballbane, så gjør han det fordi det høres lavt ut. Det er ikke fordi det gir et riktig bilde av konsekvensene av arealnedbyggingen. På Politisk Kvarter på NRK dagen etter brukte programlederen samme tall, og overrumplet med det Sofie Marhaug fra Rødt, som ikke var forberedt på sammenligningen. Vindkraft-tilhengerne ønsker at dette tallet skal feste seg, og ønsker ikke at folk skal skjønne hvor misvisende tallet er, når det gjelder å forstå arealkonsekvensene ved en vindkraftutbygging.

Det er derfor vi i Motvind Norge har laget kartene våre, kartene Sørbø i sitt leserinnlegg forsøker å latterliggjøre og avfeie. Men det er en tegnforklaring som ikke er til å ta feil av. Planarealer er tegnet inn i rødt, dere ser for Porsanger-halvøya med letthet hva arealkonsekvensene er for østsiden av den, det blir helt nedbygd. Så er det tegnet 1, 3, 5 og 10 km influenssoner. Det ser mye ut, fordi det er mye.

Vindkraftens tilhengere vil heller at folk skal se på kart der utbyggingen blir bagatellisert, og det er hva som er tilfellet med kartet Sørbø illustrerer leserinnlegget sitt med i Finnmarksdebatten. I dette kartet er ikke alle innmeldte, foreslåtte og mulige prosjekter med, kun det som om man regner litt optimistisk trengs for å forsyne Melkøyas 3,5 TWh med vindkraft. Da blir planområdene redusert til en liten firkant. Det er det bildet vindkraftens selgere - og her beveger jeg meg fra å bruke «tilhengere», til å bruke «selgere» - ønsker de som skal ha beslutningene skal ha i hodet, når vindkraften vurderes. Det er det de ønsker å selge inn.

At Stortingsrepresentant Rafaelsen skal ha så dårlig forståelse for arealinngrepene til vindkraften, og gi uttrykk for det fra Stortingets talerstol, det er egentlig uakseptabelt. Rafaelsen kommer fra Lebesby, der han var ordfører og har stilt til disposisjon arealene på vestsiden av Nordkinn, og ned til Lebesby og Davvi, man skal forvente mer av ordførere med et slikt ansvar.

Vindkraftens tilhengere og vindkraftens selgere liker ikke at vi i Motvind Norge kommer med våre kart. Det er fordi vi viser tingene som de virkelig er, og forklarer ordentlig hva vi holder på med. Når folk ser disse kartene, og forstår hva de innebærer, så vil de ikke ha vindkraft. Vi som har vært rundt og sett vindkraftverk med selvsyn, og snakket med folk som er berørt av dem og sett naturødeleggelsene, vi vet at ingen kart kan få frem hvor ille det virkelig er.

Fra arkivet: Er du nysgjerrig på hva som egentlig skjer på Melkøya? Hvorfor vil regjeringen elektrifisere gassanlegget med landstrøm? I denne filmen ser Gaute Grøtta Grav nærmere på det politiske spillet, de økonomiske interessene, og de menneskelige kostnadene ved utbyggingen. Fra et kommunevalg der ordføreren fikk 359 stemmer, til 600 vindturbiner og et pikant bryllup - dette er historien om hvordan en liten kommune i Finnmark havnet i sentrum av Norges skitne, grønne skifte.

Bli medlem av Motvind Norge! www.motvind.org/bli-medlem/