Moifjellet - Statkrafts forsøker å bygge vindkraft der det før er blitt avslått pga naturhensyn

Kraftregion Sørvest (NO2) har rikelig med kraftoverskudd etter storstilt vannkraftutbygging i Telemark, Agder, Rogaland og Sunnhordland. Dette kraftoverskuddet er nå rotet vekk etter at Norge på anbefaling fra Statnett har bygget altfor mange og store utenlandskabler, slik at det store europeiske strømmarkedet med England og Tyskland tar krafta vår, og presser prisene her hjemme opp.

I dette verneverdige kulturlandskapet med myr og kystlynghei vil Statkraft bygge vindkraftverk med 40 stk vindturbiner 180-200 meter høye (Bjerkreimssenderen i bakgrunnen er 130 meter høy).

Statkraft vet utmerket godt at ussel utbygging av vindkraft i Norge ikke kan dekke opp for Tysklands kraftunderskudd, men de vet at de høye prisene gir store inntekter til dem på resten av samfunnets bekostning. Derfor henter de et gammelt avslått vindkraftprosjekt i Bjerkreim opp igjen, og presser på for å få det utbygd.

Av Eivind Salen, Motvind Norge

Olje- og energidepartementet (Nå bare Energidepartementet) skriver i sitt avslag fra 5.7.2012:

En realisering av utbyggingsplanene vil føre til fragmentering av det helhetlige naturlandskapet, og kystlyngheiene i området vil bli redusert i verdi. Konsekvensutredningene vurderer konsekvensene for kystlynghei å bli store negative, på grunn av kystlyngheiens status som truet naturtype. (OED, klagevedtak)

Siden den gang er enorme områder i Bjerkreim og nabokommunen Egersund blitt nedbygd av vindkraft, og verdifulle landskap med kystlynghei er gått tapt. Disse landskapene er de eldste kulturlandskapene i landet. Landskapet med kystlynghei oppsto i yngre steinalder, og var den dominerende landskapstypen under vikingtiden. Den er kjennetegnet ved at det ikke vokser trær, men er dominert av dvergbusker som lyng. Det er beiting, brenning og slått som har formet landskapene, og det finnes der vintrene er milde nok til at husdyrene kan gå på helårsbeite.

Utvalgt naturtype

Norge har et særskilt ansvar for denne naturtypen, som i Europa strekker seg fra Portugal til Lofoten. Vårt langstrakte land har 1/3 av strekningen. Kystlynghei har derfor fått status som utvalgt naturtype med særskilt beskyttelse mot nedbygging og dyrking. Naturtypen er sterkt truet på grunn av nedbygging og dyrking, og situasjonen er blitt verre nå, enn den var i 2012, da Statkraft fikk endelig avslag.

Det er flere tusen års historie Statkraft her vil fjerne verdien av, med å gjøre det særskilt beskyttede området om til et kaotisk industriområde med 40 digre vindturbiner, veier og oppstillingsplasser, sprengte knauser og fylte dalsøkk.

Rovfugl og friluftsliv

Under klagebehandlingen i 2012 skrev OED i sitt vedtak «Departementet finner at en utbygging av Moifjellet vil kunne føre til alvorlig og vesentlig skade på naturmangfoldet» med henvisning til rovfugl, der nettopp disse høydedragene er et kjerneområde for trekkende truede og nær truede arter. Det var med denne begrunnelsen, sammen med andre, departementet tok klagen til de som ikke ønsket vindkraft til følge, og nektet konsesjon til prosjektet som da het Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk.

Nå er resten av fjellene i dette området nedbygd av andre vindkraftverk. Rett rundt ligger de tre vindkraftverkene i Bjerkreims-klyngen, nå kjent som Bjerkreim vindkraftverk, i tillegg til Stigafjellet og Måkaknuten. I kort avstand ligger også vindkraftverkene i Egersund og på Høg-Jæren, sånn at problemene for hekkende og trekkende fugl er økt.

Området er dessuten viktig for friluftsliv, ikke bare i Bjerkreim kommune, men også i nabokomunnen Time. Her ligger de særdeles viktige turområdene Karten, Brusali og Synesvarden, de vil alle bli sterkt negativt påvirket og vesentlig forringet av en utbygging i et enormt område på 15,2 km2 klemt mellom de andre vindkraftverkene.

Dette fantastiske synet skal bli tatt fra våre etterkommere, om Statkraft får det som de vil. (Foto: Stein Audun Steinnes)

Uerstattelige naturarealer holdes opp mot kommuneøkonomi

Bjerkreim kommune er den nest største vindkraftkommunen i Norge, og får for dette i eiendomsskatt litt over halvparten av det Statkrafts konsernledelse får i samlet lønn og bonus hvert år. Den nye produksjonsavgiften på 0,023 kr/KWh vil komme i tillegg, og utgjøre omtrent 32 millioner kroner basert på fjorårets produksjon. Statkrafts konserndirektører får altså 40 millioner, og traderne i Statkraft, de teller honorarene i hundre millioner.

Torbjørn Lindseth er på NRK denne morgen, og uttaler meget treffende: Det er jo ganske skremmende at nå er det plutselig vindkraft på land som skal finansiere slunkne kommunekasser rundt omkring. (NRK: Får 50 millioner for å godta dette)

Statkraft ved direktør for utvikling, Pål-Otto Eide, uttaler i samme artikkel at «Vi har lært mange ting fra forrige runde», men ordene de sier følger ikke hva de gjør. De snakker i generelle vendinger om «utforming av veier», «unngår så langt det er mulig myrer og våtmark» og «registrerer fugl nøyaktig sånn at vi i større grad flytter vindturbiner vekk fra fugletrekk», men underslår fullstendig at problemet ikke er «utforming av veiene» og «plasseringen av turbinene», men vindkraftverket. De plasserer det midt i et av de viktigste rovfugltrekkene i Sør-Norge, midt i et område av myr og våtmark, og uerstattelig, sammenhengende kystlynghei.

Krafta trenger vi ikke

Statkraft vet veldig godt at dette er kraft Norge egentlig ikke trenger, og at vindkraften Norge har ofret naturarealene for å bygge hittil har gått til eksport til England og Tyskland, og Europa. Nå skal de gå til datasenter. Statkraft og andre vindkraftutbyggere liker å snakke om hvor mange hus et vindkraftverk kan forsyne med strøm, riktig svar er at det avhenger av hvordan det blåser. Legger man det sammen over et år, blir det 50 000 husstander på gjennomsnittlig 16 000 KWh i årsforbruk. Eller første byggetrinn i datasenteret som nå spretter opp rett ved siden av Høg-Jæren vindkraftverk.

Vi ødelegger naturen vår for å la gigantiske datasentere med eiere rikere enn oljefondet (egentlig Statens pensjonsfond utland), sånn at datasentrene kan få den stabile vannkraften kontinuerlig levert, og resten av samfunnet med husholdninger, offentlige tjenester og det ordinære næringslivet må ta kaoskraften vindkraften har å tilby. Statkraft, og de andre kraftprodusentene, tar den eventyrlige gevinsten.

Vi har tidligere skrevet en fyldigere artikkel om Moifjellet, og hvordan Statkraft går frem for å få bygge der: Den grådige vindkraften og hvordan Statkraft tilbyr Time kommune et vindkraftverk for å bygge en vei.