Valg 2025
MOTVIND NORGE
Slik vurderer vi partiene i vindkraft- natur- og energipolitikken
Som organisasjon er Motvind Norge partipolitisk uavhengige. Det som samler oss, nærmere 24.000 medlemmer, er en felles interesse for å ta vare på mest mulig av det vi har igjen av verdifull og tilnærmet urørt natur. For oss betyr det blant annet at vi sier tydelig nei til nye vindkraftverk. Vi viser også til rapporten Energipolitikk på naturens premisser, fordi energiproduksjon alltid får konsekvenser i naturen.
Motvind Norge både anerkjenner og respekterer at du som velger ser til mange politikkområder før du gjør ditt partivalg. Vi mener hensynet til forsvarlig bruk av naturen bør inngå i vurderingen. Vi gir ikke stemmeanbefalinger, men oppfordrer alle til å ta et opplyst valg, og tenke nøye gjennom hvor partiene står når det gjelder vindkraft, natur og energipolitikk. Det er derfor vi har laget denne oversikten, der vi vurderer hvor godt vi mener partiene scorer på vindkraft- natur- og energipolitikk. Godt valg!
Trykk på ønsket parti over for å se hvordan partiet stiller seg på ulike områder. Velg ditt valgdistrikt under for å lære mer om parti og kandidater der du bor.
Om andre partier:
Pasientfokus har en representant på Stortinget, Irene Ojala, og partiet stiller kun til valg i Finnmark. De er negative til vindkraftutbygging. Se omtale av partiet på Finnmark-sidene i valgguiden.
Om andre partier:
Pasientfokus har en representant på Stortinget, Irene Ojala, og partiet stiller kun til valg i Finnmark. De er negative til vindkraftutbygging. Se omtale av partiet på Finnmark-sidene i valgguiden.
Om guiden: Partienes politikk er sammenlignet med det vi i Motvind Norge jobber for - en bærekraftig areal og energipolitikk - uten vindkraftutbygging. Det er tatt utgangspunkt i partienes valgprogram for perioden 2025-2029. Men stemmegivning i inneværende stortingsperiode, prioriteringer i budsjetter og uttaler fra partilederen og energipolitiske talspersoner er også tatt hensyn til i en samlet vurdering. Denne samlede vurderingen er ingen eksakt vitenskap, og inneholder avvegninger som noen sikkert mener burde blitt gjort annerledes. Noen politikkområder påvirker også andre - for eksempel så vil Fornybardirektivets 2023-versjon, som enkelte partier ønsker å innføre, også svekke naturens juridiske rettsvern. Områdene "Vindkraft", "Natur" og "Energi" er vektet like tungt i oversikten.
Industri- og Næringspartiet (INP) - INP profilerer seg som en sterk motstander av vindkraft - både på land og til havs, og ønsker å stanse all videre utbygging. De begrunner dette med at det utgjør et omfattende og irreversibelt naturtap, utslipp i produksjonen og ustabil energitilførsel. De mener havvind har “en mørk bakside” ved å ofre store havområder og true fugleliv og fisk, samt fortrenge eksisterende næringer. Etter at de gjorde et sterkt kommunevalg i 2023, var INP sentrale i å sikre nei til vindkraft i mange kommuner. Link til partiprogram (pdf).
Generasjonspartiet - Generasjonspartiet er et nytt parti ledet av Gyda Oddekalv, og de har inntatt en klar anti-vindkraft-profil. Partiet ønsker at Norge tar kontroll over egen kraft og sier tvert nei til både utenlandskabler og vindindustri som de mener raserer norsk natur. De vil verne norsk natur mot vindturbiner både på land og til havs, og heller satse på andre energiløsninger.. Link til partiprogram (pdf).
Konservativt- Konservativt omtaler seg selv som et verdikonservativt parti. De sier nei til vindkraft på land og til havs, og ønsker heller å oppgrade vannkraftverk. De vil nasjonalisere vannkraften og innføre makspris på strøm. Link til partiprogrammet (pdf).
Norgesdemokratene - Norgesdemokratene definerer seg selv som et nasjonalkonservativt parti, som er mot et flerkulturelt samfunn. Partiet går klart imot både landbasert og havbasert vindkraft, og beskriver utbyggingene som ødeleggende for norsk natur, ineffektive som kraftkilde og drevet fram av subsidier og internasjonale interesser snarere enn nasjonale behov. Partiet ønsker full nasjonal kontroll over norsk energi. Link til partiprogrammet (pdf).
Pensjonistpartiet - Pensjonistpartiet sier nei til vindkraft på land og til havs og trekker heller frem solenergi og kjernekraft som satsingsområder. De vil si opp ACER-avtalen, sier nei til nye utenlandskabler, men vil styrke kraftnettet i Norden. I Fosen-saken krevde de stans av vindkraftverkene. Link til partiprogrammet (pdf).
VI-partiet (Velferds og Innovasjonspartiet) - VI-partiet het tidligere Helsepartiet og består i stor grad av tidligere INP-ere. Partiet vil forby utbygging av vindkraft - både på land og til havs. Partiet vil heller satse på gasskraft og kjernekraft. De vil stoppe elektrifisering av petroleumsinnstallasjoner, inkludert Melkøya, og ønsker å si opp ACER-samarbeidet. Link til partiprogrammet (nettside).
Partiet DNI - DNI er ledet av tidligere INP-partileder Owe Ingemann Waltherzøe, og beskriver seg som et sentrumsorientert parti. Partiet DNI er helt klare på sin motstand mot vindkraft på land og havet. DNI beskriver seg selv som et parti som vil forsvare natur og miljø mot de store ødeleggende utbyggingene vindkraftverk påfører naturen og det marine biologiske mangfoldet på havet og i strandsonen. De uttaler at bekjempelse av vindkraft med et sterkt energipolitisk engasjement er en av sine hovedsaker. Link til partiprogrammet (nettside).
Fred og Rettferdighet - FOR - Fred og Rettferdighet (FOR) er et nytt venstresideparti som har særlig fokus på utenrikspolitikken, der de ønsker et uavhengig Palestina og stans i støtten til Ukraina. FOR mener naturinngrepene og miljøskadene ved dagens vindkraftteknologi er så store at nye vindkraftanlegg ikke må bygges verken i hav eller på land. Link til partiprogrammet (pdf).
Partiet Sentrum - Partiet Sentrum ønsker å øke krafteksporten til utlandet gjennom økt utbygging av landbasert vindkraft og storstilt satsing på havvind, samt nye utenlandskabler. De sier at denne vindkraftutbyggingen må unngå sårbar natur og inngrepsfrie områder. Partiet vil redusere den kommunale vetoretten mot vindkraft til en "medbestemmelsesrett". Oppsummert så er Partiet Sentrum klart positive til vindkraft. Link til partiprogrammet (pdf).
Om guiden: Partienes politikk er sammenlignet med det vi i Motvind Norge jobber for - en bærekraftig areal og energipolitikk - uten vindkraftutbygging. Det er tatt utgangspunkt i partienes valgprogram for perioden 2025-2029. Stemmegivning i inneværende stortingsperiode, prioriteringer i budsjetter og uttalelser fra partileder og energipolitiske talspersoner er også tatt hensyn til i en samlet vurdering. Noen områder påvirker også andre - for eksempel så vil holdninger til Fornybardirektivets 2023-versjon, som enkelte partier ønsker å innføre, svekke naturens juridiske rettsvern - og gi utslag i valgguiden vår deretter. Områdene "Vindkraft", "Natur" og "Energi" er vektet like tungt i oversikten.
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
Oppsummering av Rødt sin vindkraftpolitikk:
Landvind: Rødt har inntatt et av de aller tydeligste anti-vindkraft-standpunktene. Partiet har vedtatt nei til all ny vindkraft på land – et standpunkt de har gjentatt på to landsmøter på rad. Rødts arbeidsprogram for 2025–2029 slår fast: “Si nei til vindkraft på land, i fjæra til havs.” – med andre ord avvises både landvind og vindturbiner nær kysten kategorisk. Rødt begrunner dette med hensynet til naturmangfold, reindrift og lokale rettigheter. De peker på at vindutbygging har beslaglagt store urørte arealer og utgjør “den sterkest voksende trusselen” mot reindrift i samiske områder. Derfor vil Rødt stanse vindkraftutbygging i reinbeiteområder, også der det allerede er gitt konsesjon.
Rødt har også markert seg mot enkeltprosjekter som Fosen-utbyggingen og Davvi-vindpark i Finnmark, og støttet aksjonister og reindriftens sak der. Så Rødt sier konsekvent nei til vindturbiner på norsk landjord– dette er i tråd med deres profil som naturvern- og distriktsparti på dette området.
Havvind: I Rødts program står det at partiet sier nei til vindkraft “til havs” også. De er skeptiske til at enorme havvindinstallasjoner skal industrialisere havområdene og mener naturkostnadene ikke forsvarer gevinsten. Rødt-politikere har argumentert for at “vi kan ikke redde klimaet ved å ødelegge naturen”, og denne logikken bruker de både på land og sjø. Rødt har dermed landsmøtevedtak på nei til utbygging av ny vindkraft i Norge, både på land og til havs. Men offisielt er linjen at Rødt vil stoppe de planlagte havvindprosjektene inntil man eventuelt har grundige miljøsvar og offentlig kontroll. Rødt ønsker også å “reversere de mest naturfiendtlige” vindkraftanleggene som allerede er bygget, hvis mulig.
Oppsummert: Rødt er eneste parti som sier et klart NEI til vindkraft – både landvind og havvind.
Linker: Rødt sitt partiprogram (pdf)
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
1* Vil satse stort på havvind, brukte budsjettforhandlingene med regjeringen til å få gjennomslag for 35 milliarder i subsidier. Setter noen miljøkrav.
2* Ønsker stor satsing. Har forhandlet inn mer midler til energieffektivisering med regjeringen.
3* Er eneste parti som avviser kjernekraft helt. Vil i hovedsak ha mer strøm fra havvind og solkraft.
4* Vil elektrifisere sokkelen med havvind, sier nei til landstrøm.
Oppsummering av Sosialistisk Venstreparti (SV) sin vindkraftpolitikk:
Landvind: SV har de siste årene beveget seg i retning av et nei til mer storskala vindkraft på land. På SVs landsmøte i 2023/2024 var vindkraft omstridt internt, men resultatet er at partiet sentralt sier nei til utbygging av nye store vindkraftverk i urørt natur. “Det er helt uaktuelt å bygge vindkraft i områder hvor man kan ødelegge naturen,” uttaler SVs Lars Haltbrekken. Partiets programutkast for 2025–2029 formulerer det slik: “SV er imot vindkraft i urørt natur”, og vil si nei til videre utbygging av storskala vindkraft på land. I stedet ønsker SV småskala vindturbiner knyttet til industriområder eller lokalsamfunn (“industrivind”/“nærvind”) der naturinngrepene er mindre.
Det har riktignok vært interne diskusjoner i SV – et mindretall har tatt til orde for å kunne vurdere enkelte prosjekter “der det er lokalt ønske og stort behov for kraft til lokal industri”. Men per 2025 er hovedlinjen krystallklar: SV sier nei til vindkraft på land i tradisjonell forstand. Tiden for store vindkraftanlegg i naturen er forbi, sier SV.
Havvind: SV er derimot positive til havvind, så lenge det bygges ut med strenge miljøkrav og offentlig styring. Partiet ser havvind som en viktig del av det grønne skiftet, både for å kutte utslipp og skape arbeidsplasser, men SV vil prioritere flytende havvind (ut på dypt vann) fremfor vindturbiner nær kysten. De ønsker å unngå konflikter med fiskeri og natur også til havs, og påpeker behovet for mer forskning på miljøeffektene rundt turbiner i sjøen. SV stiller krav om offentlig eierskap – i programmet heter det at vindkraft bør underlegges samme konsesjonskrav og offentlige eierskap som vannkraft. Så selv om SV støtter havvind, vil de ha strengere demokratisk kontroll på utbyggingen. Kort sagt: Ja til havvind, nei til vind i urørt natur på land.
Oppsummert: SV sier nei til vindkraft på land i sårbar natur (kun små anlegg i “grå” områder kan være akseptable), og ja til havvind – SV ser for seg en satsing på flytende havvind med offentlige reguleringer og hensyn til miljøet.
Linker: SV sitt partiprogram (pdf)
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
1* FrP sier at de er prinsipielt mot vindkraftutbygging av hensyn til naturen. De åpner for unntak dersom innbyggerene i en kommune sier ja i en folkeavstemming.
2* FrP avviser alle subsidier til havvind. I prinsippet betyr dette at utbygging ikke vil være mulig.
3* FrP er et av partiene som ønsker utbygging av verna vassdrag
4* FrP har stemt ned ulike forslag som ville prioritert tildeling av kraft etter samfunnsnytte.
5* FrP har programfestet å stanse elektrifiseringen av Melkøya. Imidlertid stemte de mot forslag om karbonfangst og lagring, som også ville stanset elektrifiseringen.
6* FrP avviser elektrifisering av sokkelen, men gjorde unntak for elektrifisering av Wisting-feltet i Barentshavet
Oppsummering av Fremskrittspartiet sin vindkraftpolitikk
Landvind: FrP har beveget seg til et klart nei-standpunkt når det gjelder vindkraft på land. Allerede i 2021 vedtok FrPs landsmøte prinsipielt nei til vindkraft på land, med knapp margin. Partiets program for 2025–2029 sier uttrykkelig: “Vi sier prinsipielt nei til vindkraftutbygging på land”. Det eneste unntaket FrP åpner for, er dersom det avholdes en folkeavstemning i den aktuelle kommunen og flertallet sier ja. FrP framhever vannkraft som alternativet de heller vil satse på – vannkraftverk kan oppgraderes og gi mer strøm uten de store naturinngrepene vindturbiner medfører. Partiet beskriver vindkraftutbygging på fjell og kyst som “betydelige arealinngrep og store naturødeleggelser”, og vil derfor heller bygge ut mer vannkraft enn vindkraft på land.
I programmet poengterer de at eventuelle vindturbiner kun kan komme på “grå arealer”, altså allerede utbygde næringsområder eller gårdsbruk, og ikke skal føre til vesentlig nye naturinngrep eller støy/visuell forurensing. Men hovedlinjen er tydelig: FrP sier nei til vindkraft på land med mindre folket lokalt uttrykkelig ønsker det i en folkeavstemning. De fikk også gjennomslag for at all planlegging av vindkraft nå skal skje etter plan- og bygningsloven, slik at kommunene har styring med prosessen.
Havvind: Når det gjelder havvind, er FrP mer åpen, men også her inntar de en kritisk og planorientert holdning. Partiet ønsker å “utarbeide en helhetlig plan/prosess for vindkraftutbygging til havs” før noe bygges ut stykkevis og delt. De er opptatt av at også havvind må reguleres strengt: konsesjoner til havs må sees i sammenheng, og FrP vil stille krav om finansielle garantier for nedmontering av anleggene før de bygges. Videre vil FrP fjerne alle subsidier til vindkraftutbygging – de mener vindindustrien ikke skal få statsstøtte. FrP har også markert seg mot spesifikke havvind-prosjekter der de mener kostnaden er for høy eller gevinsten usikker. For eksempel har FrP kritisert elektrifisering av oljeplattformer med havvind som “sløseri”, og programfestet “nei til elektrifisering av sokkelen med kraft fra land eller havvind”. Likevel sier ikke FrP et blankt nei til all havvind: de anerkjenner at offshore vind kan bygges dersom det er lønnsomt og godt planlagt uten subsidier. Summen av FrPs politikk er altså skeptisk, men åpen for havvind i fremtiden – underlagt helhetlig planlegging og uten økonomisk støtte fra staten.
Oppsummert: FrP sier et tydelig nei til nye vindkraftverk på land (med folkeavstemning som eneste mulighet). Havvind er de avmålte til – de krever en nøye plan og ingen subsidier, men utelukker ikke havvind dersom det kan skje på markedsmessige vilkår og uten å gå utover norsk kraftbalanse.
Linker: FrP sitt partiprogram (pdf)
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
1* Vedtok på sist landsmøte at subsidiene til havvind skal kuttes.
2* KrF stemte for Fornybardirektivet (2018-versjon). Uavklart hvordan de stiller seg til 2023-versjonen av Fornybardirektivet og resten av 4. energimarkedspakke.
3* Er positiv til energieffektivisering, men det har vert lavt prioritert i partiets alternative budsjetter.
4* KrF ønsker fortgang i utbygging av kjernekraft. Er for et bredt utvalg av energiproduksjon.
5* KrF stemte for alle forslag som ville reversert elektrifiseringen av Melkøya, etter tydelige vedtak på landsmøtet.
Oppsummering av Kristlig Folkeparti (KrF) sin vindkraftpolitikk
Landvind: KrF inntar et slags mellomstandpunkt. Partiet anerkjenner behovet for fornybar energi, men er bekymret for naturinngrepene vindkraft medfører. KrF ønsker å stramme inn hvor man kan få bygge vindkraft på land. I sitt program vektlegger KrF bevaring av skaperverket (naturvern) og lokaldemokrati. Derfor har KrF støttet kommunal vetorett og ment at utbygging ikke bør skje i verneverdige områder eller viktige friluftsområder. Samtidig sier ikke KrF et absolutt nei – de åpner for vindturbiner i mer moderat skala eller i allerede pregete områder, for eksempel ved industri. Men signaleffekten fra KrF er at Norge først og fremst bør satse på kjernekraft samt andre fornybare kilder (som vannkraft, bioenergi, solenergi) og energieffektivisering, før man ruller ut vindturbiner overalt. Så KrF sier “tja”: de er skeptiske til mer landvind med dagens konfliktnivå.
Havvind: KrF sier ja til havvind, men vedtok på sist landsmøte at havvindprosjekter ikke skal få subsidier, noe som gjør utbygging urealistisk med dagens kostnadsnivå. KrF ser havvind som et viktig bidrag til det grønne skiftet som i mindre grad konflikterer med naturverdier enn landvind gjør. KrF vil “ha havvind” og legge til rette for utvikling av flytende havvind-teknologi hvor Norge kan bidra internasjonalt. Samtidig fremhever de at også til havs må man ta hensyn – eksempelvis ift. viktige fiskefelt og fugletrekk. KrF var i regjering 2018–2021 da de første områdene for havvind ble utpekt, og partiet støttet dette. De har siden ment at utbyggingstakten må balanseres med hensyn til naturmangfold. Men i hovedsak ser KrF positivt på havvind som et “todelt gode” – det gir både ren energi og nye arbeidsplasser i leverandørindustrien, noe som harmonerer med KrFs ønske om å ta vare på både skaperverket og skape trygge arbeidsplasser.
Oppsummert: KrF sier ja til havvind uten subsidier, men er restriktive når det gjelder hvor vindkraft på land skal få bygges (de vil altså begrense landvind til egnede steder).
Linker: KrF sitt partiprogram (pdf)
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
1* MDG svekket formuleringene i partiprogrammet om å si nei til vindkraft i naturen på årsmøtet i 2025.
2* MDG ønsker massiv satsing på subsidert havvind.
3* Ikke gitt full score fordi de er en pådriver for Fornybardirektivet som svekker naturens rettigheter i møte med vindkraftprosjekter.
4* Har foreslått 3,2 mrd i året til energieffektivisering og sol på tak, mest av alle partier.
Oppsummering av Miljøpartiet de Grønne (MDG) sin vindkraftpolitikk
Landvind: MDG befinner seg i en spagat: De ønsker mye fornybar energi, men de er også opptatt av å ta vare på natur. MDG har derfor et mer forbeholdent syn på landvind enn man kanskje skulle tro. De vil være restriktive med vindkraftutbygging på land, spesielt i urørt natur. Partiet har programfestet at naturhensyn skal veie tungt – faktisk gikk MDG til valg i 2021 på et moratorium (midlertidig stopp) for vindkraft i uberørt natur, inntil bedre konsesjonsprosesser og lokale fordeler var på plass. Etter Fosen-konflikten har MDG ytterligere understreket at urfolks rettigheter og naturverdier må respekteres før man vurderer nye landvindverk. Samtidig er MDG klar på at klimakrisen haster, så de utelukker ikke vind på land helt. De støtter småskala vindkraft i allerede utbygde områder (“nærvind” i byer, industriområder osv.), og oppgradering av eldre vindparker fremfor nye i uberørt natur. MDG lokalt har ofte frontet motstand mot enkeltprosjekter i sårbare områder (f.eks. har MDG-politikere stått sammen med Motvind Norge på Haramsøya og andre steder). I sum sier MDG ja, men til vindkraft på land: kun der det kan forenes med vern av naturmangfoldet.
Havvind: MDG vil satse stort på vindkraft til havs. De ser enorme muligheter i havvind fordi det kan gi mye ren energi uten inngrep i fastlandet. MDGs stortingsprogram går inn for å bygge ut havvind raskt, spesielt flytende havvind langt til havs som kan eksportere strøm og brukes til å lage grønt hydrogen. MDG argumenterer for at Norge bør ta en lederrolle internasjonalt på havvindteknologi. Samtidig krever de solide miljøstudier: MDG var blant dem som tok til orde for at Havforskningsinstituttet måtte få midler til å forske på miljøeffekter før man fyller kysten med turbiner. Partiet vil unngå at havvind plasseres slik at det forstyrrer viktige økosystem under vann eller fugl i lufta. De har også påpekt at alt liv i havet må ivaretas – f.eks. ga MDG politisk støtte til strengere miljøkrav i Utsira Nord-områdene. Men i det store bildet: MDG ønsker at mye av den nye kraften Norge trenger, skal komme fra havvind, heller enn vind i sårbar natur på land.
Oppsummert: MDG sier ja til havvind (stor satsing) og ja til noe landvind, men da under strenge restriksjoner. De vil prioritere havvind fremfor vind i norsk villmark, for å kutte utslipp uten å tape naturverdier
Linker: MDG sitt partiprogram (pdf)
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
1* Senterpartiet har ikke oppdatert sin vindkraftpolitikk siden 2021, da de var med på å få gjennomslag for kommunal vetorett mot vindkraftutbygging. Formuleringene i partiprogramet utelukker ikke vindkraftutbygging, men det tas forbehold om at kommunen sier ja og at naturverdiene ikke er for store.
2* Har foreslått å skrote/utsette all satsing på havvind, for å heller bruke subsidiepengene på forsvar og beredskap.
Oppsummering av Senterpartiet sin vindkraftpolitikk
Landvind: Senterpartiet har inntatt en noe restriktiv holdning til vindkraft på land. Partiet fikk gjennomslag i regjering for at kommunene har vetorett mot nye vindkraftanlegg på land, og dette er i tråd med Sp’s programfestede politikk. Sp vil at ingen vindkraftutbygging skal skje uten lokal tilslutning; kommunene skal kunne “dra i håndbrekket” hvis de ikke ønsker prosjektet. “Vindkraft i urørt natur” er noe Sp er skeptisk til – partiet vil i stedet prioritere andre energikilder og heller øke produksjonen i allerede utbygde områder. Deres program for 2025–2029 slår blant annet fast at man skal videreføre kommunal vetorett, sikre sameksistens med natur og andre næringer, og øke vind- og solkraft på allerede eksisterende næringsområder og “grå” arealer.
Sp åpner med andre ord for småskala vindkraft i tilknytning til industri eller gårdsbruk, men er skeptiske til store vindkraftutbygginger i uberørt natur. Som Sp-politikeren Gro-Anita Mykjåland (fra programkomiteen) uttalte, vindkraftverk hører ikke hjemme i Norges siste inngrepsfrie områder.
Havvind: Når det gjelder havvind, er Sp mer positiv, men med viktig forbehold: Utbygging til havs må skje i god sameksistens med fiskeri, sjøsamiske næringer og miljøhensyn. Senterpartiets program støtter forsvarlig havvindutbygging og ønsker strenge krav for å unngå konflikt med andre havnæringer. Partiet har tidligere vært lunkne til deler av havvindsatsingen dersom den drives fram for raskt – Sp var blant annet skeptisk til elektrifisering av Melkøya LNG-anlegget med havvind uten at det var sikret nok kraft i Finnmark. Men i stort er Sp med på en moderat havvindplan: de stemte for å åpne områder for havvind i Sør-Norge (f.eks. Sørlige Nordsjø II), og programmet deres nevner behovet for nasjonal plan for havvind og å “sikre god sameksistens” når havvind bygges ut. Sp ønsker altså havvind, men under forutsetning av at det ikke går på bekostning av fisk, miljø eller lokalsamfunn langs kysten. Partiet foreslo våren 2025 at havvindsatsingen burde utsettes, for å heller bruke subsidiemidlene på forsvar og beredskap.
Oppsummert: Senterpartiet sier tja til landvind i praksis (de vil la lokale nei stoppe alle nye prosjekter), og ja til havvind i prinsippet – men veldig “kontrollert og skånsomt”, og bare der det ikke skader andre interesser.
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
1* Venstre ønsker utbygging av vindkraft og gode rammevilkår for vindkraftbransjen, men fastholder at det også må tas hensyn til naturverdier, dyreliv og samiske interesser.
2* Venstre har uttalt at kommunenes vetorett mot vindkraft skal bevares. De oppnår alikevel ikke full score, siden ungdomspartiet Unge Venstre aktivt ønsker å fjerne vetoretten, noe som på sikt kan påvirke hvor moderpartiet står i spørsmålet.
3* Venstre ønsker massiv satsing på subsidert havvind.
4* Venstre stemmer i hovedsak for å sikre naturens rettsvern. Men partiets sterke iver for å innføre Fornybardirektivet som vil svekke naturens rettsvern, gjør at de ikke oppnår høyere score enn "middels" på dette punktet.
5* Venstre er en svært sterk pådriver for innføring av samtlige versjoner av Fornybardirektivet og hele 4. markedspakke.
6* Venstre kuttet i energieffektivisering i regjering. Selv om de i opposisjon har vært mer positive til energieffektivisering, inkludert å foreslå økte rammer til Enova, så har hovedvekten av denne satsingen vært på nye "grønne" industriprosjekter og ikke tiltak for å kutte strømforbruket i husholdninger og industri.
7* Har programfestet å reversere Melkøya, men sviktet i saken og stemte i mot dette på Stortinget.
Oppsummering av Venstre sin vindkraftpolitikk
Landvind: Venstre er for mer vindkraft, men med sterke forbehold om naturhensyn. Partiet sier ja til vindkraft på land der det kan bygges “uten store naturødeleggelser”. Venstre erkjenner behovet for mer grønn kraft, men presiserer at utbygging “må ta hensyn til naturen”. I praksis betyr det at Venstre kun vil ha vindturbiner i områder hvor naturverdiene ikke er unike – for eksempel industrielle områder, allerede utbygde arealer eller eventuelt etter “grundige miljøvurderinger”. (Dette standpunktet er Motvind Norge skeptisk til!)
Partiet var en del av Solberg-regjeringen som i 2019 fikk stor motbør for mange vindkonsesjoner, og Venstre har siden justert kursen: Nå legger de vekt på lokal medvirkning og strengere konsesjonskrav knyttet til miljø. Samtidig er Venstre et miljøparti som vil kutte klimagassutslipp – de støtter vindkraft som klimatiltak når det gjøres riktig. Dermed kan man si at Venstre sier “tja” til vindkraft på land: Ja i prinsippet, men kun hvis det kan skje uten å forringe verdifull natur eller friluftsområder.
Havvind: Venstre er positive til havvind og ønsker en offensiv satsing offshore. De ser havvind som en viktig del av løsningen for det grønne skiftet, og partiet har jobbet for å sette klare miljørammer slik at havvindutbygging kan skyte fart. Venstre var blant de første til å foreslå å konsekvensutrede nye havvind-områder.
I Stortinget har Venstre støttet tildeling av konsesjoner både for bunnfast havvind (f.eks. Sørlige Nordsjø II) og flytende havvind (Utsira Nord). Samtidig har partiet vært opptatt av natur: Venstre ønsket i 2022 å utsette åpning av nye vindområder i Barentshavet (Nord-Norge) til mer kunnskap forelå, av hensyn til fugleliv og fiskeri. Likevel stemte Venstre våren 2025 for å åpne områdene i Finnmark for storstilt vindkraft for å elektrifisere Melkøya, noe som utløste protest fra naturvernere som kalte det “et svik mot miljøet”. Dette illustrerer spagaten Venstre kan havne i: de ønsker både å verne natur og å bygge ren energi. Kort oppsummert støtter Venstre både land- og havvind, men de krever strenge naturhensyn og planlegging i begge tilfeller.
Oppsummert: Venstre sier ja til vindkraft på land der det ikke går ut over sårbar natur, og ja til havvind generelt. De står på at naturverdiene må ivaretas i alle vindprosjekter, noe som gjør at Venstre ofte vil begrense hvor vindkraft kan bygges selv om de støtter teknologien.
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
1* Har lovet å bevare vetoretten, men har samtidig indikert at de vil stramme inn ovenfor kommunene dersom de fortsetter å si nei til vindkraft.
2* Satser stort på havvind, men har noen begrensninger på subsidienivået.
3* Arbeiderpartiet ønsker innføring av Fornybardirektivet (2023-versjon). Har lovet etter påtrykk fra LO at resten av 4. energimarkedspakke ikke skal innføres neste Stortingsperiode.
4* Støtter per dags dato ikke nye utenlandskabler. Landsmøtet vedtok at det ikke bør bygges nye kabler til Danmark. Uttalelser fra energiministeren har imidlertid åpnet for nye kabler.
Oppsummering av Arbeiderpartiet sin vindkraftpolitikk
Landvind: Ap åpner for mer vindkraft på land, men mener det kan skje forsvarlig og i forståelse med lokalsamfunn. Aps nye program slår fast at Norge trenger mer fornybar kraft og at «vindkraft på land» vil være nødvendig for å sikre kraftoverskudd og industriutvikling, gitt at utbyggingen skjer skånsomt og med lokal aksept. (Dette er Motvind Norge sterkt uenig i.)
Ap-nestleder Tonje Brenna har etterlyst et “stemningsskifte” slik at flere kommuner sier ja til vindkraft, og partiet foreslår å øke den økonomiske kompensasjonen til vertskommunene for å oppnå lokal støtte. Som Ap-representant Mani Hussaini sier, ga den nye regjeringen kommunene vetorett for å gi vindkraft «folkelig forankring», og lokalsamfunnet må få både medbestemmelse og økonomiske ringvirkninger dersom vindkraftprosjekter igangsettes. Samtidig henger Ap fast i oppfatningen om at Norge vil trenge mye mer kraft framover – og at mye av dette må komme fra vindkraft, særlig i allerede utbygde “grå” områder hvor naturen allerede er påvirket.
Havvind: Ap er en sterk pådriver for en storsatsing på havvind. Programmet deres lover å lyse ut inntil 50 GW havvind innen 2050, og Ap omtaler havvind som “den største nasjonale energi- og industrisatsingen i nyere tid”, også for Nord-Norge. Havvindutbygging skal skje raskt – Ap vil ha regelmessige konsesjonsrunder og legge til rette for langsiktige kraftavtaler til industrien. De legger også vekt på at norsk leverandørindustri skal få en ledende posisjon innen flytende havvindteknologi. Ap ønsker med andre ord å “prioritere havvind”.
Oppsummert: Ap sier ja til mer vindkraft både på land og til havs.
Vindkraftpolitikk
Naturpolitikk
Energipolitikk
1* Selv om Høyre ikke eksplisitt har uttalt at kommunenes myndighet i vindkraftsaker skal fjernes, så uttalte partileder Erna Solberg i et intervju med Motvind Norge at "vetoretten mot vindkraft ikke eksisterer". Støtter at kommunene skal bli pålagt å gjennomføre planprosesser for vindkraft.
Oppsummering av Høyre sin vindkraftpolitikk
Landvind: Høyre støtter vindkraft som del av en fornybarsatsing, men legger vekt på økonomisk lønnsomhet, naturhensyn og lokal aksept. Ifølge Høyres program skal Norge forbli en ledende energinasjon ved å satse på lønnsomme, fornybare prosjekter, og partiet anser vindkraft på land som et av de rimeligste og raskeste tiltakene for å øke kraftproduksjonen. (Dette er Motvind Norge sterkt uenig i.)
"Vind på land i Norge er blant de billigste kraftkildene i verden. Det kan bygges raskt,” sier Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup, men understreker at det forutsetter lokal tilslutning og "skånsom utbygging". Høyre mener som AP at mangel på kraft vil bli et stort problem framover, og Astrup påpeker at “gitt lokal aksept, vil mer vindkraft på land være et viktig grep for å bidra til lavere strømpriser” for folk og industri. Samtidig støttet Høyre regjeringens linje med kommunal vetorett, da de mener lokal involvering og kompensasjon er nødvendig for å lykkes med ny landvind. Alt i alt er Høyre positive til vindkraft på land under forutsetning av lokal oppslutning og hensyn til sårbar natur.
Havvind: Høyre er entusiastisk til havvind. De vil “fremme havvind som energikilde” og ser store muligheter i Norges sterke vindressurser offshore. Partiet går inn for forutsigbare konsesjonsrunder til havs, utvikling av et norsk Nordsjønett i samarbeid med andre land, og vurderer å innføre grunnrenteskatt for nye havvindprosjekter. Høyre støtter også offentlige støtteordninger som differansekontrakter (CFD) for å få realisert havvindparkene. De ser havvind som en viktig industriell mulighet for norsk leverandørindustri og en naturlig forlengelse av olje- og gasskompetansen på sokkelen.
Oppsummert: Høyre sier ja til både landvind og havvind. På land er de litt forsiktige i formuleringene, men i praksis positive gitt lokal støtte og lønnsomhet, mens de tydelig fremhever havvind som fremtidens store satsing.
Linker: Høyre sitt partiprogram (pdf)