NVE kalte Haramsøya et av Norges beste vindkraftprosjekter. Nå er egenkapitalen tapt.
Vindkraftverket på Haramsøya i Møre og Romsdal er teknisk konkurs. Selskapet tapte 73 millioner kroner i 2025 og hadde ved årsskiftet en negativ egenkapital på 48 millioner kroner. Samtidig avslører utbyggerens egen presentasjon omfattende tekniske problemer. Motvind Norge mener saken viser hvor ille det kan gå når man bygger ned norsk natur på grunnlag av for optimistiske lønnsomhetsberegninger.
Da Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) ga konsesjon til Haram vindkraftverk i 2008, ble prosjektet omtalt som «et av de aller beste vindkraftprosjektene i Norge rent økonomisk».
Snart 18 år senere er virkeligheten en ganske annen.
Ifølge en gjennomgang fra Europower, publisert 12. oktober 2026, hadde Haram Kraft et underskudd etter skatt på 73 millioner kroner i 2025. Omsetningen var bare 28 millioner kroner, mens egenkapitalen hadde sunket til minus 48 millioner kroner. Den samlede gjelden var på hele 569 millioner kroner.
Selskapet er dermed teknisk konkurs, selv om det ikke er formelt konkurs og eierne opplyser at de fortsatt kan oppfylle sine økonomiske forpliktelser.
- Dette er oppsiktsvekkende tall. Vi snakker om et vindkraftverk som ble fremhevet som et av de beste prosjektene i hele Norge. Når selv dette anlegget får så alvorlige økonomiske problemer, bør det få både politikere og myndigheter til å forstå hvor lite bærekraftig vindkraft er, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge.
Tjener minst når det blåser mest
Det kanskje mest interessante ved Haram Krafts økonomiske problemer er at vindforholdene slett ikke er dårlige. Tvert imot har anlegget produsert godt sammenlignet med mange andre vindkraftverk.
Likevel er inntektene altfor lave.
Europowers gjennomgang viser at vindkraftverket i de fire hele driftsårene fra 2022 til 2025 i gjennomsnitt har hatt inntekter på bare 22 øre per produserte kilowattime. I samme periode var den gjennomsnittlige strømprisen i Midt-Norge 36 øre.
I 2025 utgjorde driftskostnader, avskrivninger og renter til sammen omtrent 69 øre per kilowattime.
Forklaringen ligger delvis i en grunnleggende utfordring med vindkraft: Når det blåser mye, produserer mange vindkraftverk strøm samtidig. Dermed kan strømprisen falle akkurat når produksjonen er størst.
Dette erkjenner også de finske eierne, Taaleri Energia. Overfor Europower opplyser de at kraftprisene har vært lavere enn forventet, særlig når det har blåst mye, og at denne effekten har vært sterkere enn de hadde regnet med.
- Her ser vi et av de store problemene med vindkraft. Jo mer vindkraft som bygges ut i samme kraftmarked, desto større blir prispresset når det blåser. Det hjelper lite å ha gode vindressurser dersom strømmen produseres på tidspunkter hvor den har lav markedsverdi. Dette må tas med i regnestykket når myndighetene vurderer nye utbygginger, sier Fiskvik.
Omfattende tekniske problemer
Det er ikke bare kraftprisene som har skapt problemer på Haramsøya.
I en presentasjon fra september 2026 beskriver vindkraftselskapet Zephyr, som har hatt ansvar for bygging og drift av anlegget, en rekke tekniske utfordringer.
Allerede i det første driftsåret oppsto større komponentskader. Selskapet opplyser blant annet om omfattende utskifting av motorer som brukes til å dreie turbinene etter vindretningen, skader på rotorblad som har krevd komplett bladbytte, og feil knyttet til hovedlager og generatorer.
I tillegg har det vært gjentatte feil på det interne høyspentnettet, blant annet på kabelskjøter og koblingskomponenter.
Zephyr oppgir en teknisk tilgjengelighet på 95,7 prosent i 2024 og 91 prosent i 2025. Selskapet beskriver selv perioden fra 2022 til 2025 som preget av tekniske barnesykdommer. Dette til tross for at vindkraftverket ble satt i drift i 2021.
- Vindkraft blir ofte markedsført som en enkel og rimelig måte å produsere strøm på. Men det er store mekaniske konstruksjoner som skal tåle enorme belastninger gjennom mange år. Erfaringene fra Haramsøya viser hvor viktig det er å ta høyde for tekniske feil, vedlikehold og utskifting av kostbare komponenter. Vår gjennomgang av norske vindkraftverk viser 74 uhell og ulykker bare de siste årene. Da holder det ikke å kun regne på hvor mye det blåser når man vurderer slike industrianlegg, sier Fiskvik.
Eierne skylder på grunnrenteskatten
Eierne av Haram Kraft mener innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft har bidratt vesentlig til den vanskelige økonomiske situasjonen.
Til Europower opplyser de at investeringen ikke ville blitt gjennomført dersom dagens skatteregler hadde vært kjent da beslutningen ble tatt.
Samtidig viser selskapets egne opplysninger at problemene ikke bare handler om skatt. Lave oppnådde kraftpriser, store kapitalkostnader og tekniske utfordringer er også en del av bildet.
Eierne understreker at investeringen er langsiktig, og at høyere kraftpriser i 2026 kan forbedre økonomien.
For Motvind Norge er det likevel grunn til å spørre hvor robust økonomien i slike prosjekter egentlig er.
- Dersom et vindkraftverk som er bygget på et av Norges beste vindsteder, ikke klarer å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet uten at strømprisene her til lands blir skyhøye, må vi spørre oss hvor realistiske beregningene for nye prosjekter er. Det kan ikke være slik at naturen skal bygges ned først, og at man etterpå skal oppdage at økonomien ikke holder, sier Fiskvik.
Folkelig motstand gjennom mange år
Haram vindkraftverk består av åtte store vindturbiner på fjellplatået på Haramsøya, et kystlandskap som tidligere var uten slike industriinstallasjoner.
Prosjektet møtte omfattende lokal motstand gjennom en lang konsesjonsprosess. Da utbyggingen startet i 2020, ble Haramsøya åsted for en av Norges mest omtalte vindkraftkonflikter, med demonstrasjoner, blokader, politiaksjoner og rettslige prosesser.
Mange innbyggere kjempet i årevis mot utbyggingen, men vindkraftverket ble likevel realisert og satt i drift i 2021.
Naturinngrepene forsvinner ikke med underskuddene
Motvind Norge mener situasjonen på Haramsøya viser at vindkraftutbygging innebærer en helt annen type risiko enn ordinære finansielle investeringer.
Et selskap kan refinansieres, selges eller avvikles. Investorer kan tape penger eller finne nye markeder. Men fjellområdene som er sprengt ut til veier, fundamenter og annen infrastruktur, blir ikke enkelt tilbakeført dersom økonomien svikter.
- Investorene kan tape pengene sine og gå videre, men innbyggerne på Haramsøya får ikke fjellet sitt tilbake. Det er nettopp dette som gjør slike utbygginger så alvorlige. De økonomiske forutsetningene kan endre seg dramatisk, mens naturinngrepene allerede er gjennomført, sier Fiskvik.
Han mener erfaringene fra Haram Kraft må få konsekvenser for hvordan nye vindkraftprosjekter vurderes.
- Norge har tatt i bruk store vannkraftressurser, og her er det muligheter for oppgraderinger av eksisterende anlegg. I tillegg har regjeringen i alt for liten grad utnyttet potensialet i energieffektivisering og heller ikke tatt ansvar for å prioritere hvordan kraften vår skal brukes. Vi kan ikke bare fortsette å bygge ned stadig mer natur for å dekke ethvert nytt kraftbehov. Haramsøya viser hvorfor vi trenger en langt mer kritisk vurdering av både lønnsomhet, samfunnsnytte og naturkostnader før nye konsesjoner blir gitt, avslutter John Fiskvik.
Kilder: Europower, 12. oktober 2026, «NVE kalte prosjektet ‘et av de aller beste i Norge’. Nå er vindkraftverket teknisk konkurs». Zephyr AS, selskapspresentasjon september 2026. Haram Krafts årsregnskap for 2025, omtalt av Europower.
