På tur i Moifjellet og 4000 år gammelt kulturlandskap
- eivindsalen
- 4. sep.
- 4 min lesing
Av Eivind Salen, Motvind Norge
Søndag 31. august gikk vi samlet inn i landskapet vi ønsker å bevare, og som Statkraft ønsker å bygge ut til vindkraftverket Moifjellet. Det har de prøvd på før, og fått nei, på grunn av at konsekvensene for naturverdiene ville bli for store. Siden da har verneverdig landskap i området blitt enda mer nedbygd, og de viser virkelig frekkhetens nådegave ved igjen å prøve seg.
Guide på turen var Audun Steinnes, som har levd et langt liv med å studere og forvalte nettopp denne natur. På 1970-tallet gjorde han feltarbeidet nettopp i dette området i Bjerkreim, og fra 1985 til han gikk av med pensjon 2018 arbeidet han hos Statsforvalteren i Rogaland. Han har arbeidet hardt for å øke forståelsen for det gamle kulturlandskapet i Rogaland og omegn, og de verneverdige naturtypene som ligger der.
Steinnes begynte sitt arbeid i miljøforvaltningen med Samla plan for vassdrag, i 1983, der sårene etter Altastriden skulle leges. Det fulgte et par tiår der miljøforvaltningen ikke var så verst, og miljøbevegelsen ble hørt. Så kom vindkraftutbyggingen, og alt arbeidet man fra før hadde gjort og all kunnskap man hadde ervervet, ble langt på vei satt til side, og glemt.
Turen
Det var meldt veldig dårlig vær denne dagen, med pøsregn og sterk vind, men vi ville likevel gjerne gjennomføre turen, og bli kjent i terrenget der Statkraft vil bygge et enda større vindkraftverk, enn det som ble avslått i 2012. Vi har med flere folk fra Motvind Sørvest, lokale folk fra Bjerkreim, Ingrid Fiskaa og Øystein Nereng fra SV (alltid bra med politikere som deltar! slike politikere løftere vi gjerne frem!), Arnfinn Nilsen fra Norges Miljøvernforbund og Anne Kathrine Lycke, kjent fra Den Norske Turistforeningen, nå også Naturvernforbundet. Alle kjenner vi verdien av å stå sammen, og samarbeide, skal denne kampen vinnes.
Med så mye kompetanse samlet på et sted, skjer en viktig informasjonsutveksling, der den dype fagkunnskapen til Steinnes blir supplert av lokalkunnskapen til Bjerkreim-beboerne, den politiske erfaringen fra flere og vindkrafterfaringene til oss som har jobbet mot den i noen år nå.
Vi er selvfølgelig skikkelig godt kledd, vant til å være ute, og vi tar oss god tid til å snakke, høre og se.
Kystlynghei og fattigmyr
Både når det gjelder klimaregnskap og naturmangfold kommer et prosjekt som Moifjellet svært dårlig ut. Gitt alle datasentrene som er tenkt bygget i regionen, med kraftbehov som langt, langt overstiger det som Moifjellet vindkraftverk sammen med alle andre vindkraftverk i Sørvest-Norge kan produsere, så er det knapt så man kan akseptere at klimaargumentet blir brukt av en formodentlig seriøs aktør som Statkraft. Området går under betegnelsen fattigmyr, næringsfattig myr med lav pH-verdi, og karakteristisk planteliv som ulike typer myrull, lyng og torvmose. Evnen til å lagre karbon er i denne terrengtypen svært høyt. I historisk tid besto store deler av Jæren av slik myr, som dominerte landskapet etter avskogingen. Nå er det meste drenert, og gjort om til dyrkbar jord.
Kystlynghei dominerte tidligere landskapet langs kysten fra Portugal til Norge, opp til Lofoten, pluss de britiske øyer. Det er lite igjen av dette landskapet, og det som er igjen, har fått en spesiell status. I Norge var denne naturtypen blant de første som ble satt i kategorien utvalgt naturtype i naturmangfoldloven av 2010. Den statusen fikk kystlyngheia etter grundig arbeid av blant andre Steinnes, hvilket vil si at kunnskapsgrunnlaget om Kystlynghei forlengst er ordentlig på plass. Det trengs ingen konsekvensutredning for å slå dette fast.
Natura 2000
Det er mange som med rette er frustrerte over hvor mange natur- og miljøhensyn som glatt settes til side når vindkraften skal ha sine arealer å industrialisere. Det er en miljøskandale som i Norge har fått pågå i mange år, og som fremdeles blir både tillatt og pushet. Det er dette prosjektet midt i helt sentrale naturvernverdier i og rundt Moifjellet i Bjerkreim, et utmerket eksempel på.
I Norge og Sørvest-Norge eksporterer vi som kjent svært mye av den krafta vi produserer, og det er kun i 2022 vindkraftproduksjonen i Norge har vært større enn nettoeksporten. Det blir derfor veldig spesielt når Norge ødelegger landskapstyper som i EU og Europa er beskyttet, for å produsere kraft å eksporterte dit.
Prosjektet Natura 2000 tar sikte på å beskytte arealer som dekker Europas mest truede arter og habitat. Kystlynghei er av landskapstypen som etter Natura 2000 har krav på slik beskyttelse, og det gis ikke unntak for energiproduksjon. Så Moifjellet vindkraftverk ville ikke vært lovlig om Norge fulgte EU sine naturdirektiver, men Natura 2000 er ikke lagt inn i EØS avtalen. Det er et tankekors at EU ikke tillater å ødelegge slike historiske landskap og økologien som finnes der, men ikke har noen problemer med å importere kraft fra Norge som gjør det.
Det er ganske spesielt at selv ikke alt dette hindrer statseide Statskraft til å presse på med denne utbyggingen, som ser ut til å være et forsøk på et mønsterprosjekt etter det nye lovverket, der altså det meste av naturbeskyttende lovverk blir satt til side, og flere tusen år gammelt landskap vil gå tapt.
Argumentene er så overveldende, at om prosessen hadde gått på redelig vis, ville det vært lagt dødt for lengst. Rogaland har bygd ut over 80 % av utbyggbar vannkraft, og er av de fylkene i Norge med mest utbygd vindkraft. Alt dette har gått på bekostning av historiske landskap og naturtyper vi nå har lite igjen av. En stor del av utbyggingen vi har ofret så mye natur og landskap for, går nå til eksport til England og kontinentet, der de verner nettopp den type områder vi i Norge nå bygger ned. At vi fremdeles må bruke utallige timer på å stoppe Moifjellet vindkraftverk fra å bli realisert, viser hvor langt på ville veier norsk energiplanlegging og arealforvaltning har gått.
Tusen takk til alle som var med på turen! Det nytter!
Audun Steinnes har en fotoserie i finvær, med flyfoto, nærbilder og kart over området.
