HVORFOR MOTVIND.ORG?

MOTVIND.ORG er en organisasjon som skal arbeide for å hindre en storstilt nedbygging av Helgelandskysten med vindturbiner.

Helt akutt vil vi kjempe for å hindre planene på Sleneset. 54 øyer og holmer pluss hovedøya skal nedbygges med 75 vindturbiner – til dels av svære dimensjoner. Det skal bygges kilometervis med veifyllinger mellom holmene, og til sammen vil dette anlegget i stor stil degradere naturværdien på Sleneset og have direkte negative konsekvenser for økosystemet.

Etter en hektisk anleggsperiode på 20 måneder, etterlater vindturbinparken et par arbeidsplasser, og et par årlige millioner i inntekter for kommunen.

Konsekvensene står ikke på noen måte i forhold til denne betenkelige ”gevinsten”. MOTVIND.ORG vil arbeide aktivt og målrettet for å informere om konsekvensene av en eventuell utbygging av vindturbinene på Sleneset. Både overfor beslutningsorganene og befolkningen.

 - Ordfører Steinar Joakimsen framstiller vindmølleparken

som et være-eller-ikke-være for samfunnet på Sleneset. Han er varamann i styret til Nord-Norsk Vindkraft AS som søker om utbyggingen, og nestleder i styret til Rødøy-Lurøy Kraftverk AS som eier 10% av aksjene i vindkraftselskapet. "Hadde Joakimsen vært styremedlem i Nord-Norsk Vindkraft, ville han automatisk vært inhabil. Forvaltningsloven sier at medlemmer er det. Varamedlemmer er det ikke", forteller Rådgiver Grete Breimo på juridisk seksjon ved kommunal- og beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland, .

 - Et klart NEI

Planene for Sleneset har fått et klart NEI fra Fylkesrådet i Nordland siden det ikke er utarbeidet noen delplan for fylket. Av Direktoratet for Naturforveltning og Riksantikvaren har Sleneset fått klasse E, noe som betyr at det er i den største konfliktgruppen, med  nasjonale miljømål.

 - Konsekvensene av å legge steinfyllinger mellom 150 holmer og øyer:

Noe som vil endre havstrømmene, endre oppvekstmiljø for småfisk og yngel. Endre hekkemuligheter for en lang rekke fuglearter på rødlista, endre utbredelsen av vånd, som er det viktigste byttedyret for hubro. Sleneset har antakelig verdens største hubro-stamme sett i forhold til område og antall.

 - Kystklima om vinteren er preget av hyppige værskiftninger.

Noe som fører til stor fare for ising på de lange vingene. Det vil i lange perioder være farlig å bevege seg i nærheten av vindturbinene på grunn av iskasting. Spissene roterer med flere hundre km/t hastighet, og en liten temperatursvingning vil få isdannelser til å løsne. Disse har ofte stor vekt, og slynges av gårde med stor kraft over lange avstander. Farlig for folk og fe i stor radius fra tårnene.

 - Konsekvensene av støy og synsinntrykk.

Planleggerne hevder at vindturbinene er så godt som ”lydløse”. Det spørs hva man sammenlikner med. I forhold til et jetfly som tar av: Ja. I forhold til trafikkstøy: Nei. I forhold til negative fysiske og psykiske effekter: Definitivt NEI. Det er gjort en rekke undersøkelser omkring støy fra vindturbiner, og alle er entydige: I en radius på 1,6 km fra en vindturbin, fører støyen til både helseskader og psykiske skader. Lyden har en lav frekvens, og lar seg ikke stanse av bygningskonstruksjoner. Det virker som en brumming i husene døgnet rundt. Som regel verre om natten, siden vindhastigheten i navhøyde øker på grunn av atmosfæriske forhold om natta.

I tillegg til dette vil Sleneset få en usynkron resonanslyd, siden vindturbinene er av forskjellig høyde og størrelse.

Ethvert bilde av vindturbiner ser ut som et stakittgjerde av slanke master med elegante vinger på. Noen blir fascinert av synet, og synes de er pene og elegante. Ethvert bilde av vindturbiner burde vært en filmsnutt – helst med lyd. For 75 vindturbiner med 225 lange vinger i bevegelse blir et helt annet inntrykk enn et stillbilde! I tillegg blinker det i sola, mens lange skygger farer over bakken. Det er som å kikke nedi ei maurtue. Vi har en genetisk arv, enten vi liker det eller ikke: Som jeger er mennesket mest oppmerksom på synsinntrykk av bevegelser. Det tar den største oppmerksomheten vår. Og 75 propeller i bevegelse, mens de blinker i sola, kaster skygger og går i utakt, det er et synsinntrykk som det skal stor sinnsro til, for ikke å bli gæ`ærn av.

Det er få hus på Sleneset som ikke kommer inn i støysonen.

- Konsekvenser for verdireduksjon med hensyn til fastboende og fritidshus.

Det er uten videre klart at de planlagte vindturbinene ganske sikkert vil føre til at Sleneset blir mindre attraktivt som et sted man vil kjøpe en fritidseiendom. Hva som skjer med potensielle selgere av fritidseiendommer, og hva de eventuelt vil tape, vet vi heller ikke. Et annet spørsmål er: Dersom fastboende eller folk med fritidseiendommer får verdien på sine eiendommer redusert, - hvem er da erstatningsansvarlig?

Når folk på Sleneset får denne parken som nærmeste nabo,- hvor mange vil flytte?

 - Alternative utviklingsmuligheter.

Ordføreren har framstilt vindturbinene som et være-eller-ikke-være for Sleneset. Det som er helt sikkert, er at etablering av de planlagte vindturbinene, vil stanse mange andre muligheter for økonomisk utvikling. Vi tenker spesielt på den satsingen på reiseliv som både Staten og Fylket går inn for. Honnørord som ”Økoturisme” og ”Geoturisme” skal gjøre Helgelandskysten til det nye Lofoten. Lokalkultur, natur, miljø og sågar det estetiske ved Helgelandskysten skal være ”reiselivsproduktet” i framtiden. Med andre ord: Et stort potensiale for utvikling av levedyktig næring på Sleneset. Som ikke bare beholder og passer på den unike naturen og miljøet på Sleneset, men faktisk benytte den som næringens viktigste råvare. Bedre miljøvern kan man ikke tenke seg.

 - Med sugerør i Statskassa.

Vindturbinene er helt avhengig av subsidier fra Staten. Det var Hareide som i sin tid i Regjeringen Bondevik foreslo at minst 3 twh skulle produseres med ikke forurensende systemer. Målet er nådd mer enn nok med de vindturbinene som er  igangsatte og de som har fått tillatelse. (3,5 i dag) Her er ordet ”minst” viktig, for vindkraftselskapene har dukket opp som paddehatter. Det er nok med noen vindmålinger, en PC og en kalkulator. Da kan man sette seg ned og lage et regnestykke som viser en bra fortjeneste på naturinngrepet. Men det er tre forutsetninger: At naturinngrepet ikke koster noe, at strømprisen holder seg, og at Staten gir sine subsidier. Vindturbinene er ikke samfunnsøkonomiske, for det er VI som betaler subsidiene. Vindturbinene er ikke naturvennlige, for de raserer både natur og miljø i stor stil. Så lenge ikke naturinngrepene koster noe, er de usikre momentene strømprisen og statens subsidier. Nå har strømprisene heller gått opp enn ned, så det er statstilskuddet alle venter på. Det skal gis som ”grønt sertifikat” til vindturbinen som el-produsent, og garanterer dermed sugerøret i Statskassa.

Dette er det alle planene baserer seg på. Og her må det stor pågang fra ivrige lobbyister til. For de som driver lobby FOR sertifikatene har store ressurser å ta av.

I min tid i Nei til Atomvåpen og Greenpeace, hadde jeg min ukentlige gang i Stortinget for å snakke med representantene om noe jeg ville ha fram. Men for oss her i nord, er det vanskelig å reise til Oslo hver uke for å fremme synspunktene våre.  Men vi stanser ikke med opplysningene om disse emnene

 - Natur og miljø, rasering av arkipelet Sleneset.

 - Manglende lønnsomhet både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk. Vindturbinene balanserer på stram line med hensyn til lønnsomhet.

 - Hindrer andre, viktigere og større muligheter for å utvikle varige arbeidsplasser i reiseliv, fiskeri og tilrettelegging for fritidsboliger.

 - Fører til reduksjon av eksisterende eiendommer, og kanskje fraflytting. Mulig erstatningsansvar ovenfor Kommunen. De vedtok å si ja med stort flertall, og må også ta konsekvensen av det.

Siste scenario:

Nord-Norsk Vindkraft`s kabal med subsidier, gratis naturødeleggelse, markedskrefter, strømpris, drift og vedlikehold går ikke opp. Vindturbinene er konkurs, de par arbeidsplassene med vedlikehold går tapt, inntektene for eiendomsskatt forsvinner og vindmøllene stanser etter hvert som de ruster i stykker. Til slutt står 75 rustne tårn der, mens vingene detter langsomt av.

Hvem skal rydde opp i det?

MOTVIND.ORG tar mål av seg til å lage de utredningene som mangler når det gjelder etablering av vindturbinene på Sleneset. Vi har liten tid, og trenger alle de hjelpere vi kan få i denne saken. Første runde er høringsfristen overfor NVE som er den 3. mars. Dette er høyeste prioritet de nærmeste dagene. Etterpå tar vi det i tur og orden, og til slutt: OMKAMP.

Bjørn Økern