Når lobbyen kaller deg irrelevant er du antakelig inne på noe viktig - og riktig.
- Gaute Grøtta Grav
- 16. juni
- 4 min lesing
Fornybar Norge hevder at vindkraftmotstandere gjør seg irrelevante. Men når lobbyorganisasjoner med millionstøtte fra staten forsøker å definere hva som er «lov» å mene, bør varsellampene blinke. Dette handler ikke om å være mot utvikling – det handler om å være for fornuft.
Av Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge
I Nettavisen forrige uke advarer Fornybar Norge mot det de kaller «motstanderne av strømløsninger». De hevder at vi gjør oss irrelevante. Det er et interessant perspektiv – fra en lobbyorganisasjon som hvert år får over ti millioner kroner fra Statnett og Statkraft, to statseide selskaper, for å drive kampanje for mer kraftutbygging. Når du må bruke den type penger på å tie ut kritikk, da er det sjelden fordi kritikken er ubegrunnet. Snarere tvert imot. Du kan lese vårt tilsvar i dette intervjuet hos Nettavisen.
Det er fristende å si at Fornybar Norge ikke skal kaste stein i glassheis, etter energiminster Terje Aaslands siste standupshow for åpen scene i forrige uke. Men det er faktisk mer alvorlig enn som så. Fornybar Norge forsøker ikke bare å fremme sine synspunkt – de forsøker å definere hva som skal være tillatt å mene. Og de forsøker å skape et inntrykk av at de som stiller spørsmål ved tempoutbygging av vindkraft, utgjør en marginalisert minoritet. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten.
Manipulativ språkbruk forkledd som fakta
I sin nyeste «kartlegging» av partienes syn på energipolitikk, stiller Fornybar Norge fem vagt formulerte spørsmål om «fornybar energi», inkludert vår verdensledende vannkraft. Når svarene er innhentet, tolkes de plutselig som støtte til vindkraft, og brukes til å fremme et helt annet budskap enn spørsmålene faktisk spurte om.
Dette er ikke fag, det er ikke nøytral kartlegging – det er narrativbygging. Det er kommunikasjon styrt av økonomiske interesser, og det er dessverre blitt normalen.
Norge er verdensledende – og skal likevel presses videre
Norge har allerede én av verdens høyeste andeler fornybar kraft. Vi ligger langt foran EU, USA, Kina, India og det meste av verden. Likevel er ønsket å rasere enda mer natur, fordi det passer det kommersielle vindkraftregimet å påstå at vi «ligger etter».
Det er som om Brasil skulle brent ned mer regnskogen for å fremstå som klimanøytrale. Det henger ikke sammen. Norge er allerede i tet – og vi kan bidra til å holde oss der med tiltak som:
energieffektivisering i bygg og industri
oppgradering av eksisterende vannkraft
lokal solenergi på bygg og fjernvarme
og på litt sikt: en ærlig og faktabasert tilnærming til kjernekraft.
Dette er tiltak som Motvind Norge sier ja til – men det nevner ikke Fornybar Norge. Det passer ikke deres virkelighetsbilde.
Et land fullt av kraft – som ikke kommer frem
Vi har ikke kraftunderskudd i Norge. Vi har nettproblemer. Vi har kraftverk som ikke får levert strømmen sin til industrien fordi flaskehalser og underdimensjonert infrastruktur stanser flyten. Da hjelper det lite med mer produksjon – det er som å fylle vann i en slange med knute på midten. Om du fyller på med mer kraft, vil det fortsatt ikke komme frem til fabrikken.
Men dette er det tyst om i Fornybar Norges fortelling. Å satse på nettutbygging, energisparing og smartere forbruk gir nemlig ikke like høy avkastning for kraftutbyggerne og medlemmene i lobbyorganisasjonen.
Hjemme-alene-fest uten voksne
Det som nå skjer i norsk energipolitikk minner stadig mer om en hjemme-alene-fest. Foreldrene (fagkunnskap, langsiktig styring og naturhensyn) er bortreist for helgen, og igjen står politikerne og danser med lobbyistene rundt konfettikanonene. Det ropes «Mer kraft! Fortere!» mens naturen graves bort og strømregningene for folk flest øker.
Elektrifisering av sokkelen med strøm fra land, raseringen av Finnmark for å gi strøm til Melkøya, og forslaget om å gjøre vindturbiner til turistattraksjoner med glassheis – dette er ikke lenger politikk. Det er virkelighetsflukt. Og når Motvind Norge sier «vent litt nå», blir vi kalt «kjipe». Akkurat som en voksen som trekker ut stikkontakten på fest når anlegget spiller for høyt.
Det handler ikke om å være mot – det handler om å ville bedre
Fornybar Norge fremstiller det som om vi i Motvind Norge sier nei til alt. I realiteten sier vi nei til de planene som ikke henger på greip – og ja til en rekke tiltak som kan gi oss både nok kraft og bevart natur. Dette har vi dokumentert i detalj et eget nettsted, energiognatur.no. Det er mulig Fornybar Norge burde ta seg en tur dit.
I stedet kaller de oss irrelevante. Det er i så fall en merkelig form for irrelevans, når vi har nesten 24.000 medlemmer, hundrevis av aktive fagfolk og frivillige, lokalgrupper over hele landet og bred støtte fra befolkningen. Kun 1 av 4 sier ja til vindkraft nå, og det blir stadig færre.
Så hvem er det egentlig som er ute av takt?
Motvind Norge er folket. Vi ser hva som skjer i fjellet, i fjorden, på myra og i kommunene. Og vi ser hvordan politikken er i ferd med å miste bakkekontakten. Kanskje det er på tide at Fornybar Norge spør seg selv om hvem det er som egentlig er i ferd med å gjøre seg irrelevant?
