Forvirring i Gulen: Kommunen klager på konsesjon til monsterturbin

Av Eivind Salen, Motvind Norge

Prosessen med å søke om å få bygge en 275-285 meter høy testturbin for Havvind på Sløvåg kai i Gulen kommune har fulgt det forvaltningsmessige kaoset som skapte så mye bråk i den første runden med utbygging av vindkraft i Norge. Samhandlingen mellom Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) og kommunen har ikke vært god, og kommunen har vært i villrede om hvordan den formaliserer sine krav for å kunne si ja til prosjektet. I Gulen er det et støykrav fra kommunen på maks 37 dB nattestid som fører til rettsvillfarelsen. Kommunen setter dette som et absolutt krav for at fordelene med turbinen skal være større enn ulempene, men den utøver ikke sin myndighet som arealansvarlig og ansvarlig for folkehelsen for innbyggerne sine, de ber i stedet NVE sette kravet inn i konsesjonen. Det har NVE ikke gjort.

Visualisering av hvor stor turbinen kommer til å bli (Illustrasjon: Bård S. Solem)

Tirsdag 26. august var det ekstraordinært kommunestyre i Gulen. En sak stod på programmet: Turbinen på Sløvåg kai. Kommunedirektørens innstilling til vedtak var punkt 1. å sende inn klage på vedtaket til NVE, med krav om støygrense om natten og måling av støy som en del av konsesjonsvilkårene. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, vil ulempene bli vurdert større enn fordelene, og da følger punkt 2. kommunen vil forsøke å endre dette på andre måter. Der er det fire alternativ, gjennom klage til Kommunaldepartementet (KDD), gjennom selv å endre reguleringsplan, gjennom å søke å gjøre vedtak innen forurensningsloven eller forvaltningsloven og til sist forsøke å få en frivillig avtale med utbygger om den viktige nattgrensen.

Forvaltningskaoset følger også av detaljer i prosessen, som gjør det vanskelig å skrive en enkel og forståelig fremstilling av hvor saken står. Det må med at dette er en usertifisert testturbin, at prosjektet har fått støtte på 30 millioner euro fra Enova og at turbinen som opprinnelig var foreslått fra den amerikanske produsenten, GE Vernova, ikke skal videreutvikles. Så må det med at Gulen kommune for lenge siden avsatte arealene på Sløvåg kai til vindkraft med høyde maksimalt 150 meter, og at de gjennom en forenklet planprosess - «mindre endring» - vedtok en åpning for turbiner opp til 285 meter også. Dette ble påklaget, og så omgjort av statsforvalteren, før det ble påklaget igjen, og gjeninnført av KDD. Vedtaket i KDD er også påklaget.

Hvis kommunen hadde gjort jobben sin ordentlig, så hadde selvfølgelig kravet om nattestøy vært satt inn i reguleringsplanen. Da hadde saken vært løst, kommunen hadde ivaretatt sin rolle som helse- og forurensingsmyndighet, og NVE kunne ikke gjort konsesjonsvedtak som overstyrte kommunens ønsker.

Utbyggers ønsker og påvirkning

Georgine Wind AS (GWAS) er et lite selskap opprettet sommeren 2023 med 30 000 kroner i egenkapital for å være selskapet konsesjonen og rettighetene legges inn i. Dette selskapet var ikke opprettet da utbygger kontaktet Gulen kommune første gang i mars 2023. Forretningsideen er en testturbin for havvind, slik at det kan utløse støttekroner fra Havvind-programmet til Enova. Det gikk i mål, med maksimaltildelingen på 30 millioner euro, med dagens vekslingskurs 350 millioner norske kroner. Dette har en enorm verdi for et lite, nyopprettet selskap, og med den tildelingen er selskapet interessant å investere i også for en amerikansk gigant, som GE Vernova. De er nå heleiere gjennom sitt investeringsselskap GE Albany Funding Company, registrert i skatteparadiset Irland. Det er også GE Vernova Georgine Wind AS skal kjøpe den usertifiserte turbinen av, for å teste den på amerikanernes vegne og deretter drifte den i 25 år, med mulighet for forlengelse.

For å få pengene utbetalt må prosjektet få konsesjon, godkjent MTA-plan og turbinen må ferdigstilles. Skjer ikke dette, er prosjektet verdt nær null, og GWAS vil være bortimot verdiløst. Om det skjer, ventes hundrevis av millioner i utbetaling, og verdien til GWAS blir deretter. Det er derfor svært sterke incentiver for utbygger å få dette her realisert. Per nå har de en konsesjon som gjelder, og de kan på egen risiko gå videre med prosjektet, men om konsesjonen blir trukket tilbake etter klage eller andre årsaker, så stopper det selvfølgelig alt sammen opp.

Kort før kommunestyremøtet var det kontakt mellom utbygger og ordfører, der utbygger gjerne ville ha en ensidig avtale, eller egenerklæring, der de i hovedsak skriver at de vil følge lover og regler, og rette seg etter konsesjonsvilkårene. Denne erklæringen ble sendt til kommunestyrerepresentantene, men ikke lagt ut offentlig, før møtet. En egenerklæring vil aldri være rettslig bindende, og en ensidig avtale er en umulighet, en avtale krever to parter. Det er også helt overflødig at utbygger erklærer at de vil følge lover og regler, det er en selvfølge i et rettssamfunn.

Det fremstår åpenbart at utbygger ikke ønsker at kommunen skal følge opp arealdisponeringen de har gjort, med den forenklede planprosessen og uten formalisering av kravene kommunen setter. De vil ha konsesjonen som den er, og arealdisponeringen uten forpliktelser og uten omkamp, og de vil at kommunen skal gå med på en uforpliktende egenerklæring, i stedet for at kommunen utøver myndigheten sin, og tar kontroll.

Noen av husene som vil bli berørt av en utbygging av Sløvåg-turbinen. (Foto: Eivind Salen)

Kommunestyremøte 26. august

På kommunestyremøtet ble det tidlig klart at kommunen står samlet i å ville klage til NVE, for å få dem til å legge inn kommunens støykrav i konsesjonen. Dette kan fungere som en finte, for NVE er slett ikke forpliktet til å ta inn krav kommunen setter i konsesjonsvilkårene, dette er en misforståelse mange kommuner ble lurt av også i den første runden. NVE trenger arealavklaringen, så kan de gi konsesjonen etter vilkårene de setter etter energiloven. Helsemyndigheten og forurensningsmyndigheten ligger hos kommunen, den håndterer kommunen gjennom arealavklaringen. NVE skriver også dette i konsesjonsbegrunnelsen. Når kommunen klager på konsesjonsvedtaket, blir de en høringspart, som alle andre.

Punkt to, om hvordan kommunen skal håndtere saken om de ikke får gjennomslag hos NVE, den forsvant under behandlingen. Der kom ingen vedtak, til stor fordel for utbygger, som nå har en gyldig konsesjon og en gyldig arealavklaring, og kan gå videre uten å ha forpliktet seg på noen som helst måte. Folkehelsen i kommunen er dermed ikke ivaretatt, og naboer til turbinen må leve i uro om de vil få nattesøvnen og helsen ødelagt av en usertifisert, diger turbin, som blir bygget først og fremst for pengene den utløser fra ENOVA.

I møteprotokollen står det faktisk at vilkårene som kommunestyret har satt pkt. 2 om nattegrense og støymåling skal tas inn i konsesjonsvilkårene. Det er et vedtak kommunen ikke har myndighet til, konsesjonsvilkårene bestemmes av NVE.

Veien videre

Denne saken vil bli fulgt opp. Med myndighet følger også ansvar, og kommunen kan ikke løpe fra ansvaret de har for å ivareta helsen til innbyggerne. Nettopp nå kom det melding fra NVE om at klagen om oppsettende virkning på prosjektet ikke blir tatt til følge, og at GWAS dermed står fritt til å gå videre med prosjektet.

Dette viser med all ønskelig tydelighet hvor viktig det er å si nei til vindkraftprosjekt på et tidlig tidspunkt. Straks kommunen sier ja, blir den viklet inn i prosesser der den mister kontrollen, og krav og vilkår forsvinner langs veien.

Her i denne saken er det også andre ting som er problematiske, som at NVE behandler de negative konsekvensene som om dette gjaldt en allerede sertifisert turbin, hvor turbinens egenskaper skal være testet og kjent, mens de positive konsekvensene blir behandlet som om dette er en testturbin, der den teknologiske utviklingen er så viktig at manglende samfunnsøkonomisk lønnsomhet og uakseptabel risiko for folkehelse og forurensing må vike.

Nå gjelder det i første rekke å få kommunen til å utøve myndigheten sin, og gjøre kravene sine juridisk forpliktende. Samtidig følger vi opp mot NVE og ENOVA, der vi mener det er gjort klare feil både i tildelingen av det enorme støttebeløpet, og i konsesjonstildelingen der fordelen "teknologiutvikling" er forsvinnende liten, ulempene for folkehelse, økonomi og risiko, med mer, er helt enorme.

Tirsdag 26. august var det møte i Gulen kommunestyre. Møtet ble overført på Teams.