Blackout i Spania, elektrifisering av Melkøya og N-1

Mandag 28. april hadde Spania og Portugal tidenes største blackout i Europa, der hele den iberiske halvøy gikk i svart i løpet av 5 sekunder, og alt som gikk på elektrisitet stoppet opp. Tirsdag 6. mai skal Stortinget avgjøre om elektrifiseringen av Melkøya med strøm fra land skal reverseres,  eller om det skal gå sin gang med alle de problemene det da vil medføre for å fylle nettet med kraft nok, hele tiden, og sikre nettet for katastrofale utfall. Det er en sammenheng mellom de to sakene, og den heter N-1.

Kv 420-linja Skadi-Hyggevatn over Sennalandet. Om denne linjen av en eller annen grunn skulle falle ut, hvordan vil det da bli med kraftforsyningen til Melkøya? (Foto: Eivind Salen)

Av Eivind Salen, Motvind Norge

Strømforsyningen og -behovet i Spania og Norge er vesensforskjellig, og i Norge, står Finnmark i en særklasse. Finnmark skiller seg ut ved at det er lite magasinert vannkraft, strømforsyningen kommer fra elvekraftverk, og det er lite utbygd kraftkrevende industri. Finnmark er et fylke for primærnæringene. Derfor er nettet tilsvarende utbygd, fornuftig nok.

Spania har tradisjonelt fått sin kraft fra først kull, så gass, og de har også en del kjernekraft. De siste årene har de også bygget ut veldig mye vind og sol, i det som gjerne kalles energiomstillingen eller det grønne skiftet. Målet er at det som kalles varmekraftverk, basert på brensel, skal fases ut, og det som kalles fornybart, i praksis sol og vind, skal inn. Hva som skjedde 28. april er testen om slike uregulerbare og væravhengige kraftkilder kan bære nettet.

Den første store blackout i det grønne skifte

Blackouten i Spania er den første som har skjedd i et el-systemet drevet hovedsakelig av det som kalles fornybare kilder, vind og sol. Det har skjedd blackout i andre systemer også, det er ikke noe nytt fenomen, men dette er den største virkelig store etter at det i systemet ble faset inn store mengder vind og sol. Selvfølgelig må systemet klare å håndtere problemer som kan forårsake blackout, for i et moderne samfunn er blackout i større omfang uakseptabelt.

Hva som skjedde i Spania, ble klart ganske fort, siden det finnes rikelig med måledata i sanntid, og systemene er bra på å rapportere hva som skjer med dem. Det er sjokkerende at det gikk veldig fort å slå ut hele nettet i to ganske store land, Spania og Portugal. Fra problemene oppsto til krafta var ute gikk det fem sekunder.

http://Energy-Charts.info

Illustrasjonen fra Energy-Charts.info viser den spanske kraftproduksjonen i det det går galt.

Klokken 12.33 skjer en hendelse som gjør at det blir levert mindre kraft inn i nettet, det er tap av kraft generert. Første gang det skjer, greier nettet å stabilisere seg selv og holde seg oppe. Halvannet sekund senere kommer et nytt fall i kraft levert inn, og 3,5 sekund etter det igjen kobles linjene mellom Spania og Frankrike ut på grunn av ustabilitet i nettet. Ustabilitet i nettet skyldes sånn enkelt forklart at det blir ubalanse mellom kraft levert og kraft mottatt, og det går ut over spenningen og frekvensen i nettet. I Europa skal frekvensen være på 50 hz. Kommer den for langt unna det, så vil dyre elektriske apparater gå i stykker, og for å unngå det, kobler de seg heller ut.

Det er en kjent sak at vindkraft og solkraft er uegnet til å stabilisere frekvensen. For å gjøre det, trengs store, tunge synkrone kraftverk. Det kan varmekraftverk og store vannkraftverk tilby. Dette er problemer solkraft og vindkraft må løse, om de virkelig vil være en vesentlig del av el-forsyningen i et samfunn, og det problemet blir ikke løst ved å late som det ikke er der, eller snakke det vekk.

Hva har dette med elektrifiseringen av Melkøya å gjøre?

Når man sier at det som skjedde i Spania, har liten sjanse for å skje i Norge, så er det riktig med det at Norge med vår regulerbare vannkraft har veldig gode muligheter til å balansere produksjon og forbruk, sånn at spenningen blir riktig. Det er utenkelig at hele landet skal bli slått ut, slik Spania og Portugal ble.

I Finnmark er imidlertid situasjonen en annen. Det gjelder særlig om det blir bygget ut stort nytt forbruk, eller mye ustabil og væravhengig vindkraft. Det er det som vil skje, om Melkøya blir bygget. I Finnmark er det ikke store, regulerbare magasin, som raskt kan regulere produksjonen opp og ned for å balansere kraft generert og kraft levert, og det er lite store, tunge synkrone kraftverk til å stabilisere frekvensen. Det går rimelig greit, så lenge det er husholdninger og næringsliv uten veldig store kraftbehov som henter ut strømmen, slike endringer er systemet dimensjonert til å håndtere.

Merk også her at gasskraftverket på Melkøya utgjør en sånn stor, tung stabiliserende enhet, og selv er i stand til å stabilisere nettet, om det skulle oppstå problemer. Det vil derfor være dumt å rive det ned, særlig om erstatningen er destabiliserende vindkraft.

Illustrasjonen viser at Finnmark er lite egnet til å balansere væravhengig og uregulerbar vindkraft med vannkraft. Det er ikke nok vannkraft i hele fylket til å levere de 410 MW elektrisk kraft som elektrifiseringen av Melkøya trenger.

Prinsippet N-1

Alle som jobber med sikkerhet i el-systemer og andre kompliserte, kritiske systemer, vet veldig godt hva dette her er. Men det har ikke vært så veldig mye oppe i diskusjonen rundt Melkøya.

Prinsippet går ut på at systemet skal holdes oppe, selv om en hvilken som helst del av det, faller ut. Folkelig forklart vil det si at systemet er robust, det skal mer til en at noe slår feil for å få det til å kollapse. I el-systemet vil det si at en hvilken som helst overføringslinje, et hvilket som helst kraftverk og et hvilket som helst forbruk skal kunne plutselig slutte å virke, uten at det ødelegger hele systemet.

Det er derfor utenlandskablene har størrelsen 1449 MW kraft ut, 1400 MW kraft inn. Om en av dem plutselig klikker, skal systemet på begge sider kunne håndtere det.

Spania har også dette prinsippet, selvfølgelig, men de har sårbarhet i overføringen mellom nord og syd. Det er her det spekuleres i at de første problemene oppsto, men her er det ikke full klarhet.

For Finnmark, og Melkøya, er prinsippet med N-1 nesten umulig å overholde. Equinor vil sørge for at de har 410 MW tilgjengelig, eller det gass- og LNG-produksjonen på Melkøya trenger, uansett hva som skjer, de tar dette alvorlig, og vil selvfølgelig ha backup-plan sånn at produksjonen kan opprettholdes, om det blir strømbrudd i nettet.

Problemet for den norske forvaltningen og for Finnmark, er overføringslinjene. Det er sjanseløst at vesle Hammerfest og regionen rundt der skal klare å tilføre 410 MW kontinuerlig til Melkøya, om gasskraftverket som er der nå demonteres, slik planene er. De er nødt å få kraft levert inn utenfra. Det er uhyre vanskelig å få bygget disse linjene, for de går over reindrifts- og villmarksområder, og det er i tillegg sinnsykt dyrt.

Mange kommuner i Finnmark kunne fått noen sårt tiltrengte kroner, om milliardene ble brukt til dem, i stedet for digre kV-420 linjer over villmarka, for å transportere kraft til ett eneste prosjekt: Melkøya.

Om det blir brudd på linjen, av en eller annen grunn, så vil ikke kraften kunne bli overført, og da vil det være betydelig risiko for sammenbrudd. N-1 vil ikke være oppfylt, det vil være N-0.

Det vil spare mye tid, ressurser og arbeid å reversere beslutningen nå. I vedtaket om elektrifisering ligger en forutsetning om at det blir skaffet til veie all den krafta Melkøya trenger, det gir Stortingspolitikerne den ryggdekning de trenger for å gå tilbake på beslutningen om å elektrifisere Melkøya med kraft fra land.

STOR MARKERING 6. MAI! Stor markering for Melkøya og Finnmark – tirsdag 6. mai

Tiden er inne for å vise kraften i folkebevegelsen vår.  Motvind Norge arrangerer stor markering foran Stortinget tirsdag 6. mai kl. 13:00–16:00. Tema: Stans byggingen av vindkraft som truer Finnmarks sårbare og urørte natur!

Vi tror det er mulig å vinne frem – at Stortinget velger en kompromissløsning som stopper dette hasteprosjektet. Men det skjer bare hvis vi viser at dette er et folkekrav. Derfor er det avgjørende med stort oppmøte.

* Kan du komme? Da må du stille opp!

* Kan du ikke? Oppfordre familie og venner i Oslo til å stille.

Bruk gjerne inviter-funksjonen i Facebookarrangmentet.  Trykk “inviter”, velg de du kjenner, og send invitasjonen. Om mange nok gjør dette, kan vi mobilisere veldig mange på kort tid.

Tirsdag 6.mai skjer det også en viktig votering om elektrifisering av Haltenbanken, en sak som har mange likhetstrekk med Melkøya: Konstruerte kraftbehov som skyver gjennom vindkraftprosjekter i sårbar natur – og nok en gang er det samiske reindriftsfamilier som rammes hardest.

Vi lover et sterkt program: Politiske toppnavn, talere fra berørte reinbeitedistrikter, samiske profiler, miljøforkjempere og gode kulturinnslag.  Vi sees tirsdag 6.mai kl 13!